Thesevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thesevs
Vincenzo de' rossi, teseo e arianna, 03.JPG
Gravlagt Skiros
Ektefelle Fedra, Antiope
Partner(e) Perigune, Aegle, Pirithous
Far Aigevs, Poseidon
Mor Aethra
Barn Hippolytos, Melanippus, Acamas, Demophon of Athens, Ifigeneia
Beskjeftigelse Konge
Nasjonalitet Athens (ancient Kingdom)


Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas. Hans navn knyttes til den athenske synoikismen, sammenslutningen av de tolv demene som dannet grunnlaget for bystaten.[1] Han var også en av de store helteskikkelsene i de greske mytologiske fortellingene og en nasjonalheros for den joniske stammen i Hellas. Mest kjent er myten om hans kamp mot udyret Minotauros som var halvt menneske og halvt okse og ble holdt innesperret i den kretiske labyrinten av kong Minos av Kreta.

Om man skal tolke de antikke kildene bokstavelig skal Thesevs, i den grad han var en historisk person, ha styrt Athen fra 1234 til 1205 f.Kr. Dette er datert ut fra den «pariske marmorkrønike» og utregninger fra greske historikere i det 3. århundre f.Kr. Han knyttes til flere personer i tidsrommet rundt en generasjon før Den Trojanske krig, som av arkeologer sannsynligvis kan tidfestes til rundt 1180-1190 f.Kr.[2]

De mytiske fortellingene[rediger | rediger kilde]

Unnfangelsen[rediger | rediger kilde]

Thesevs og Aithra, av Laurent de La Hyre

Thesevs tilhørte det erekteiske dynasti som nedstammet fra den legendariske kong Erekteus (II) som regnes som Athens grunnlegger. Hans far var kong Aigevs, skjønt kildene sier at det også kan ha vært havguden Poseidon. Aigevs var først gift med Meta, datter av Hoples, og deretter med Khalkiope, datter av Rhexenor, men ingen av disse hustruene fødte ham noen arving. Aigevs fryktet for at makten gikk over til hans brødre hvis han ikke fikk en sønn, og han dro derfor til oraklet i Delfi og spurte Pythia (prestinnen) om han skulle få noen sønn. Svaret fra oraklet var:

SitatThe bulging mouth of the wineskin, most excellent of men,
Untie it not until you have arrived at the heights of Athens.
Sitat
– Apollodorus, III, 15, 6

Aigevs forsto ikke orakelsvaret[3], og på veien tilbake fra Delfi dro han til Troizen (et gresk kongedømme på det nordøstlige Peloponnes) og spurte kong Pittheus som var kjent for sin visdom om hva det betydde. Pittheus forsto sammenhengen, men sa ikke noe til Aigevs. På kvelden sørget han for å skjenke Aigevs full og sørget deretter for at han lå med datteren Aithra.[4] Han mente dermed at han ville få blodsbånd til herskerne i det athenske kongeriket.

Samme natt dro Aithra, etter beskjed i drømme fra gudinnen Athene, til den nærliggende øya Sphairia (senere identifisert som øya Poros) hvor hun ofret til Sphairios (Pelops vognfører), og til Poseidon. Hun sov også med Poseidon samme natt, og Thesevs, som Aithra fødte etter dette, kan derfor ha vært havguden Poseidons sønn.[5][6] Den mytologiske forklaringen med Thesevs’ to fedre, en guddommelig (udødelig) og en jordisk (dødelig) er også kjent fra andre historier.[7]

Etter sitt nattlige eventyr hos Aithra dro Aigevs tilbake til Athen. Før han dro gjemte han sverdet og sandalene sine under en stor steinblokk og sa til Aithra at hvis hun fødte ham en sønn så skulle han, når han vokste til, kunne løfte steinen og hente disse tingene. Han skulle så komme til Athen med beviset på sin herkomst.

