Finland og NATO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Finland og NATO omhandler det bilaterale forholdet mellom Finland og den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

Finland har holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken siden landet ble uavhengig av Russland etter den finske borgerkrigen i 1918. Den 9. mai 1994 ble Finland medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for Fred, og bidratt med fredsbevarende styrker under NATO-oppdrag i Afganistan og Kosovo.[1]

Siden slutten på den kalde krigen, har NATO-medlemskap vært debattert i landet. I 2022 var landet et av seks land i Den europeiske union (de fem andre var Sverige, Irland, Østerrike, Malta og Kypros) som ikke var medlemmer av NATO.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 18. mai 2022 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.[2] Tiltredelsesprotokollen ble formelt signert den 5. juli 2022.

Den 14. oktober 2022 hadde 28 land ratifisert protokollen, mens 28 av 30 NATO-land hadde deponert sin godkjennelse av den.

Historie[rediger | rediger kilde]

Finlands nøytralitet[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av andre verdenskrig, måtte Finland bryte sine forbindelser med Tyskland som landet hadde vært alliert med mot Sovietunionen under den finske fortsettelseskrigen. Etter krigen sørget Paasikivi-Kekkonen doktrinen for å sikre Finland's overlevelse som et uavhengig, suverent, demokratisk og kapitalistisk land ved siden av det kommunistiske Sovjetunionen.

Det finske flyet F-18 Hornet vil i 2026 bli erstattet av F-35 Lightning II i det finske luftvåpenet

Dette ble oppnådd ved å vedlikeholde gode forhold til naboen i øst. Den finske regjeringen nektet å ta i mot hjelp fra USA under Marshallplanen på grunn av press fra Sovjetunionen. Den 6. april 1948 ble VSB-avtalen undertegnet mellom Finland og Sovjetunionen.

Den kalde krigen var preget av «Finlandisering», hvor Finland opprettholdt sin nominelle uavhengighet i innenrikspolitikk, mens landets utenrikspolitikk var begrenset for å unngå konflikter med Sovjetunionens utenrikspolitikk. Som resultat inntok landet en nøytral holdning overfor stormaktenes politikk, og unngikk å tilslutte seg NATO, de europeiske fellesskap eller andre institusjoner som ble etablert etter krigen av vestlige demokratier, så vel som Warszawapakten.

Under toppen av den kalde krigen gjorde regjeringen bevisste forsøk på å forsterke forsvaret, i tilfelle en russisk invasjon. Fra 1968 og fremover, adopterte den finske regjeringen doktrinen om territorialt forsvar, som krever bruken av store landområder for å forsinke en potensiell aggressor. Dette ble komplementert av konseptet om totalförsvaret, som innebærer bruk av alle samfunnets ressurser til nasjonalt forsvar i tilfelle en krise.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen mellom 1988 og 1991, ble trusselen mot Finlands uavhengighet redusert. NATO inntok den åpne dørs politikk for å tillate nye medlemmer, og mange tidligere østblokkland så vel som tidligere Sovjetrepublikker ble NATO-medlemmer i 1990-årene og 2000-årene. Likevel forholdt Finland seg nøytralt, selv om landet fikk muligheten til å tilslutte seg NATO.[3]

Landet fjernet imidlertid mange hindringer for et eventuelt NATO-medlemskap.[4] Landet beveget seg bort fra sin nøytralitet i denne perioden. Finland tilsluttet seg EU den 1. januar 1995, og adopterte EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Spørsmålet om NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Finlands statsminister Sanna Marin (f. 1985) på besøk i Tallin i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Til høyre ser vi Estlands statsminister Kaja Kallas (f. 1977).

Mulighetene for finsk NATO-medlemskap var et sentralt tema i forkant av Presidentvalget i Finland i 2006.[1] Kandidaten fra opposisjonen, og den nåværende presidenten, Sauli Niinistö fra Samlingspartiet, støttet idéen om å tislutte seg et «mer europeisk» NATO.[1] Henrik Lax fra Svenska folkpartiet støttet også konseptet.

Tarja Halonen fra Finlands sosialdemokratiske parti var derimot motstander av å endre status quo, og det samme gjaldt de fleste andre kandidater under valget. Hennes seier og gjenvalg under presidentvalget satte spørsmålet om NATO-medlemskap på vent under hennes presidentperiode.

