Gresk litteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kampen om Troja

Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

Antikkens greske litteratur (før 300-tallet f.Kr.)[rediger | rediger kilde]

Et antatt portrett av Homer.

Antikkens greske litteratur viser til den litteratur som ble skrevet i oldtiden og antikkens greske språk fra de eldste bevarte skrifter i gresk litteratur fram til rundt 300-tallet e.Kr. ved framveksten av den bysantinske riket. Gresk språk vokste fram fra indoeuropeiske språkfamilien og har en dokumentert historie på 3 400 år, det lengste av alle naturlige indoeuropeiske språk. En antall alfabet og stavelser har blitt brukt for å uttrykke gresk, men bevart gresk litteratur har blitt skrevet på et fønikisk alfabet som vokste fram hovedsakelig i greske Jonia, en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia ved Egeerhavet, og ble fullt adoptert av atenerne i løpet av 400-tallet f.Kr. Se også artikkel: Gammelgresk.

Den førklassiske tid[rediger | rediger kilde]

De første versene av Iliaden

Ved begynnelsen av den greske litteratur står to monumentale verker av Homer; eposene Iliaden og Odysseen. Selv om dateringen for disse verkene varierer i litteraturforskningen er de hovedsakelig plassert en gang rundt år 800 f.Kr. eller tiden etter, men bygget på en lengre muntlig tradisjon før de ble skrevet ned. En annen stor poet i den førklassiske tiden var Hesiod. Hans to bevarte verker er Verker og dager (på gammelgresk Ἔργα καὶ Ἡμέραι) og Theogonien (Θεογονία, Gudenes fødsel).

I antikken mente en del at Homer og Hesiod var samtidige, kanskje også rivaliserende poeter, men moderne forskere tviler på det, også om Homer faktisk var en bestemt person. Uansett har begge blitt betydningsfulle for Hellas: Homer fortalte om en heroisk fortid og Hesiod behandlet de praktiske realiteter i dagliglivet.

Klassisk tid[rediger | rediger kilde]

Pindar.

I den klassiske tiden ble mange av sjangrene i europeisk litteratur mer fremtredende. Lyrisk poesi, oder, hyrdediktning, elegier, epigrammer, dramatiske fremstillinger i henholdsvis komedier og tragedier, historie, retoriske avhandlinger, filosofisk dialektikk, og filosofiske avhandlinger oppsto i denne epoken. Etterhvert som de litterære sjangrene utviklet seg oppsto ulike forventninger, som at en bestemt poetisk sjangre kom til å kreve en gresk dialekt som dorisk gresk eller aiolisk gresk (som på øya Lesbos)

Sapfo fra øya Lesbos.

To betydelig poeter var Sapfo og Pindar. Den klassiske tiden så også begynnelsen på dramaet. Av de hundrevis av tragedier som ble skrevet og framført i løpet av den klassiske epoken har kun et lite utvalg av stykker fra tre forfattere blitt bevart for ettertiden: Aiskhylos, Sofokles og Evripides.

Som med tragedien oppsto komedien fra et ritual til ære for fruktbarhetsguddommen Dionysos, men i dette tilfelle var spillene preget av frimodige lidderligheter, skjellsord og fornærmelser. De bevarte skuespillene av Aristofanes er en skattkiste av komisk presentasjon. Menandros (Menander) betraktes som den beste av forfatterne av den nye komedie.

To av de innflytelsesrike historikerne som til da hadde levd blomstret i løpet av Hellas’ klassiske tid: Herodot og Thukydid. En tredje historiker, Xenofon, begynte på sitt verk Hellenika hvor Thukydid avsluttet sitt verk en gang rundt år 411 f.Kr. og førte det videre fram til år 362 f.Kr.

De største prestasjonene i poesi på 300-tallet var i filosofi. Blant de fremste i bølgen av gresk filosofi var det tre navn som hevet som over de øvrige: Sokrates, Platon, og Aristoteles.

Hellenistisk tid[rediger | rediger kilde]

Aristoteles underviser Aleksander den store.

Ved år 338 f.Kr. var mange av de mest betydningsfulle greske bystatene blitt erobret av Filip II av Makedonia, og dennes sønn Aleksander den store utvidet sin fars erobringer i høy grad. Den greske kolonien i Alexandria i nordlige Egypt ble, fra 300-tallet f.Kr., et framstående senter for gresk kultur.

Senere gresk poesi blomstret hovedsakelig på 200-tallet f.Kr. De viktigste poetene var Theokritos, Kallimakhos og Apollonios fra Rhodos. Theokritos som levde fra omtrent 310 til 250 f.Kr. var den første pastorale dikteren, se hyrdediktning. Apollonios var forfatter av Argonautika som i fire bøker skildret den berømte fortellingen om Jasons leting etter det gylne skinn.