Thesevs vokste opp sammen sin mor, og da han ble voksen klarte han å løfte steinen og hente sverdet og sandalene. Han la så ut på sin ferd mot Athen for å hevde sin arverett til tronen som førstefødt sønn av Aigevs. Han forkastet tanken om å dra sjøveien som var den sikreste, men valgte å gå til fots en farlig rute hvor banditter hersket.

De seks storverk[rediger | rediger kilde]

Kart hvor over hvor Thesevs’ storverk ble utført
  • Det første storverket ble utført i Epidauros, et hellig sted for guden Apollon og hans sønn Asklepios, guden for medisin og helbredelse. Thesevs drepte der khtoneren Perifetes, en sønn av Hefaistos, som overfalt folk langs veien og slo dem i hjel med sin bronseklubbe, en klubbe Thesevs etterpå beholdt som et trofe.[8]
  • Ved Korinteidet (Isthmus), ved en inngang til underverdenen, holdt en banditt ved navn Sinis til. Han hadde for vane å overfalle veifarende og binde dem til to furutrær som han bøyde ned mot bakken. Ofrene ble så sluppet og ble revet i biter da trærne spratt opp. Thesevs drepte ham med hans egen metode. Etterpå lå han med Sinis’ datter Perigune og fikk sønnen Melanippus.
  • Et tredje storverk ble utført nord for Korinteidet, ved Krommyon, der Thesevs drepte det enorme villsvinet fra Krommyon kalt Faia. Ifølge Apollodorus skal udyret ha vært barn av monstrene Tyfon og Ekhidna.[9]
  • I nærheten av Megara holdt røveren Sciron til. Ved en smal fjellvei langs sjøen tvang han forbipasserende til å vaske føttene sine. Når de knelte, sparket ham dem utfor klippen og i havet hvor de ble spist av et sjømonster. Thesevs lot også ham lide samme død som sine ofre.
SitatRøveren Sciron er død, og hans spredte knogler har jorden
nægtet at give en grav og havet at hvile i dybet;
længe lå de i brændingens brus, men blev så med tiden
klipper og skjær der endnu i dag har navn efter Sciron.
Sitat
– Ovid, Forvandlinger, syvende sang, 444-447, til dansk ved Otto Steen Due
Thesevs bryter mot Cercyon, kylix dekorert av Aison, 5. årh. f.Kr.
  • Den femte fienden var Kerkyon (Cercyon), konge av Eleusis. Han hadde for vane å utfordre forbipasserende til brytekamp. Han vant alltid, og han drepte sine motstandere. Thesevs overvant Kerkyon og drepte også ham.[10]
  • Thesevs’ siste utfordring var kjempen Prokrustes (som i forskjellige kilder også kalles Damastes eller Polypemon[11]). Prokrustes drev et herberge med to senger, en kort og en lang. Lange personer la han i den korte senga, og når den ikke passet kappet han beina av gjesten. Korte personer la han i den lange senga og strakk dem ut til den passet. Thesevs la Prokrustes i den korte senga og kappet av ham beina og hodet med hans egen øks.

Medeia og Den marathonske okse[rediger | rediger kilde]

Da Thesevs kom til Athen avslørte han ikke umiddelbart sin identitet for kong Aigevs. Han ble mottatt som en gjest hos kongen, som imidlertid var mistenksom på hans intensjoner. Aigevs hadde nå giftet seg med Medeia (kjent fra myten om Jason og argonautene), og hun gjenkjente Thesevs som Aigevs’ sønn. Hun fryktet at Thesevs ville bli Aigevs’ arving fremfor hennes egen sønn Medos (Medeios). Hun sådde derfor mistenksomhet mot Thesevs hos sin mann og prøvde å få ham drept ved å kreve at han skulle fange Den marathonske okse[12]

Thesevs fanger den marathonske okse, kylix dekorert av Aison, 5. årh. f.Kr.

Underveis til Marathon måtte Thesevs søke ly mot en storm i ei hytte hvor den gamle kvinnen Hekale bodde. Hun lovte å ofre til Zevs hvis Thesevs lyktes i å fange oksen. Thesevs fanget oksen, men da han kom tilbake til Hecales hytte var kvinnen død. Thesevs æret henne med å oppkalle et av demene etter henne. (En deme var datidens administrative enhet i Attika, noe tilsvarende kommune.)