I 2007 gjorde Finland ulike tekniske forberedelser av det finske forsvaret med tanke på NATO-medlemskap, under daværende forsvarsminister Jyri Häkämies. Regjeringen valgte å vente til etter forhandlingene av Lisboa-traktaten før de revurderte sin NATO-politikk. [5] Men, den almene interessen sank i de påfølgende år.

Den finske tankesmien Eva merket seg i 2015 en nedadgående trend i motstanden mot NATO-medlemskap i 1998, deriblant etter presidentvalget i Finland i 2012.[6]

I mars 2014, under Russlands anneksjon av Krim, var bare 22% tilhengere av NATO-medlemskap, selv om den økte til 53% like etterpå.[7] Støtten for en militær allianse med Sverige var 54%,[8] og Finland vurderte også en større rolle for det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.[9]

Finlands forsvarsminister Carl Haglund foreslo å holde en folkeavstemning om NATO-medlemskap etter Riksdagsvalget i Finland 2015.[10]

Samarbeid med NATO[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Finland har siden 9. mai 1994 vært medlem av Partnerskap for fred, og har deltatt i en rekke fredsbevarende styrker i Afghanistan og Kosovo.[1]

Finland har kjøpt militært utstyr fra medlemmer av alliansen, deriblant flyet F-35 Lightning II som følger NATO-standarder.[11]

Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen den 22. april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[12] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[13]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en svensk avtale. Under Fredrik Reinfeldts regjering[14] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[15] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.[16]

Finland og Sverige deltok i den NATO-ledede øvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015.[17]

En ny sikkerhetspolitisk situasjon[rediger | rediger kilde]

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto signerer Finland NATO-søknad i 2022

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.[18] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[19] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[20]

Beslutningen om NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[21][22]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[23][24][25][26]

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[27] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.[28][29]

Like etter kl 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[30]

Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.

Den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[31]

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[32]

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde (f. 1961) den svenske søknaden.[33]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader[rediger | rediger kilde]

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[34]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[35][36][37]

Sikkerhetsgarantier[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 2022 fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[38]

Den 16. mai 2022 bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[39]

Sentralt i disse sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.

Forhåndsratifisert av Canada, Danmark, Island og Norge[rediger | rediger kilde]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.

Canada var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Saken ble debattert i underhuset den 1. juni 2022,[40] og ble vedtatt enstemmig neste dag (323 for, 0 mot, 0 blank). Regjeringen i Canada, ledet av statsminister Justin Trudeau (f. 1971) fra Canadas liberale parti, godkjente utvidelsen 5. juli 2022.[41]

Deretter fulgte Danmark og Island. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[42] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[43] Vedtaket var enstemmig, og ble vedtatt med 95 stemmer (0 mot og 0 blank).[44]

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.[45] Islands president godtok vedtaket den 5. juli 2022.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[46] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[47] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[48] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[49][50] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[51] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[52] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 22. juni 2022.[46]

Avtale med Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.

Den 13. mai skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om PKK, Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[53]

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale som adresserer Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom til etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (f. 1954), statsminister Magdalena Andersson, Finlands president Sauli Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[54][55][56]

NATO-toppmøtet 28.-30. juni 2022[rediger | rediger kilde]

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette har skapt.[57]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[57]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[57]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt inviterte til å bli NATO-medlemmer.[58]

Tiltredelsesprotokollen signeres (5. juli 2022)[rediger | rediger kilde]

Under en seremoni den 5. juli signerte NATOS råd i Brüssel tiltredelsesprotokollen for Finland og Sverige. Den ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.[59][60][61][62][63]

Dokumentet ble 6. juli sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington, der NATO-pakten ble inngått i 1949.[64]

Ratifisert av 28 NATO-land (per 14. oktober 2022)[rediger | rediger kilde]

Etter å ha signert tiltredelsesprotokollen begynte ratifiseringen i hvert enkelt av de 30 NATO-landene. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et parlament (liksom Norge); andre har et tokammersystem. I tillegg må statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjenne vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet, før protokollen er ferdig ratifisert.

