Hermes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For motehuset, se Hermès
Guden Hermes med khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt), talaria (vingesko) og kērukeion (hermesstav). Attisk rødfigur-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.

Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.[1] I romersk mytologi tilsvarer han Merkur. Hermes er den eneste av olympierne som kommer ned i dødsriket.

Hermes’ symboler (se også Hermes i kunsten) er enten bevingede sko eller en merkurstav enten med vinger, omslynget av slanger eller begge deler. Hermes fremstilles ofte kledd i mantel, hjelmlignende hatt og bevingede sko og bærende på en heroldstav.

Hermes har en lang historie, og han har hatt flere roller. I begynnelsen var Hermes en fruktbarhetsgud, og ble ofte framstilt med fallossymboler. I senere tid fikk han de klassiske kjennetegnene og rollene.

Hermes' roller[rediger | rediger kilde]

Hermes' beskjedne rolle i gudenes hierarki er på ingen måte reflektert i historiene. Han er ofte med i historier, og spiller hovedrollen i flere av dem, sannsynligvis flere enn for eksempel Hera, dronningen av gudene. Hermes har ofte blitt tildelt rollen som en som leder de andre gudene opp i stry, gjerne ved å stjele redskaper fra dem. I motsetning til Loke, er imidlertid ikke grunn til å tvile på Hermes' lojalitet. Hermes har spilt en viktig rolle i flere helter og guders historie, deriblant Dionysos og Persevs.

Samtidig er Hermes langt mer komplisert enn som så. Han omtales av Porfyrios som «representanten for fornuft og tale, som både mestrer og tolker alle ting.»[2] Som guden for veltalenhet, tolkning og fornuft, ble Hermes en viktig gud for demokratiet i Aten, og også for advokater og politikere generelt.

Tyvenes gud[rediger | rediger kilde]

Hermes ble tyvenes gud da han allerede som nyfødt viste seg å ha et talent for det å stjele. Hermes er sønn av Zevs og datteren av titanen Atlas, nymfen Maia, en av pleiadene, de syv nymfene som Zevs senere forvandlet til stjerner.

Hermes ble født i en hule i fjellet Kyllene i Arkadia. Allerede som nyfødt stjal han kyrene til Apollon og fikk dem til å gå baklengs inn i hulen, slik at det skulle se ut til at de hadde gått motsatt vei. I en annen versjon plasserte han sko på dem. Hermes ofret to av kyrne, og brukte innvollene sammen med et skilpaddeskjold til å finne opp lyren. Apollon oppdaget etter hvert at Hermes sto bak tyveriet, men bare ved bruk av sine profetiske evner. Hermes nektet, så Apollon tok ham med til Zevs, som forlangte at Hermes sa hvor kyrene var. Hermes innrømmet det hele, men da Apollon fikk se Hermes' lyre, byttet han bort buskapen for instrumentet.[3] Hermes ble dermed husdyrenes gud, mens Apollon ble musikkens gud.

Hermes ble etter denne historien tyvenes gud, og han har siden hatt en lang liste over ting han har stjålet. Som handelsmennenes og landeveienes gud var det også naturlig for Hermes å også bli tyvenes gud.

Gudenes sendebud[rediger | rediger kilde]

Hermes var gudenes budbringer og de reisendes gud, og han hadde flere attributter assosiert med reising, blant annet sandaler, en bredbremmet reisehatt (petasos) og en kappe. Hans sandaler og hatt var ofte avbildet med vinger, fordi had hadde fått dem av gudene for å reise med vindens hastighet. Som sendebud hadde Hermes ofte bruk for diplomatiske egenskaper, og som gud for veltalenhet og handel hadde han en naturlig fordel.

Mange av oppdragene Hermes ble sendt på var for å hjelpe Zevs i dennes utenomekteskapelige eskapader. Hermes var flink til å forhandle med, smugle ut og ellers få til rett resultat med mennesker til både Zevs' og hans egen vilje.

En mer alvorlig del av Hermes' portefølje var at han var kjent som Psykopompos, «Sjelefrakter». Han hadde som oppdrag å føre menneskenes ånder til Hades. Merkurstaven han også har på mange avbildninger har to slanger som vikler seg inn i hverandre, dette er symboler på jorden og underverdenen.