Tilbake i Athen ofret Thesevs oksen. Medeia forsøkte nå å forgifte Thesevs ved å gi ham et vinkrus med gift. I siste sekund gjenkjente nå Aigevs sverdet og sandalene som Thesevs bar, og han slo giftbegeret ut av sønnens hånd. Medeia skal etter dette ha flyktet til Asia.

Oppgjøret med Pallas’ sønner[rediger | rediger kilde]

Før Thesevs dukket opp hadde Aigevs’ bror Pallas og hans femti sønner sett for seg at de skulle overta makten i Athen etter Aigevs’ død. Aigevs hadde overtatt makten sammen sine brødre Pallas, Nisos og Lykos da de styrtet kong Mekion. Det oppsto motsetninger mellom Pallas’ sønner, pallantidene, og den sønneløse Aigevs. Da Thesevs dukket opp som mulig arving forsøkte de å ta livet av ham. Et komplott mot Aigevs og Thesevs mislyktes etter at Leos, en av kongens herolder, hadde avslørt kuppforsøket. Thesevs klarte å snike seg inn på pallantidene og drepe dem alle.[13][14][15]

Thesevs og Hippolyta[rediger | rediger kilde]

Hos enkelte skribenter er det hevdet at Thesevs bisto Herakles i hans niende storverk som var å hente amasonedronningen Hippolytas belte. I Apollodorus’ versjon deltok Thesevs i ekspedisjonen, og han bortførte amasonen Antiope eller Melanippe. Ifølge Simonides bortførte han Hippolyta selv, noe som skal ha ført til amasonenes krig mot Athen, en krig athenerne under Thesevs’ ledelse vant. Thesevs skal også ha fått en sønn, Hippolytos, med Hippolyta (eller Antiope). Da Thesevs senere giftet seg med Faidra skal amasonen ha gått til angrep under bryllupet og blitt drept.[16]

Thesevs og Minotauros[rediger | rediger kilde]

Thesevs og Minotauros

Androgeus var sønn av kong MinosKreta og hans hustru Pasifaë. På et tidligere tidspunkt hadde denne Androgeus dratt til Athen for å delta i idrettslekene der. Aigevs fryktet at hans vennskap med pallantidene skulle få Minos til å støtte dem i et statskupp. Etter at Androgenos hadde vunnet lekene ble han derfor drept etter ordre av Aigevs, noe som selvsagt påkalte Minos’ vrede.[17] Minos samlet den kretiske flåten og satte seil for Athen. Der krevde han å få utlevert drapsmannen, men Aigevs visste ikke hvem det var og måtte overgi byen til Minos. Minos krevde da at athenerne hvert niende år måtte gi fra seg de syv modigste guttene og de syv vakreste jentene i byen og sende dem for alltid til Kreta hvor de skulle ofres til Minotaurus, et monster som var halvt menneske og halvt okse og som bodde i den kretiske labyrint.

Thesevs og Minotauros, gresk svartfigurvase fra 6. årh. f.Kr.

Da ungdommene for tredje gang skulle sendes til Kreta for å dø, tilbød Thesevs seg å dra med dem. Han tok plassen fra en av guttene og lovte sin far at han, dersom han overlevde, skulle skifte ut båtens svarte seil med et hvitt[18] på turen hjem så faren kunne se at han var i live.

Som alle andre ble Thesevs fratatt sine våpen da de gikk om bord i båten, men Thesevs klarte å gjemme sverdet sitt i tunikaen. Da de kom til Kreta ble Ariadne, kong Minos’ datter, forelsket i Thesevs. Etter råd fra Daidalos som ifølge myten var den som konstruerte labyrinten, ga Ariadne Thesevs et garnnøste før han ble sendt inn i labyrinten. Ariadne formidlet også råd fra Daidalos om å gå framover, nedover og aldri til høyre eller venstre. Thesevs lovte Ariadne at hvis han kom levende ut igjen, så skulle han ta med seg Ariadne. Så snart han kom inn i labyrinten bandt han enden av garnnøstet til dørstolpen så han kunne finne veien ut igjen. Han kom seg inn til sentrum av labyrinten og fant der Minotauros. Det ble en voldsom kamp som endte med at Thesevs drepte udyret med sverdet sitt.