Finlands statsminister Sanna Marin (t.h.) sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen (t.v.). Det danske Folketinget var blant de første til å ratifisere NATO-utvidelsen.

Endelig skal hvert av de 30 NATO-landene deponere sin godkjennelse i Washington. Ifølge artikkel II i NATO, trer tiltredelsesprotokollen i kraft når det siste av de 30 land har deponert sin godkjennelse.

Prosessen var som følger:

  • Utenriksminister Mélanie Joly (f. 1979) deponerte tiltredelsesprotokollen på vegne av Canada den 5. juli 2022.[65][66]
  • Den 5. juli 2022 undertegnet utenriksminister Anniken Huitfeldt (f. 1969) en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen. Den norske ratifikasjonen ble 7. juli deponert i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene. Danmark og Canada var først ute blant de allierte til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli.[64][67][68] Island deponerte sin godkjennelse av protokollen den 6. juli 2022.
  • Nasjonalforsamlingen i Estland (Riigikogu) ble samlet i et ekstraordinært møte den 6. juli 2022, for å ratifisere tiltredelsesprotokollen.[69] Ratifiseringen fikk 79 stemmer; ingen stemte mot og 3 representanter stemte blankt.[70] Vedtaket fikk presidentens godkjennelse senere på dagen.[71] Estland deponerte protokollen den 22. juli 2022.
  • Den britiske regjeringen, under ledelse av statsminister Boris Johnson (f. 1964), ratifiserte protokollen 6. juli 2022.[72] Senere på dagen signerte utenriksminister Liz Truss tiltredelsesprotokollen. Den ble deponert 8. juli 2022.[73]
  • Underhuset i Polen (Sejm) ratifiserte protokollen den 7. juli 2022.[74] 442 representanter stemte for, mens 18 representanter ikke deltok i avstemningen.[75][76] Den 20. juli 2022 vedtok Senatet protokollen med 96 stemmer. Ingen stemte mot. Polens president godkjente vedtaket den 22. juli 2022.[77]
  • Parlamentet i Albania ratifiserte også protokollen den 7. juli 2022. 140 representanter stemte for, ingen stemte mot og ingen stemte blankt.[78][79] Albanias president Ilir Meta godkjente ratifiseringen 10. juli 2022.[80] Albania deponerte sin godkjennelse 21. august 2022.
  • Underhuset (Tweede Kamer) i Nederland voterte over saken den 7. juli 2022. 142 representanter stemte for tiltredelsesprotokollen, 8 stemte mot og ingen stemte blankt.[81][82] Den 12. juli voterte Senatet (Eerste Kamer) over saken. 71 representanter stemte for tiltredelsesprotokkel, 1 stemte mot og 3 stemte blankt.[83] Protokollen fikk kongelig godkjenning den 13. juli 2022.[84] Nederland deponerte ratifikasjonen den 20. juli 2022.
  • Den tyske Forbundsdagen godkjente tiltredelsesprotokollen den 8. juli 2022. Beslutningen fikk støtte fra partiene i regjeringskoalisjonen (SPD og Bündnis 90/Die Grünen), så vel som fra opposisjonspartiene CDU/CSU, FDP og AfD. Bare medlemmene fra Die Linke, og to fra AfD, stemte mot.[85][86][87] Samme dag godkjente Forbundsrådet tiltredelsesprotokollen enstemmig med 69 mot 0 stemmer.[88] Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (f. 1956) godkjente vedtaket den 11. juli 2022.[89] Statssekretær Tobias Lindner deponerte Tysklands ratifikasjon av tiltredelsesprotokollen den 20. juli 2022.[90]
Finlands statsminister Sanna Marin sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau den 23. februar 2022. Canada og Danmark var de første til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli 2022

Prosessen fremover[rediger kilde]

To NATO-land (vist i rødt) har ennå ikke deponert sin godkjennelse av tiltredelsesprotokollen. De andre 28 landene har gjort det.

Det neste trinn er ratifiseringen av de 2 resterende NATO-land.

Deretter kommer presidentens godkjennelse i 2 land.

Protokollen skal også deponeres av alle 30 NATO-land. Så langt har 28 land gjort det.

