Finland og NATO

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NATOs flagg

Finland og NATO omhandler forholdet mellom Finland og Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

Finland har holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken siden landet ble uavhengig av Russland etter den finske borgerkrigen i 1918. Den 9. mai 1994 ble Finland medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for Fred, og bidratt med fredsbevarende styrker under NATO-oppdrag i Afganistan og Kosovo.[1]

Siden slutten på den kalde krigen, har NATO-medlemskap vært debattert i landet. I 2022 var landet et av seks land i Den europeiske union (de fem andre var Sverige, Irland, Østerrike, Malta og Kypros) som ikke var medlemmer av NATO.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 18. mai 2022 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette var for å vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Finlands nøytralitet[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av andre verdenskrig, måtte Finland bryte sine forbindelser med Tyskland som landet hadde vært alliert med mot Sovietunionen under den finske fortsettelseskrigen. Etter krigen sørget Paasikivi-Kekkonen doktrinen for å sikre Finland's overlevelse som et uavhengig, suverent, demokratisk og kapitalistisk land ved siden av det kommunistiske Sovjetunionen.

Dette ble oppnådd ved å vedlikeholde gode forhold til naboen i øst. Den finske regjeringen nektet å ta i mot hjelp fra USA under Marshallplanen på grunn av press fra Sovjetunionen. Den 6. april 1948 ble VSB-avtalen undertegnet mellom Finland og Sovjetunionen.

Det finske flyet F-18 Hornet vil i 2026 erstatte F-35 Lightning II i det finske luftvåpenet

Den kalde krigen var preget av «Finlandisering», hvor Finland opprettholdt sin nominelle uavhengighet i innenrikspolitikk, mens landets utenrikspolitikk var begrenset for å unngå konflikter med Sovjetunionens utenrikspolitikk. Som resultat inntok landet en nøytral holdning overfor stormaktenes politikk, og unngikk å tilslutte seg NATO, de europeiske fellesskap eller andre institusjoner som ble etablert etter krigen av vestlige demokratier, så vel som Warszawapakten.

Under toppen av den kalde krigen gjorde regjeringen bevisste forsøk på å forsterke forsvaret, i tilfelle en russisk invasjon. Fra 1968 og fremover, adopterte den finske regjeringen doktrinen om territorialt forsvar, som krever bruken av store landområder for å forsinke en potensiell aggressor. Dette ble komplementert av konseptet om totalförsvaret, som innebærer bruk av alle samfunnets ressurser til nasjonalt forsvar i tilfelle en krise.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen mellom 1988 og 1991, ble trusselen mot Finlands uavhengighet redusert. NATO inntok den åpne dørs politikk for å tillate nye medlemmer, og mange tidligere østblokkland så vel som tidligere Sovjetrepublikker ble NATO-medlemmer i 1990-årene og 2000-årene. Likevel forholdt Finland seg nøytralt, selv om landet fikk muligheten til å tilslutte seg NATO.[3]

Landet fjernet imidlertid mange hindringer for et eventuelt NATO-medlemskap.[4] Landet beveget seg bort fra sin nøytralitet i denne perioden. Finland tilsluttet seg EU den 1. januar 1995, og adopterte EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Spørsmålet om NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Mulighetene for finsk NATO-medlemskap var et sentralt tema i forkant av Presidentvalget i Finland i 2006.[1] Kandidaten fra opposisjonen, og den nåværende presidenten, Sauli Niinistö fra Samlingspartiet, støttet idéen om å tislutte seg et «mer europeisk» NATO.[1] Henrik Lax fra Svenska folkpartiet støttet også konseptet.

Tarja Halonen fra Finlands sosialdemokratiske parti var derimot motstander av å endre status quo, og det samme gjaldt de fleste andre kandidater under valget. Hennes seier og gjenvalg under presidentvalget satte spørsmålet om NATO-medlemskap på vent under hennes presidentperiode.

I 2007 gjorde Finland ulike tekniske forberedelser av det finske forsvaret med tanke på NATO-medlemskap, under daværende forsvarsminister Jyri Häkämies. Regjeringen valgte å vente til etter forhandlingene av Lisboa-traktaten før de revurderte sin NATO-politikk. [5] Men, den almene interessen sank i de påfølgende år.

Den finske tankesmien Eva merket seg i 2015 en nedadgående trend i motstanden mot NATO-medlemskap i 1998, deriblant etter presidentvalget i Finland i 2012.[6]

I mars 2014, under Russlands anneksjon av Krim, var bare 22% tilhengere av NATO-medlemskap, selv om den økte til 53% like etterpå.[7] Støtten for en militær allianse med Sverige var 54%,[8] og Finland vurderte også en større rolle for det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.[9]

Finlands forsvarsminister Carl Haglund foreslo å holde en folkeavstemning om NATO-medlemskap etter Riksdagsvalget i Finland 2015.[10]

Samarbeid med NATO[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Finland har siden 9. mai 1994 vært medlem av Partnerskap for fred, og har deltatt i en rekke fredsbevarende styrker i Afghanistan og Kosovo.[1]