Etter kampen fant han veien tilbake ved hjelp av tråden. Han klarte å flykte sammen de andre dødsdømte athenerne og Ariadne, i tillegg til hennes yngre søster Faidra. Natten tilbrakte de på øya Naxos hvor de også hentet vann. Tidlig om morgenen ble Thesevs vekket av gudinnen Athene som ba Thesevs forlate øya straks, og la Ariadne bli igjen, for dette var Dionysos’ øy. I hastverket glemte Thesevs å sette de hvite seilene i stedet for de svarte. Hans far, Aigevs, trodde derfor at Thesevs var død og før båten la til land begikk han selvmord ved å kaste seg utfor en klippe og ned i Egeerhavet som siden bærer hans navn. Det er ulike historier om Ariadnes skjebne, det er sagt han hun hengte seg i kjærlighetssorg, hun kan ha dødd i barsel, eller at hun på Naxos ble gift med Dionysospresten Enarus eller endog med Dionysos selv.[19]

Ifølge Plutark ble Thesevs’ skip som han kom tilbake fra Kreta i, vedlikeholdt og ble liggende i Athens havn i lang tid. Det ble holdt i sjødyktig stand fordi det ble brukt i en årlig feiring av Thesevs’ bedrift til ære for guden Apollon. Skipet ble hvert år seilt til øya Delos hvor en av Apollons største helligdommer lå.

Thesevs og Peiritoos[rediger | rediger kilde]

Thesevs slåss mot kentauren av Antonio Canova (1804–1819), Kunsthistorisches Museum

Peiritoos var konge over lapitene i Thessalia, og han var Thesevs’ beste venn. I Homers episke dikt Iliaden refererer Nestor til Peiritoos og Thesevs som veldige kjemper som liktest på gudar, sterkare karar enn dei er aldri i mannheimen fostra.[20] Peirtoos hadde hørt om Thesevs’ styrke og mot, og han ville prøve ham ut. Han stjal Thesevs’ krøtter og drev flokken hjem. Thesevs tok opp jakten på ham og de møttes til strid. De ble imidlertid så imponert over hverandres styrke at de stiftet vennskap.[21]

Under Peiritoos’ bryllup med Hippodamia var kentaurene innbudt. Kentaurene (som ifølge mytologien var i slekt med lapitene, folket som Peiritoos tilhørte) var ville og uvant med vin. Kentauren Eurytos prøvde under bryllupet å bortføre bruden, men Thesevs drepte Eurytos og sammen med Peiritoos klarte de å bekjempe kentaurene.[22]

Bortføringen av Persefone og møtet med Hades[rediger | rediger kilde]

Thesevs bærer bort Helena, attisk amfora fra ca. 510 f.Kr.

Thesevs er fremstilt som en stor kvinneforfører. Han og hans venn Peiritoos – som var sønner av henholdsvis Zevs og Poseidon – mente de burde finne noen Zevs-døtre og gifte seg med. Thesevs valgte seg ut Helena[23] (senere kjent for sin rolle i Trojakrigen) og sammen kidnappet de henne og hadde til hensikt å holde henne fanget til hun var gammel nok til å gifte seg. Hun ble satt i varetekt hos Thesevs’ mor Aithra, men ble befridd av sine brødre Kastor og Polydevkes.