En av de mest verdifulle bidragene i løpet av den hellenistiske epoken var før-kristen oversettelsen av Det gamle testamente til gresk. Arbeidet ble gjort i Alexandria og fullført i løpet av 100-tallet f.Kr. Navnet Septuaginta betyr «sytti» som kommer fra tradisjonen om at det var 72 lærde som sto bak prestasjonen.

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Ruinene av tempelet til Apollon ved Delfi, hvor Plutark tjente som en av prestene.

Betydningsfulle historikere i perioden etter Alexander den store var Timaios fra Taormina (Sicilia), Polybios, Diodorus Siculus, Dionysios fra Halikarnassos, Appian fra Alexandria, Arrianos og Plutark. Det tidsrom de dekket strakte seg fra slutten av 300-tallet f.Kr. og til 100-tallet e.Kr.

Eratosthenes, som døde en gang rundt 194 f.Kr. skrev om astronomi og geografi, men hans verker er kjent hovedsakelig fra senere sammendrag. Legen Galen (Klaudios Galenos) er i antikk vitenskap den mest betydningsfulle navnet i medisin etter Hippokrates som la grunnlaget for medisin på 400-tallet f.Kr.

Mye av det som ble skrevet av matematikerne Euklid av Alexandria og Arkimedes har blitt bevart. Euklid er kjent for sitt verk Elementene, som inneholder mange definisjoner, postulater og beviser av det som kalles euklidsk geometri.

Patristisk litteratur (kristen litteratur i de første århundrene av kristendommens historie) ble skrevet på hellenistisk gresk i denne epoken, spesielt i Syria og Alexandria. I år 641 ble Alexandria erobret av arabere i løpet av den muslimske erobringen av Egypt. Det store biblioteket gikk tapt en gang i løpet av 600-tallet og mesteparten av bøkene gikk tapt, og derav også mesteparten av den greske litteraturen.

Bysantinsk tid (290-1453)[rediger | rediger kilde]

En bysantinsk bibel er en vakker presentasjon fra 1000-tallet av den dekorative stilen i epoken.

Bysantinsk litteratur viser til litteraturen i Østromerriket som ble skrevet på attisk gresk og tidlig moderne gresk.

Om bysantinsk litteratur er uttrykket til det intellektuelle livet til bysantinske eller østromerske grekere i løpet av den tidlige kristne middelalderen var det en mangeartet organisme som kombinerte gresk og kristen sivilisasjon på fellesgrunnlaget til det romerske politiske system, omsatt til det intellektuelle og etnografiske atmosfæren i øst eller det nære orienten. Bysantinsk litteratur tok del i fire kulturelle elementer: gresk, kristent, romersk og det orientale som ble blandet og gikk opp i hverandre.

Bortsett fra personlig brevveksling var litteraturen i denne epoken hovedsakelig skrevet i stilen til attisk gresk. Noe tidlig litteratur i perioden ble skrevet på latin, tilsvarende ble noen av verkene i det latinske riket ble skrevet på fransk.

På egyptisk jord begynte klosterbevegelsen. Etter Alexandria ble ødelagt var det Antiochia ved Orontes som ble det kulturelle sentrum og hvor en skole av kristne kommentatorer blomstret. I Syria var det en spirende gresk, kristen poesi og i Palestina skrev Johannes av Damaskus, den siste av de greske kirkefedre.

Krøniker, atskilt fra historie, steg opp fra denne epoken. Encyklopedier blomstret også.

Moderne gresk litteratur (etter år 1453)[rediger | rediger kilde]

Moderne gresk litteratur viser til litteraturen som er skrevet på vanlig moderne gresk som fremsto fra sen-bysantinsk tid på 1000-tallet. I løpet av denne epoken ble det greske talespråket mer alminnelig også i den skriftlige tradisjonen da folkelig gresk ble brukt mer og mer framfor attisk kunstspråk og reformene kalt Katharevousa («den rene form»).

Erotokritos (gresk Ερωτόκριτος) er en romance på vers skrevet av Vitsentzos Kornaros (15531613) tidlig på 1600-talletKreta. Det er uten tvil mesterverket fra denne tiden, og kanskje det mest fremragende prestasjon i moderne gresk litteratur.

Korakistika (1819) er et smededikt av Jakovakis Rizos Neroulos og rettet mot den greske intellektuelle Adamantios Korais. Det er et betydelig eksempel på gresk opplysningstid og den framvoksende nasjonalismen.

Konstantinos Petrou Kavafis (18631933) var en betydelig poet i tiden etter frigjøringen fra tyrkerne.

Dagens greske litteratur er vanligvis skrevet i det greske alfabetet. Noen få av det mest kjente representanter fra moderne gresk litteratur er blant annet:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]