Foibe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Foibe
Foibe
Foibe og Asteria
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΦοίβη
ForeldreGaia og Uranos
SøskenGaias barn
MakeKoios
BarnLeto og Asteria
AspektSkinnende intellekt
SymbolerMånen
TeksterHesiod: Theogonien

Foibe (gresk: Φοίβη) var i henhold til gresk mytologi en av titanene, en opphavelig gudinne, datter av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).[1]

Navnet hennes er assosiert med de greske ordene foibos i meningen «skinnende» eller «strålende», foibaô, «å rense», og foibazô, «å gi profeti». [2] Hun var tradisjonelt knyttet til månen (se Selene), som i den elisabethanske dramatikeren Michael Draytons Endimion and Phœbe (1595), den første bevarte behandlingen av Endymion-myten på engelsk. Hennes make var broren Koios, og med ham fikk to døtre, Leto som fødte Apollon og Artemis, og Asteria, stjernegudinnen som fødte datteren Hekate.[3]

Orakelet i Delfi[rediger | rediger kilde]

Foibe var den tredje gudinne som holdt orakelet i Delfi og som hun deretter ga til sitt barnebarn Apollon på hans fødselsdag.[2]

I henhold til en tale som Aiskhylos i Eumenidene som han legger i munnen på prestinnen i Delfi, mottok hun kontrollen over orakelet i Delfi fra Themis: «Foibe i denne rekkefølgen synes å ha vært hans [Aiskhylos] private oppfinnelse,» mener forskeren D.S. Robertson, begrunnet i at tre store fordelinger av orakelkraft ved Delfi tilsvarte tre generasjoner av guder, «Uranos, som var passende, ga orakelet til sin hustru Gaia og Kronos ga sin del passende til sin søster Themis.»[4]

Da det var Zevs tur å gi gaven kunne ikke Aiskhylos fortelle at orakelet ble gitt direkte til Apollon for han var ikke født ennå, merket Robertson seg, og således ble Foibe koblet inn. Disse antatte mannlige utnevnelser av makt ved Delfi som uttrykt av Aiskhylos er ikke født ut av den vanlige moderne rekonstruksjonen av hellige steder i den førolympiske historien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien, 132 ff: «Hun [Gaia] lå med Uranos (Himmel) og fødte den dypsveipende Okeanos, Koios og Krios og Hyperion og Iapetos, Theia og Rhea, Themis og Mnemosyne, og den gullkronete Foibe og den elskede Tethys. Etter dem ble Kronos født.»
  2. ^ a b Phoibe, Theoi Project
  3. ^ Hesiod: Theogonien, 404ff.
  4. ^ Robertson, D. S. (september 1941): «The Delphian Succession in the Opening of the Eumenides» i: The Classical Review 55.2 (s. 69-70), s. 69.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]