Republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848.

Republikk (fra latin: res publica, «stat», egentlig «offentlig sak»)[1] er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne[2] og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en regjering som utelukker en monark.[3][2] Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvis president. Motsetningen til republikk er monarki hvor statslederen, kalt konge, går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et monarki. Per 2015 benytter 147 av verdens 206 selvstendige stater ordet «republikk» som en del av deres offisielle navn.

Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i deres ideologi og deres sammensetning. I antikken og i middelalderens Europa var mange stater fascinert av den romerske republikk, som viser til styreformen i byen Roma. I tiden før den romerske republikken var det konger og tiden etter keisere. Renessansens politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere som Sallustius og Tacitus, Imidlertid kunne greskinfluerte romerske forfattere som Polybios[4] og Cicero tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greske politeia, noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikke demokratier som Athen, men hadde et demokratisk aspekt.

Republikker ble mer vanlig i Vesten på begynnelsen av 1800-tallet, til sist erstattet helt det eneveldige monarkiet som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og ved folkeavstemning. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofen Montesquieu både demokratier (hvor folket har en andel i styringen) og aristokratiet eller oligarkiet (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.[5]

Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV i den amerikanske konstitusjon «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.»[6] Tilsvarende var Sovjetunionen i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse, Ukraina og Hviterussland, hadde egne seter i Forente nasjoner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet «republikk» har i betydningen «stat der statsoverhodet (presienten) velges for et begrenset tidsrom.» Det er kommet til norsk gjennom franske république av latin respublica eller res publica.[7] Det latinske begrepet har sin opprinnelse i den latinske oversettelsen av det greske ordet πολιτεία, politeia. Det er avledet fra det greske ordet πόλις, polis, «bystaten». Det greske begrepet har flere meninger, fra «borgernes rettigheter» til «en styreform», og i gresk politisk tanke, særlig hos Platon og Aristoteles, sto politeia sentralt. Cicero, blant andre latinske forfattere, oversatte politeia som res publica og det ble igjen oversatt av renessanselærde som «republikk».[8]

Begrepet politeia kan bli oversatt som regjeringsform, styre, eller styresett, og er derfor ikke alltid et ord for et særskilt styresett slik som det moderne ordet republikk er. Et eksempel på mangfoldet i tolkningen av ordet kan bli anskueliggjort ved Platons verk om politikk som har tittelen Politeia. Den latinske tittelen er Res publica, på engelsk er dette verket kjent som The Republic mens den norske tittelen er Staten. I bok III av Aristoteles' bok Πολιτικά, Politikken er han tilsynelatende den første antikke forfatteren som uttalte at begrepet politeia kan bli benyttet for å vise til en mer særskilt form for politeia: «Når borgerne i det store og hele styrer for det offentlige gode, er det kalt ved det navn som er felles for regjeringer (to koinon onoma pasōn tōn politeiōn), regjeringen (politeia)».[9] Også i klassisk latin er begrepet «republikk» benyttet på generelt vis til å referere til et hvilket som helst styresett, eller på særskilt vis for å referere til regjeringer som arbeider for det offentlige gode.

I middelalderens nordlige Italia hadde en rekke bystater en commune (kommune) eller signoria (styre, regjering) basert på regjeringer. I senmiddelalderen begynte skribenter som eksempelvis Giovanni Villani å skrive om disse bystatenes vesen og de forskjellene mellom de ulike formene for styre. Det ble benyttet begreper som libertas populi, «et fritt folk», for å beskrive bystatene. Terminologien endret seg på 1400-tallet ved at antikkens terminologi fikk innpass. For å beskrive bystater uten monark benyttet skribenter som Leonardo Bruni den latinske frasen res publica.[10]

Mens Bruni og Machiavelli benyttet dette begrepet for å beskrive stater i nordlige Italia, som ikke var monarkier, hadde begrepet res publica et sett med beslektete meninger på opprinnelig latin. Begrepet kan bokstavelig bli oversatt som «offentlig sak».[11] Det ble som oftest benyttet av romerske skribenter for å referere til staten og regjeringen, selv i perioden under det romerske keiserriket.[12]

I påfølgende århundrer ble det engelske ordet commonwealth benyttet som en oversettelse av res publica, og dets bruk på engelsk var kompatibelt med hvordan romerne benyttet begrepet res publica. [13] Mest kjent er under Oliver Cromwells protektoratet hvor begrepet commonwealth var det mest vanligste begrepet for alle stater uten monark, men ordet republic var også i bruk.[14] Merk at på norsk oversettes commonwealth gjerne som "samveldet", eksemepelvis Commonwealth of Nations = Samveldet av nasjoner.

I dag har begrepet «republikk» vanligvis betydningen av et system for styresett som får sin makt fra folket ved valg framfor på annet grunnlag, eksempelvis ved arv eller guddommelig rett. Dette har forblitt den primære definisjonen av republikk i de fleste sammenhenger.

Presidenten[rediger | rediger kilde]

Republikker kan ha flere forskjellige måter å være organisert på. De fleste har én president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død). Det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er flere som deler en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang.

En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere.

  • I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når ambassadører overleverer sitt akkreditiv.
  • Presidenten kan ha en funksjon i forhold til å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg.
  • Presidenten kan ha fullmakter i forhold til utenrikspolitikken og forsvaret.
  • Presidenten kan sitte med den utøvende regjeringsmakten.

Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Det kan også være indirekte valg av president, som når parlamentet står for valget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «republikk», Bokmålsordboka
  2. ^ a b «Republic», Merriam-Webster.
  3. ^ «republic», WordNet 3.0 (Dictionary.com)
  4. ^ Everitt, Anthony (2012): The Rise of Rome. New York: Random House. ISBN 9781400066636. s. 125
  5. ^ Montesquieu (1750): Spirit of the Laws, Bk. II, kap. 2–3.
  6. ^ Constitution of the United States.
  7. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge Forlag, s. 1046
  8. ^ Oppslagsord «Politeia» i: Liddell & Scott: Greek-English Lexicon på nettstedet Perseus: «the conditions and rights of the citizen, or citizenship", analogous to the Latin civitas
  9. ^ Aristoteles: Politikken, 1279a. Oversettelse for anledningen
  10. ^ Rubinstein, Nicolai (1993): «Machiavelli and Florentine Republican Experience» i: Machiavelli and Republicanism, Cambridge University Press.
  11. ^ «Republic» i: Horowitz, Maryanne Cline, red. (2005): New Dictionary of the History of Ideas. Bind 5. Detroit: Charles Scribner's Sons, s. 2099
  12. ^ Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): «res, II.K» i: A Latin Dictionary. Oxford: Oxford University Press.
  13. ^ Haakonssen, Knud (1995): «Republicanism» i: Goodin, Robert E. & Pettit, Philip, red.: A Companion to Contemporary Political Philosophy. Cambridge: Blackwell.
  14. ^ Everdell, William R. (2000): The End of Kings: A History of Republics and Republicans (2. utg.), Chicago: University of Chicago Press, s. xxiii.