Hopp til innhold

Herakles’ tolv storverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester.

Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi. Disse episodene ble senere samlet til en fortløpende fortelling, og etableringen av en fastlagt syklus av tolv stordåder tilskrev grekerne til et episk dikt, i dag tapt, som ble skrevet av Peisander, datert til rundt 600 f.Kr.[1]

Sammenhengen

[rediger | rediger kilde]
Herakles endrer elveleiene på elvene Alfeios og Pineios. Romersk mosaikk, 200-tallet e.Kr.

I et øyeblikks galskap fremkalt av Hera, drepte Herakles sin kone, sine barn og sin brors barn. Oraklet i Delfi sa at han som straff for dette måtte utføre ti oppgaver, som skulle gis til ham av hans erkefiende og halvbror Eurysthevs (som var blitt konge i Mykene i hans sted). Herakles greide å utføre alle oppgavene, men Hera sa til Eurysthevs at to av oppgavene måtte anses som mislykkede fordi Herakles hadde mottatt hjelp for å utføre dem. De la til to nye oppgaver, og Herakles greide å utføre disse også. Tilsammen fikk han altså tolv oppgaver, som senere blir omtalt som Herakles' tolv storverk.

Den tradisjonelle rekkefølgen på dådene, i henhold til Bibliotheke:[2]

  1. Å drepe løven fra Nemea og komme tilbake med løveskinnet. Løven hadde herjet i området Argol og det ble sagt at den var usårbar.
  2. Å drepe hydraen – et ormelignende uhyre med flere hoder fra Lerna.
  3. Å fange den keryneiske hind og ta det med tilbake. Det ble sagt at hinden var rask som vinden.
  4. Å fange det erymanthiske villsvin og ta det med tilbake. Dette skulle være et fryktelig villsvin.
  5. Å rengjøre kong Augias' staller i Elis på en dag.
  6. Å drepe de stymfaliske fuglene, en hel flokk med rovfugler med nebb og klør av kopper.
  7. Å fange den kretiske tyren.
  8. Å stjele den trakiske kongen Diomedes' menneskeetende hester.
  9. Å skaffe amasondronningen Hippolytas jomfrubelte fra svartehavsområdet og gi det til Eurysthevs' datter.
  10. Å fange kjempen Geryons kyr.
  11. Å stjele hesperidenes gyldne epler fra en øy lengst vest i havet (og hvor han først drepte Antaios i brytekamp i Libya)
  12. Å føre hunden Kerberos opp fra Hades.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Peisander» i: Smith, William George (red) (1849): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. London : J. Walton. Se også Burkert, Walter (1985): Greek Religion. Cambridge, MA, USA: Harvard University Press.
  2. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 2.5.1-2.5.12.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]