Tidslinje[rediger kilde]

Hendelse Dato
Partnerskap for fred 9. mai 1994 [142]
NATO-søknaden levert 18. mai 2022 [143]
Invitasjon til å delta 29. juni 2022 [144]
Tiltredelsesprotokollen signert 5. juli 2022 [62]
Tiltredelsesprotokollen deponert 28 av 30 land
Traktaten i kraft
Fullt medlemskap

Ratifiseringen[rediger kilde]

Signatur Dato Institusjon In favour Against Blank Deponert[145]
Albania Albania 7. juli 2022 Parlamentet 140 0 0 11. august 2022
10. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Belgia Belgia 20. juli 2022 Representantkammeret 121 11 0 11. august 2022
21. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Bulgaria Bulgaria 13. juli 2022 Parlamentet 195 11 0 9. august 2022
18. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Canada Canada 2. juni 2022
Underhuset 323 0 0 5. juli 2022
5. juli 2022 Regjeringen Godkjent
Danmark Danmark 7. juni 2022 Folketinget 95 0 0 5. juli 2022
Estland Estland 6. juli 2022 Riigikogu 79 0 3 22. juli 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Frankrike Frankrike 2. august 2022 Nasjonalforsamlingen 209 46 53 16. august 2022
21. juli 2022 Senatet 323 17 8
13. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Hellas Hellas 15. september 2022 Parlamentet 299 32 0 14. oktober 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Island Island 7. juni 2022 Alltinget 44 0 5 6. juli 2022
5. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Italia Italia 2. august 2022 Deputertkammeret 398 9 20 17. august 2022
3. august 2022 Senatet 202 13 2
5. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Kroatia Kroatia 15. juli 2022 Parlamentet 125 3 0 25. august 2022
19. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Latvia Latvia 14. juli 2022 Saeima 78 0 0 22. juli 2022
15. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Litauen Litauen 20. juli 2022 Seimas 112 1 0 4. august 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
Luxembourg Luxembourg 12. juli 2022 Deputertkammeret 58 0 2 9. august 2022
22. juli 2022 Storhertugens godkjennelse Godkjent
Montenegro Montenegro 28. juli 2022 Parlamentet 57 2 11 13. september 2022
1. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Nederland Nederland 7. juli 2022 Tweede Kamer 142 8 0 20. juli 2022
12. juli 2022 Eerste Kamer 71 1 3
13. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Nord-Makedonia Nord-Makedonia 27. juli 2022 Forsamlingen 103 1 0 22. august 2022
28. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Norge Norge 16. juni 2022 Stortinget 98 4 0 7. juli 2022
22. juni 2022 Godkjent i statsråd Godkjent
Polen Polen 7. juli 2022 Sejm 442 0 0 3. august 2022
20. juli 2022 Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Portugal Portugal 16. september 2022 Republikkens forsamling 219 11 9 11. oktober 2022
19. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Romania Romania 20. juli 2022 Deputertkammeret 227 0 3 22. august 2022
Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Slovakia Slovakia 27. september 2022 Nasjonalrådet 124 15 1 4. oktober 2022
28. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Slovenia Slovenia 14. juli 2022 Nasjonalforsamlingen 77 5 0 24. august 2022
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Spania Spania 15. september 2022 Deputertkammeret 290 11 37 6. oktober 2022
21. september 2022 Senatet 245 1 17
27. september 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
Storbritannia Storbritannia 6. juli 2022 Regjeringen Godkjent 8. juli 2022
Tsjekkia Tsjekkia 27. august 2022 Deputertkammeret 135 4 12 19. september 2022
10. august 2022 Senatet 66 0 0
31. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Tyrkia Tyrkia Nasjonalforsamlingen
Presidentens godkjenning
Tyskland Tyskland 8. juli 2022 Forbundsdagen 695 41 0 20. juli 2022
Forbundsrådet 69 0 0
11. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Ungarn Ungarn 20. februar 2023 Parlamentet
Presidentens godkjenning
USA USA 3. august 2022 Senatet 95 1 1 18. august 2022
9. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Kun Josh Hawley (f. 1979) fra republikanerne stemte mot, med den begrunnelse at han heller ønsket øst-Asiatiske land inn i NATO. Republikaneren Ron Paul (f. 1935) stemte blankt. Under NATO-toppmøtet i juni 2022 hadde Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia observatørstatus for første gangen i alliansens historie. Å styrke samarbeidet med disse landene på områder som cyberspace, ny teknologi og arbeid mot desinformasjon og falske nyheter, og eventuelt å utvide NATO med disse fire landene er en del av agendaen til NATO frem mot 2030.[114]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bult, Jeroen (3. mars 2006). «Finland Debates Its Ties With NATO». Worldpress. 
  2. ^ Amanda Hällsten (17. mai 2022). «Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag» (svensk). Aftonbladet. 
  3. ^ Unto Hämäläinen: Optio, jonka arvo vain nousee Nato-optio täyttää huhtikuussa 27 vuotta, ja se on yhä voimassa, kirjoittaa Unto Hämäläinen, Helsingin Sanomat, 5. februar 2022
  4. ^ Det finske utenriksdepartementet: Government report on changes in the security environment (Report), 13. april 2022, side 14, ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966
  5. ^ Rettman, Andrew (26. april 2007). «Finland waits for new EU treaty before NATO membership review». EUobserver. 
  6. ^ «MEVAn Arvo- ja asennetutkimuksen ennakkotieto: Nato-kannat muuttuneet myönteisemmiksi». Elinkeinoelämän valtuuskunta (finsk). 3. februar 2015. 
  7. ^ Schauman, Satu (25. mars 2014). «Verkkouutiset selvitti: Kansa valmis Natoon, jos valtiojohto niin haluaa». Verkkouutiset. 
  8. ^ O'Dwyer, Gerard (26. mars 2014). «Majority of Finns Support Swedish Military Alliance». Defense News. 
  9. ^ Steffen, Sarah (26. mars 2014). «NATO next for Sweden and Finland?». DeutscheWelle. 
  10. ^ Suoninen, Sakari; Rosendahl, Jussi (18. juni 2014). «Finnish reasons for joining NATO 'stronger than ever': defense minister». Reuters. 
  11. ^ «Finland seals deal for U.S. F-35 stealth jets, reflecting tight ties to NATO». Reuters. 11. februar 2022. 
  12. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. 
  13. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  14. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  15. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  16. ^ Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. 
  17. ^ «NATO fighter jets join nordic countries in Arctic military exercise; 2-week Arctic Challenge Exercise started Monday in Norway, Finland and Sweden». CBC.ca. 25. mai 2015 – via The Associated Press. 
  18. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. Besøkt 25. mars 2022. 
  19. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  20. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  21. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsaliansen. Finland må søke Nato-medlemsskap uten forsinkelser.» 
  22. ^ «Startsida». Presidentti (svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  23. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  24. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  25. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  26. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  27. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  28. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  29. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  30. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  31. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  32. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  33. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  34. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  35. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  36. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  37. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  38. ^ «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  39. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  40. ^ 44TH PARLIAMENT, 1ST SESSION EDITED HANSARD • No. 079 CONTENTS WEDNESDAY, JUNE 1, 2022, ourcommons.ca, 1. juni 2022
  41. ^ Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  42. ^ 1. juni kl 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl 10:23
  43. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  44. ^ B 203 Forslag til folketingsbeslutning om Danmarks ratifikation af protokoller om Finlands og Sveriges tiltrædelse af Den Nordatlantiske Traktat, ft.dk, Samling 2021-22, 2. behandling, vedtaget, 7. juni 2022