Peiritoos valgte seg Persefone til brud. Hun var gift med Hades og de var herskerne i dødsriket, noe som gjorde oppdraget med å hente henne vanskelig. Mens de vandret gjennom utkanten av Tartaros satte Thesevs seg for å hvile på en stein. Da han satt der følte han at lemmene hans stivnet og han satt fast i steinen. Han ville rope til sin venn, men Peirotoos skrek også ut samtidig da de grusomt utseende erinyene (furiene) samlet seg rundt dem. Mot disse monstrene sviktet også motet til Thesevs, og han ble ført bort til evige pinsler.

Thesevs satt fanget i mange måneder, men ble til sist befridd av Herakles som kom til underverdenen for å gjennomføre det siste av sine tolv storverk[24] Herakles overtalte Persefone til å tilgi Thesevs for sin rolle i Peiritoos’ røverferd, og Thesevs kunne bli med Herakles opp på jorden igjen. Peiritoos derimot måtte bli igjen i dødsriket.[25]

Faidra og Hippolytus[rediger | rediger kilde]

Theseus redder Hippodameia, av Johannes Pfuhl

Faidra, Thesevs’ andre kone, datter til den kretiske kong Minos og Aithras søster fødte to sønner til Thesevs, Demofon og Acamas. Mens disse sønnene var små ble Faidra forelsket i Hippolytos som var Thesevs’ sønn med amasonedronningen Hippolyte. I Evripides’ skuespill Hippolytos hevder forfatteren at forelskelsen er Afrodites verk fordi hun vil hevne seg på Hippolytos på grunn av at han har avvist Afrodite og hengitt seg til dyrkelse av Artemis’ kunster, jakten. Hippolytos avviste Faidras kjærlighet og Faidra tok sitt eget liv. Hun etterlot seg et brev der hun påsto at hun var blitt forført av Hippolytos, noe som forledet Thesevs til å forvise Hippolytos. I slutten av tragedien kommer sannheten for en dag, Thesevs forsones med en dødelig såret Hippolytos like før han dør.[26] Den samme grunnhistorien er også gjengitt i Senecas tragedie Faidra

Thesevs og argonautene[rediger | rediger kilde]

Thesevs, freske fra Herculaneum 45-79 e.Kr.

I enkelte kilder nevnes Thesevs som en av Argonautene som sammen med Jason dro til Kolchis for å hente Det gylne skinn. Her henger ikke kronologien i fortellingene sammen, ettersom det var på denne ferden Medeia ble med til Hellas sammen med Jason. Medeia var gift med Jason før hun flyktet til Athen og ble gift med Aigevs, Thesevs’ far. På dette tidspunkt kunne ikke Thesevs ha vært voksen.[27] Ifølge Apollonius Rhodius’ episke dikt Argonautica skal Thesevs dessuten på dette tidspunkt ha vært i underverdenen (sammen Peiritoos).

Thesevs’ død[rediger | rediger kilde]

Da Thesevs kom tilbake til Athen etter sitt ufrivillige opphold i underverdenen hadde Menesthevs overtatt makten i byen. Han opplevde at han hadde mistet sin støtte i folket, og han dro skuffet til øya Skiros i Egeerhavet og bosatte seg der. Øykongen Lykomedes skal her ha lokket Thesevs opp på en klippe ved havet og tatt livet av ham ved å dytte ham utfor stupet. Levningene hans skal på et langt senere tidspunkt (475 f.Kr.) ha blitt hentet til Athen og gravlagt der.[28]

Avkom[rediger | rediger kilde]

  • Med Perigune, datter av røveren Sinis som Thesevs hadde tatt livet av, hadde han sønnen Melanippos.
  • Med amasonen Antiope (eller amasonedronningen Hippolyta) hadde han sønnen Hippolytos.
  • Med sin kone Faidra, datter av kong Minos, hadde han to sønner, Demofon og Acamas.
  • I enkelte kilder er Thesevs utlagt som far til Klytaimnestras datter Ifigeneia, men de fleste kilder oppgir ektemannen Agamemnon som far.

Thesevs i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Foruten de mytologiske fortellingene om guder og helter fra den greske og romerske antikken (Hesiod, Apollodorus, Ovid, Pausanias, Plutark mv.) figurerer Thesevs også i flere av de greske tragediene.