Søvn og drømmer[rediger | rediger kilde]

Hermes har også vært herre over søvnen, det var han som sendt drømmene til menneskene. Denne rollen ble etter hvert overført til Hypnos (søvn) og hans sønn Morfevs (drøm). Hermes har likevel brukt søvn og drømmer som verktøy. I et av de mest kjente sagnene om Hermes brukte han evnen som søvnbringer da han reddte Io, en av Zevs' mange elskerinner. Hera forvandlet Io til en ku og fikk kjempen Argos, som hadde 100 årvåkne øyne, til å holde øye med kua. Hermes spilte på en sølvfløyte som fikk kjempen og alle dens øyne til å sovne, en etter en. Deretter kappet Hermes hodet av Argos og befridde Io. I følge historien skal Hera ha blitt så sint da hun hørte at Io hadde kommet seg unna at hun tok alle Argos’ øyne og spredte dem ut over påfuglens hale. Påfuglen ble da et symbol på Hera.

Andre roller[rediger | rediger kilde]

Hermafroditos, en sønn/datter av Hermes og Afrodite.

Hermes fikk et stort antall barn. Blant disse er Pan og Hermafroditos. Pan er som oftest regnet som sønn av Hermes, men moren varierer. Hermaforditos er det imidlertid ingen tvil om. Navnet er en sammenslåing av de to gudene Hermes og Afrodite. Hermofraditos var tvekjønnet, originalt gutt, men etter hvert med kvinnelige former. En av historiene forteller at en nymfe forelsket seg i ham og holdt tak i ham helt til de to kroppene ble gjort om til én.[4] Eros er muligens sønn av Hermes og Afrodite, men dette ble aldri bekreftet.

I hellenistisk Egypt ble Hermes Trismegistos en sammenslåing av Hermes og Tot, den egyptiske guden for visdom og skrivekunst. Da Tot ikke hadde noen spesielle trekk utover talegave og skriftens gud som minner om de typiske Hermes-trekkene, viser det at Hermes ble forskjellig tilbedt forskjellige steder. Hermes har også blit knyttet til Anubis i guddomen Hermanubis.

Hermes brukte fra tid til annen magi for å løse situasjoner i mytene.[5] Magien kunne variere mellom enkle formularer til kjærlighetsmagi, særlig med lureri involvert, og det meste imellom. Hermes ble også delvis knyttet til magi i hermetismen, som egentlig var knyttet til Hermes Trismegistos (se over). Hermes' egenskap å kunne lukke og åpne opp forskjellige krukker, blant andre en Ares ble fanget i, var også tillagt ham i stor grad. Via Hermes Trismegistos har ordet «hermetisk» kommet fra Hermes.

Hermes i legender og litteratur[rediger | rediger kilde]

Hermes har spilt en viktig rolle i flere legender, som oftest enten etter eget initiativ eller som Zevs' sendebud.

  • Persevs: Da Persevs ble sendt av Polydektes for å finne Medusa, fikk han låne tøflene til Hermes. Persevs reddet senere Andromeda fra en klippe hun hadde blitt lenket til for å bli spist av et grusomt monster med bruk av Hermes' tøfler.
  • Orfeus: Da Orfeus skulle hente Eurydike fra dødsriket, var Hermes med på både å få Orfeus ned i dødsriket og opp igjen.
  • Odyssevs: Hermes reddet Odyssevs to ganger, både da han ble fanget i syv år av Kalypso, og da han ble forsøkt gjort om til gris av Kirke.
  • Priamos: I Iliaden er Hermes stort sett på grekernes side, men han hjalp Priamos med å hente den døde kroppen til Hektor som Akilles hadde nektet å gi fra seg.
  • Orion: Persevs og Poseidon (og av og til Zevs) skapte Orion da de urinerte på en oksehud.
  • Frixos og Helle: Det var, ifølge Pseudo-Apollodorus og Apollonius Rhodius, Hermes som skapte den gyldne væren som reddet Frixos og Helle fra å bli ofret.[6]
  • Dionysos: Dionysos ble ført vekk fra Heras vrede av Hermes etter Zevs' spesifikke instruks.

I litteraturen har han også dukket opp. I stykket Freden av Aristofanes er Hermes den eneste guden som er tilstede, da de andre har flyttet langt fra Athen og byens mas om krig. Han er også med i stykket Plutos, helt mot slutten, av samme forfatter. Hermes spiller også en liten rolle i Prometevs i lenker av Aiskhylos.