  45. ^ Island säger ja till Sveriges och Finlands Nato-inträde, islandsbloggen.com, 8. juni 2022
  46. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen.no, 23. mai 2022
  47. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  48. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  49. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  50. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  51. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  52. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  53. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl 19:00, oppdatert 19:48
  54. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl 20:41
  55. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  56. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl 21:02
  57. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  58. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  59. ^ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022 kl 07:00, oppdatert kl 07:01
  60. ^ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl 14:53
  61. ^ NTB-DPA: Sverige og Finland tar nytt skritt i retning Nato-medlemskap, dagsavisen.no, 5. juli 2022
  62. ^ a b Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg, Global News, Corus Entertainment,30. juni 2022
  63. ^ NATO Secretary General with the Ministers of Foreign Affairs of Finland🇫🇮 and Sweden🇸🇪, 05 JUL 2022, Youtube, 5. juli 2022
  64. ^ a b [5. juli 2022 kl. 12:51 Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap], nrk.no, 5. juli 2022 kl. 12:51
  65. ^ Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  66. ^ Rachel Aiello: Canada is the first country to ratify Finland and Sweden's accession to join NATO, ctvnews.ca, 5. juli 2022, 7:54 PM, oppdatert 8:10
  67. ^ Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap, regjeringen.no, pressemelding, 5. juli 2022
  68. ^ Denmark, Iceland and Norway are ready to ratify Finland and Sweden’s accession to NATO, regjeringen.no, 5. juli 2022
  69. ^ Riigikogu in two sittings Wednesday on Finnish, Swedish NATO ratification, ERR News, 6. juli 2022 kl 07.32
  70. ^ Estonia ratifies Finnish, Swedish NATO accession protocols, ERR News, 6. juli 2022 kl 15:53
  71. ^ AlarKaris (6. juli 2022). «F㏌land & Sweden,welcome to the @NATO family! Just gave my approval to the law by which the Estonian Parliament ratified the a㏄ession protocoʪ today.Very happy that Estonia is among the first to approve the protocoʪ.I hope for a quick ratification process from all the Allies.» (Tweet). 
  72. ^ «Sweden and Finland NATO Accession». 6. juli 2022. 
  73. ^ Britain ratifies NATO membership for Finland and Sweden, apa.az, 6. juli 2022
  74. ^ UPDATE: Polish MPs to vote on Finland, Sweden’s NATO entry on Thursday, polskieradio.pl, 6. juli 2022, Kl 12:00
  75. ^ Bartosz Kołodziejczyk: Akcesja Szwecji i Finlandii do NATO. Sejm zdecydował, był sprzeciw, wydarzenia.interia.pl, 7. juli 2022
  76. ^ Głosowanie nr 7 na 58. posiedzeniu Sejmu dnia 07-07-2022 r. o godz. 19:46:53, sejm.gov.pl, 7. juli 2022
  77. ^ «Prezydent RP podpisał ustawy ws. ratyfikacji akcesji Szwecji i Finlandii do NATO» (polsk). 22. juli 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  78. ^ Olta Xhaçka🇦🇱 [xhacka_olta] (7. juli 2022). «NATO accession protocol for #Finland & #Sweden just ratified unanimously by #AlbanianParliament becoming one of the first countries to do so. Welcome Finland & Sweden! 🇦🇱 🇫🇮 🇸🇪 #StrongerTogether #WeAreNATO» (Tweet). 
  79. ^ Markus Mäki: Jo kahdeksan maata ratifioinut Suomen Nato-jäsenyyden – “meitä todellakin arvostetaan”, verkkouutiset.fi, 8. juli 2022 kl 8:54, oppdatert kl 10:53
  80. ^ «President Decrees Protocol on Sweden's, Finland's NATO Membership» (engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  81. ^ «Goedkeuring van de op 5 juli 2022 te Brussel tot stand gekomen Protocollen bij het Noord-Atlantisch Verdrag betreffende de toetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden (Trb. 2022, 58)» (nederlandsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  82. ^ Tweede Kamer razendsnel achter NAVO-lidmaatschap Zweden en Finland, nos.nl, 8. juli 2022, kl 9:43