  • I tragedien Oidipus i Kolonos av Sofokles forlater kong Oidipus Theben som en blind gammel mann sammen med sin datter Antigone. Han kommer til Athen og kong Thesevs opptrer som hans beskytter i forhold til forfølgeren, Kreon, som nå har ranet til seg Thebens kongemakt.
  • De bønnfallende av Evripides har også hentet sitt stoff fra Theben-konflikten. Mødrene til de falne ved Theben ber om å få utlevert likene av sine sønner etter slaget (som beskrives i tragedien De syv mot Theben av Aiskhylos). Thesevs’ mor Aithra leder bønnen, og Thesevs selv går i spissen for athenerne mot Theben. Han truer Kreon, jager thebanerne innenfor bymurene og får utlevert likene som han så bringer tilbake til Athen.

Flere operaer er basert på Thesevsskikkelsen, blant andre Thésée (1675) av Jean-Baptiste Lully med libretto av Philippe Quinault og Teseo (1713) av Georg Friedrich Händel med libretto av Nicola Francesco Haym. En rekke bøker og filmer er også basert på Thesevs.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew Green (TheMet); Theseus, Hero of Athens
  2. ^ Trojakrigen knyttes vanligvis til ødeleggelsen av Troja VIIa som kan dateres med vitenskapelige metoder.
  3. ^ Orakelsvarets mening var, iflg. Robin Hards noter til den engelske oversettelsen av Apollodorus, at «wineskin» betyr magen, «the bulging mouth of the wineskin» er hans penis (gresk: Podeon) og tolkningen er at hvis han ligger med en annen kvinne før han kommer tilbake til Athen, vil denne kvinnen - og ikke hans hustru - føde ham en sønn og arving.
  4. ^ Morford, Mark P. O., Robert J. Lenardon, and Michael Sham. Classical Mythology. 10th ed. Oxford: Oxford UP, 2014.
  5. ^ Apollodorus III, 15, 7
  6. ^ Plutark s. 25
  7. ^ Jf. f.eks. halvguden Parnassos som var sønn av nymfen Kleodora og hadde to fedre, Poseidon og Kleopompos (Pausanias, Description of Greece, 10.6.1
  8. ^ Plutark (Dryden) s. 27
  9. ^ Apollodorus Epitome 1.1.
  10. ^ Ovid, syvende sang, 439
  11. ^ Apollodorus s. 139, jf. Expl. Notes, s. 243
  12. ^ Den marathonske okse var også kjent som Den kretiske okse. Herakles fanget denne på Kreta i et av sine storverk, men oksen kom seg senere løs og herjet i området ved Marathon
  13. ^ Plutark (Perrin) kap. XII
  14. ^ Apollodorus Epitome 1.10.
  15. ^ Kronologien er litt uklar i og med at Plutark lar Thesevs’ drap på pallantidene skje før han kommer til Athen, mens Apollodorus legger denne episoden til etter Thesevs’ hjemkomst fra Kreta hvor han hadde beseiret Minotaurus.
  16. ^ Apollodorus Epitome 1.16.
  17. ^ Diodorus Seculus 4.60.4-5
  18. ^ Plutark refererer i sin versjon dikteren Simonides som beskrev det alternative seilet som skarlagensrødt.
  19. ^ Plutark (Dryden) s. 32
  20. ^ Iliaden 1. bok, vers 265-266
  21. ^ Vandvik 1963 s. 173
  22. ^ Ovid XII bok, vers 217-253
  23. ^ Referert hos Athenaeus, 13.4 (557a) Deipnosophistae; jf. Kerenyi (1959), s. 234 og fotnote.
  24. ^ Herakles’ siste storverk var å hente opp den trehodede hunden Kerberos som voktet inngangen til dødsriket.
  25. ^ Apollodorus Epitome 1.24
  26. ^ Hippolytos
  27. ^ Apollodorus 1.9.16
  28. ^ Vandvik 1963 s. 174

Kilder[rediger | rediger kilde]