Hermes i kunst og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Hermes, sannsynligvis fra en herma, fra senarkaisk tid i det 5. århundre f.Kr.
Kērukeion, Hermes' stav, også kalt caduceus og merkurstav, med slanger og/eller vinger

Hermes har blitt forskjellig framstilt gjennom antikken, og i hovedsak kan man si at han ble yngre med tiden. I arkaisk tidsperiode ble han vanligvis fremstilt som en voksen mann med skjegg. Ettersom den arkaiske tidsperiode er kjent for sine kouros, er det grunn til å mistenke at han i den tiden ble oppfattet som en voksen mann. Hermes ble ofte framstilt som gjeter eller i reiseklær. Hermes' forhold til det å reise ble også personifisert gjennom herma, det vil si steinblokker med hode, som oftest av Hermes, som markerte når man var halvveis mellom to byer. Hermaene hadde også som funksjon å skremme bort onde ånder for de reisende. Det var ikke uvanlig at hermaene hadde fallos.[7]

I klassisk tid forandret bildet seg totalt. Hermes ble fremstilt som en ung gutt, for det andre var han som oftest naken, med unntak av kjennetegn som bevingede sko eller hjelm. Han ble også i større grad representert som taler eller i gymnasion. Både i arkaisk og klassisk tid var det vanlig å forbinde Hermes med naturen framfor byen, gjerne med nymfer og/eller Pan, Apollon eller Dionysos.[8]

Hermes har siden Renessansen i hovedsak blitt framstilt som ung og skjeggløs.

I moderne sammenheng[rediger | rediger kilde]

Hermes er delvis opphavet til det greske ordet hermeneutikk, studiet av tolkningen av en tekst eller et objekt, det vil si studiet av hvordan mennesker forstår et skriftlige verk avhengig av eget ståsted, avsenders mening og så videre. Dette forsterker Hermes' rolle som ordkunstner.

Som handelsmennenes gud har Hermes lenge vært assosiert med handelsstanden, og hans Kērukeion ble fort et symbol på handel og handelsfolk. Hermes' rolle som budbringer har gjort ham assosiert med diverse budbringerfirmaer i moderne tid.

Hermes har også blitt assosiert med legekunsten, blant annet har han et legemiddelfirma oppkalt etter seg.[9] Dette bygger i all sannsynlighet på en misforståelse. Apollon var legekunstens gud, men etter hvert tok Asklepios over. Asklepios hadde en stav som minnet om merkurstaven, men den hadde bare én slange. De to brukes fortsatt om hverandre for å symbolisere legekunst.

I Norge ble Hermes også fremstilt ofte på reklame på kino, da firmaet Sverdrup Dahl A/S hadde enerett på kinoreklame. Firmaet hadde en logo av en springende Hermes.

I populærlitteraturen har Hermes dukket opp flere steder. Han er blitt en tegneseriehelt i Marvel-universet,[10] og han har indirekte vært med som faren til en av karakterene i boken og filmen «Percy Jackson og lyntyven».

Ikonografi[rediger | rediger kilde]

Felles for både arkaisk og klassisk tid er de tradisjonelle kjennetegnene på ham:

  • Bevinget hjelm
  • Bevingede sko
  • Bredbremmet hatt uten vinger (petasos)
  • Vinger uten hatt
  • Kērukeion, eller merkurstav
  • Gullsverd
  • Pengepung
  • Gjeterfløyte
  • Kyr
  • Kappe

Som oftest er Hermes lett å kjenne igjen fordi han er i klassisk kunst framstilt som den utseendemessig yngste av gudene, Eros unntatt. Riktignok er også Dionysos avbildet som ung, men det er svært sjelden at ingen av dem er avbildet uten kjennetegn, og Hermes har kort hår, mens Dionysos ofte har langt.

I romerske veggmalerier var det ikke uvanlig å avbilde bare attributtene til Hermes, for å vise at han var velkommen i huset (for eksempel i «Casa dell'Efebo» i Pompeii).[11] Dette var imidlertid ikke spesielt for Hermes, men vanlig for alle guder.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hermes – theoi.com
  2. ^ On images av Porfyrios (bidragsyters oversettelse)
  3. ^ BIRTH OF HERMES – theoi.com
  4. ^ Terje Nordby: Forvandlinger: Et moderne møte med greske myter, Andresen og Butenschiøn Forlag, Oslo, 1999
  5. ^ Side 11-, «Hermes the thief: The evolution of a myth» av Norman O. Brown, University of Wisconsin, 1990
  6. ^ Theoi.com
  7. ^ Illustrert kunstordbok Edward Lucie Smith. NKS-forlaget, 1984
  8. ^ Side 314, The Cambridge companion to Greek mythology, Roger Woodward, Cambridge, 2007
  9. ^ Hermes medical solutions
  10. ^ Appendix to the characters of the Marvel Universe
  11. ^ Winnie Joanna Greenwood Ormerod: «Modesty and excess: A comparative study of Pompeian houses and their relationship to romanitas and luxuria», masteroppgave, Vår 2007