  83. ^ «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden» (nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  84. ^ «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden» (nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  85. ^ Bundestag befürwortet Nato-Beitritt von Finn­land und Schweden, 2. Lesung, bundestag.de, 8. juli 2022
  86. ^ Florian Naumann: Bundestag stimmt Nato-Beitritt Schwedens und Finnlands zu – AfD sorgte für nächtlichen Hammelsprung-Eklat, merkur.de, 8. juli 2022
  87. ^ NTB: Tyskland godkjenner Nato-medlemskap til Sverige og Finland, msn.com, 8. juli 2022
  88. ^ Bundesrat billigt Gesetz zum NATO-Beitritt, bundesrat.de, 8. juli 2022
  89. ^ «Bundesgesetzblatt» (PDF). Besøkt 15. juli 2022. 
  90. ^ Christina Beinhoff [GermanAmbSWE] (20. juli 2022). «Today Minister of State @tobiaslindner will personally deposit 🇩🇪's ratification instruments for 🇸🇪 and 🇫🇮's requested accession to #NATO with the Government of the United States as depositary.👇» (Tweet). 
  91. ^ MFA_Lu (12. juli 2022). «Today, #Luxembourg’s parliament approved the accession of Finland 🇫🇮 and Sweden 🇸🇪 to @NATO We are looking forward to working closer with our trusted Nordic friends to ensure our collective security.» (Tweet). 
  92. ^ «Legilux». Besøkt 22. juli 2022. 
  93. ^ LUinWashington (9. august 2022). «#On the day when President Biden signed the accession protocol of Finland and Sweden to @Nato, Luxembourg deposited its instrument of ratification @StateDept @POTUS #WeAreNATO #StrongerTogether @FINambUS @SWEambUSA» (Tweet). 
  94. ^ «Народното събрание одобри членството на Швеция и Финландия в НАТО» (bulgarsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  95. ^ «Държавен вестник». Besøkt 22. juli 2022. 
  96. ^ «Parliament ratifies Sweden and Finland's bids to join NATO». STA. 14. juli 2022. 
  97. ^ «Uradni list - Vsebina Uradnega lista». 
  98. ^ «Balsošanas rezultāti». Besøkt 14. juli 2022. 
  99. ^ «Valsts prezidents paraksta likumus par Somijas un Zviedrijas pievienošanos NATO | Valsts prezidenta kanceleja» (latvisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  100. ^ «KONAČNI PRIJEDLOG ZAKONA O POTVRĐIVANJU PROTOKOLA UZ SJEVERNOATLANTSKI UGOVOR O PRISTUPANJU KRALJEVINE ŠVEDSKE, drugo čitanje, P.Z. br. 306 - predlagateljica: Vlada Republike Hrvatske» (kroatisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  101. ^ «Zakon o potvrđivanju Protokola uz Sjevernoatlantski ugovor o pristupanju Kraljevine Švedske». Besøkt 1. august 2022. 
  102. ^ Darbotvarkės klausimas (2022-07-20), lrs.lt, 20. juli 2022
  103. ^ GitanasNauseda (20. juli 2022). «Green light from Lithuania to Sweden& Finland for joining @NATO! Signed the law on their accession finalizing ratification procedure in Lithuania. @niinisto, @SwedishPM looking forward to welcoming you at the table of Allies & working together for safer Nordic-Baltic region.» (Tweet). 
  104. ^ «Adoptare PL 437/2022 pentru ratificarea Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949, şi a Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949.» (rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  105. ^ «CAMERA DEPUTAŢILOR SENAT LEGE pentru ratificarea Protocolului de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, și a Protocolului de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022.» (PDF) (rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  106. ^ «Klaus Iohannis promulgates law for ratification of protocols for accession of Finland and Sweden to NATO». Tylaz. 
  107. ^ LaChambreBE (20. juli 2022). «#Adopté @LaChambreBE: projet de loi d’assentiment au Protocole au Traité de l'Atlantique Nord sur l'accession de la #Finlande et de la #Suède #OTAN» (Tweet). 
  108. ^ «Scrutin n° 124 - séance du 21 juillet 2022». Besøkt 21. juli 2022. 
  109. ^ Nationale, Assemblée. «Projet de loi autorisant la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession de la République de Finlande et la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession du Royaume de Suède» (fransk). Besøkt 2. august 2022. 
  110. ^ «Journal officiel électronique authentifié n° 0181 du 06/08/2022» (fransk). Besøkt 6. august 2022. 
