Tidssone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jorden er delt inn i 24 tidssoner.

En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».

Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lengre øst og lengre vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.

I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.

Etterhvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Asorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare en tidssone, henholdsvis Beijing- og New Dehlitid i hele landet.

Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i samme tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° øst, passerer Norge over Saltfjellet, Skjerstadfjorden, Kjerringøy, Steigen, Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen. Den sognekirke som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).

Universell tid UTC (tidligere GMT brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.

Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes også hele tre tidssoner, hvilket er det eneste stedet på jorden. På grensen mellom Afganistan og Kina må klokken stilles 3 1/2 time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]