Finland har kjøpt militært utstyr fra medlemmer av alliansen, deriblant flyet F-35 Lightning II som følger NATO-standarder.[11]

Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen den 22. april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[12] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[13]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en svensk avtale. Under Fredrik Reinfeldts regjering[14] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[15] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.[16]

Finland og Sverige deltok i den NATO-ledede øvelsen Arctic Challenge Exercise i 2015.[17]

En ny sikkerhetspolitisk situasjon[rediger | rediger kilde]

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto signerer Finland NATO-søknad i 2022

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.[18] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[19] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[20]

Beslutningen om NATO-medlemskap[rediger | rediger kilde]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[21][22]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[23][24][25][26]

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[27] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.[28][29]

Like etter kl 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[30]

Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.

Den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[31]

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[32]

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde (f. 1961) den svenske søknaden.[33]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader[rediger | rediger kilde]

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.
Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[34]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[35][36][37]

Sikkerhetsgarantier[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 2022 fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[38]

Den 16. mai 2022 bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[39]

Forhåndsratifisert av to NATO-land[rediger | rediger kilde]

Danmark var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[40] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[41] Vedtaket var enstemmig.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[42] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[43] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[44] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[45][46] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[47] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[48] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 20. mai 2022.[42]

Avtale med Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Den 13. mai skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om PKK, Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[49]

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale som adresserer Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom til etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (f. 1954), statsminister Magdalena Andersson, Finlands president Sauli Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[50][51][52]

NATO-toppmøtet 28.-30. juni 2022[rediger | rediger kilde]

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette har skapt.[53]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[53]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[53]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt inviterte til å bli NATO-medlemmer.[54]

Veien fremover[rediger | rediger kilde]

Invitasjonsprotokoll og ratifisering av de øvrige NATO-land[rediger | rediger kilde]

Danmarks statsminister Mette Frederiksen i 2021. Det danske Folketinget var først ute med å godta NATO-utvidelsen den 7. juni 2022.

Neste trinn er at NATO-landene signerer en invitasjonsprotokoll til Finland og Sverige.

Etter at invitasjonsprotokollen er underskrevet, begynner ratifikasjonen i de 28 andre NATO-land.

Samtlige 30 medlemslands parlamenter skal godkjenne Sveriges og Finlands søknader.[38]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bult, Jeroen (3. mars 2006). «Finland Debates Its Ties With NATO». Worldpress. 
  2. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. mai 2022 kl 15:59
  3. ^ Unto Hämäläinen: Optio, jonka arvo vain nousee Nato-optio täyttää huhtikuussa 27 vuotta, ja se on yhä voimassa, kirjoittaa Unto Hämäläinen, Helsingin Sanomat, 5. februar 2022
  4. ^ Det finske utenriksdepartementet: Government report on changes in the security environment (Report), 13. april 2022, side 14, ISBN 978-952-383-811-6. ISSN 2490-0966
  5. ^ Rettman, Andrew (26. april 2007). «Finland waits for new EU treaty before NATO membership review». EUobserver. 
  6. ^ «MEVAn Arvo- ja asennetutkimuksen ennakkotieto: Nato-kannat muuttuneet myönteisemmiksi». Elinkeinoelämän valtuuskunta (finsk). 3. februar 2015. 
  7. ^ Schauman, Satu (25. mars 2014). «Verkkouutiset selvitti: Kansa valmis Natoon, jos valtiojohto niin haluaa». Verkkouutiset. 
  8. ^ O'Dwyer, Gerard (26. mars 2014). «Majority of Finns Support Swedish Military Alliance». Defense News. 
  9. ^ Steffen, Sarah (26. mars 2014). «NATO next for Sweden and Finland?». DeutscheWelle. 
  10. ^ Suoninen, Sakari; Rosendahl, Jussi (18. juni 2014). «Finnish reasons for joining NATO 'stronger than ever': defense minister». Reuters. 
  11. ^ «Finland seals deal for U.S. F-35 stealth jets, reflecting tight ties to NATO». Reuters. 11. februar 2022. 
  12. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. 
  13. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  14. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  15. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  16. ^ Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. 
  17. ^ «NATO fighter jets join nordic countries in Arctic military exercise; 2-week Arctic Challenge Exercise started Monday in Norway, Finland and Sweden». CBC.ca. 25. mai 2015 – via The Associated Press. 
  18. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. Besøkt 25. mars 2022. 
  19. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  20. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  21. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsaliansen. Finland må søke Nato-medlemsskap uten forsinkelser.» 
  22. ^ «Startsida». Presidentti (svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  23. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  24. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  25. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  26. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  27. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  28. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  29. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  30. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  31. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  32. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  33. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  34. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  35. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  36. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  37. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  38. ^ a b «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  39. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  40. ^ 1. juni kl 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl 10:23
  41. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  42. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen .no, 23. mai 2022
  43. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  44. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  45. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  46. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  47. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  48. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  49. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl 19:00, oppdatert 19:48
  50. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl 20:41
  51. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  52. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl 21:02
  53. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  54. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022