  111. ^ Message to the Senate Regarding the Protocols to the North Atlantic Treaty of 1949 on the Accession of the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden, whitehouse.gov, STATEMENTS AND RELEASES, 11. juli 2022
  112. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 117th Congress - 2nd Session». Besøkt 3. august 2022. 
  113. ^ Statement from President Biden on Senate Ratification of the NATO Accession Protocols for Sweden and Finland, whitehouse.gov, 3. august 2022
  114. ^ Relations with Asia-Pacific partners, 12. juli 2022 kl 11:49
  115. ^ «Remarks by President Biden at Signing of the Instruments of Ratifications for the Accession Protocols to the North Atlantic Treaty for Finland and Sweden». 9. august 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  116. ^ «Резултати од гласање Предлог на закон за ратификација на Протоколот кон Северноатлантскиот договор во врска со пристапувањето на Кралството Шведска;» (makedonsk). Besøkt 27. juli 2022. 
  117. ^ «Stevo Pendrovski, Twitter». 
  118. ^ «Skupština Crne Gore» (PDF). Besøkt 29. juli 2022. 
  119. ^ «Milo Đukanović, official twitter». Besøkt 2. august 2022. 
  120. ^ «XVIII Legislatura - Lavori - Progetti di legge - Scheda del progetto di legge - Ratifica ed esecuzione dei Protocolli al Trattato del Nord Atlantico sull’adesione della Repubblica di Finlandia e del Regno di Svezia, fatti a Bruxelles il 5 luglio 2022» (italiensk). Besøkt 2. august 2022. 
  121. ^ «Senate Act n. 2684 XVIII Legislature» (italiensk). Besøkt 3. august 2022. 
  122. ^ «Atti firmati». Besøkt 5. august 2022. 
  123. ^ «Senát PČR - Pořad 28. schůze Senátu, 21. hlasování». Besøkt 10. august 2022. 
  124. ^ https://www.psp.cz/sqw/hlasy.sqw?g=78691
  125. ^ «Twitter of the Czech Republic´s president». 31. august 2022. 
  126. ^ «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  127. ^ «Votaciones. Sesión plenaria número 55. 20/09/2022. XIV Legislatura» (Spanish). Besøkt 21. september 2022. 
  128. ^ «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  129. ^ «Plenary Session 15/09/2022 RPZ'». Besøkt 15. september 2022. 
  130. ^ http://www.et.gr/api/DownloadFeksApi/?fek_pdf=20220100177
  131. ^ «Proposal for Resolution, for ratification, of the Protocol to the North Atlantic Treaty on the accession of the Kingdom of Sweden, signed in Brussels on 5 July 2022» (Portuguese). Besøkt 18. august 2022. 
  132. ^ «Parlamento debate e vota dia 16 ratificação da adesão da Finlândia e Suécia à NATO». LUSA. 
  133. ^ Portuguesa, Presidência da República. «Presidente da República ratifica Protocolos ao Tratado do Atlântico Norte sobre a adesão da República da Finlândia e do Reino da Suécia» (portugisisk). Besøkt 19. september 2022. 
  134. ^ «Národná rada Slovenskej republiky - hlasovanie poslancov» (slovakisk). 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  135. ^ «Official Twitter account of the President of the Slovak Republic». Besøkt 28. september 2022. 
  136. ^ Just ratified @NATO accession protocols with #Finland and #Sweden after they passed through #Slovakia's Parliament with broad support yesterday. New members will make our Alliance stronger and even more resilient. Tervetuloa! Välkommen!, 2022-09-28 
  137. ^ «Slovak Embassy US». Besøkt 5. oktober 2022. 
  138. ^ Bartosz Brzezinski: Hungary to ratify NATO bids of Sweden, Finland by year end: Minister, politico.eu, 22. oktober 2022 kl 2:50 PM
  139. ^ Lili Bayer: Finland’s Sanna Marin: ‘Shouldn’t be any problems’ with NATO bid, politico.eu, 20. oktober 2022 Kl 3:09 PM
  140. ^ Tristan Fiedler: Orbán: Hungary will approve Sweden, Finland NATO bids next year, 24. november 2022, 7:51 PM
  141. ^ «EU strikes deal to lift Hungary's block on Ukraine aid – DW – 12/13/2022» (engelsk). Besøkt 8. januar 2023. 
  142. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. 27. mars 2020. 
  143. ^ NATO. «Finland and Sweden submit applications to join NATO» (engelsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  144. ^ NATO. «Madrid Summit Declaration» (engelsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  145. ^ «Protocol to the North Atlantic Treaty on the Accession of the Kingdom of Sweden» (PDF). 11. oktober 2022.