Republikken Artsakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Republikken Artsakh
Արցախի Հանրապետություն
Arts'akhi Hanrapetut’yun

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Artsakh

HovedstadStepanakert
TidssoneUTC+4
Areal11 458,38 km²
Befolkning150 932 (2015)
Bef.tetthet13,17 innb./km²
StyreformRepublikk
PresidentBako Sahakyan
Offisielle språkArmensk
Avhengig avArmenia
Uavhengighet fraSovjetunionen1
2. september 1991
ValutaArtsakhsk dram
Armensk dram (AMD)
NasjonalsangԱզատ ու անկախ Արցախ – Azat u ankakh Artsakh


1Folkerettslig er området en del av Aserbajdsjan. Republikken Artsakh er kun anerkjent av Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-land).
Republic of Artsakh map.png

Republikken Artsakh (Արցախի Հանրապետություն, Arts'akhi Hanrapetut’yun),[1] tidligere Republikken Nagorno-Karabakh (Լեռնային Ղարաբաղի Հանրապետություն, Lernayin Gharabaghi Hanrapetut’yun)[1] er de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus. Republikken kontrollerer det meste av det tidligere Nagorno-Karabakh autonome oblasts territorium og flere av Aserbajdsjans distrikter nær Aserbajdsjans grense med Armenia mot vest og Iran mot sør.[2]

Hovedstaden er Stepanakert.

Historie[rediger | rediger kilde]

Regionen Nagorno-Karabakh, som er dominert av etniske armenere, ble omtvistet mellom Armenia og Aserbajdsjan, da begge land fikk uavhengighet fra det russiske rike i 1918. Etter at Sovjetunionen fikk kontroll over området skapte den i 1923 Nagorno-Karabakh autonome oblast (NKAO) i den aserbajdsjanske SSR. I Sovjetunionens siste år gjenoppstod regionen som et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som kulminerte i en stor etnisk konflikt og i Nagorno-Karabakh-krigen som ble utkjempet fra 1991 til 1994.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991, var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991 i Nagorno-Karabakh og naboregionen Shahumian. Et stort flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Avstemningen ble fulgt av en erklæring om uavhengighet fra Aserbajdsjan som Republikken Nagorno-Karabakh. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.[trenger referanse] En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.[3]

Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles (2016) gjelder.[4] Siden våpenhvilen i 1994 har det meste av Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner i Aserbajdsjan vært under delt kontroll av armenske og nagorno-karabakhske styrker. Representanter fra Armenias og Aserbajdsjans regjeringer har siden da holdt fredsforhandlinger, styrt av Minskgruppen.

I dag er Artsakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, inkludert Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat.[5] Landet er ikke anerkjent av noe FN-medlemsland, inklusive Armenia. Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-medlemsland) anerkjenner landet[6].

Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Artsakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Artsakh som en del av Aserbajdsjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Artsakh og krevd at de må avslutte okkupasjonen.[7] Armenias styresmakter ønsker ikke å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hairenik (21. februar 2017). «Artsakh Votes for New Constitution, Officially Renames the Republic». The Armenian Weekly (engelsk). Besøkt 2. oktober 2017. 
  2. ^ «Official website of the President of the Nagorno Karabagh Republic». www.president.nkr.am. Besøkt 2. oktober 2017. 
  3. ^ «Hsw». www.hrw.org. Besøkt 2. oktober 2017. 
  4. ^ «Nagorno Karabakh - The Cease-Fire Agreement». www.nkrusa.org. Besøkt 3. desember 2016. 
  5. ^ «Erklæring frå EU-formannskapet om "folkerøystinga om grunnlova" i Nagorno-Karabakh 10.12.2006». Regjeringen.no (norsk). 11. desember 2006. Besøkt 2. oktober 2017. 
  6. ^ «Which countries recognize Nagorno-Karabakh as a country? - Quora». www.quora.com. Besøkt 3. desember 2016. 
  7. ^ ABC Nyhter – Aserbajdsjan håper MGP-seier vil bli ny start (15.5.2011) Arkivert 9. februar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]