Verdens handelsorganisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oversikt over WTOs medlemsland.

██ WTO-medlemmer

██ EU- og WTO-medlemmer

██ Observatører

Verdens handelsorganisasjon (eng. World Trade Organization, WTO) ble etablert 1995 etter en revisjon av GATT-avtalen.

GATT-avtalen trådte i kraft den 1. januar 1948 og GATT ble i 1995 avløst av WTO. WTO-avtalen  er en folkerettslig avtale og WTO er en mellomstatlig organisasjon. Norge sluttet seg til GATT allerede i 1947.

Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll. WTO har 159 medlemsland per mars 2013. EU-land representeres både som enkeltland og som blokk.

Generaldirektør er Roberto Azevêdo, som 1. september 2013 avløste Pascal Lamy. Azevêdo er oganisasjonens sjette generaldirektør.

Verdens handelsorganisasjons hovedkvarter ligger i Genève.

Formål[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon har som mål å øke internasjonal handel ved å søke å senke handelshindringer og å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår handel.

WTO fremmer globalisering.

Prinsippene i handelssystemer

Forhandlinger innen rammen av Verdens handelsorganisasjon skal følge enkelte prinsipper:[1]

  1. Handelssystemer skal være fri for diskriminering på den måte at et land kan ikke gi et annet land spesielle privilegier over andre, heller ikke kan det diskriminere mot utenlandske produkter og tjenester.
  2. Handelssystemer skal fremme frihandel ved å senke handelshindringene.
  3. Handelssystemer skal være forutberegnelige, slik at utenlandske selskaper og myndigheter skal forsikres om at handelshindringer ikke skal økes tilfeldig og at markeder vil holdes åpne.
  4. Handelssystemer skal fremme økende konkurranse.
  5. Handelssystemer skal være mer imøtekommende for mindre utviklede land, gi dem mer tid til å tilpasse seg, større fleksibilitet og flere privilegier.

Ministerkonferansene[rediger | rediger kilde]

Det øverste organet i WTO er ministerkonferansene, som vanligvis avholdes annethvert år.

Den første av disse ble avholdt i Singapore i 1996.

Den tredje ministerkonferansen ble avhold i Seattle i USA i 1999, og er kanskje den konferansen som huskes best for protester og opptøyene mot WTO, globalisering og frihandel.

Den fjerde ministerkonferansen ble holdt i Doha i Qatar i november i 2001. Det var her den siste runden med forhandlinger ble innledet, den såkalte Doha-runden.

Den sjette ministerkonferansen ble avholdt i Hong Kong 13.–18. desember 2005.

Den niende ministerkonferansen ble holdt i Bali i Indonesia 3-7 desember 2013. Det var i Bali at WTO endelig klarte å komme fram til en handelsavtale, 13 år etter opprettelsen av organisasjonen WTO.

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon hadde 76 medlemsland ved stiftelsen, mens de 81 øvrige medlemmene er blitt opptatt seinere.

  • 1995-01-011. januar 1995 – Antigua og Barbuda Antigua og Barbuda
  • 1995-01-011. januar 1995 – Argentina Argentina
  • 1995-01-011. januar 1995 – Australia Australia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Bahrain Bahrain
  • 1995-01-011. januar 1995 – Østerrike Østerrike
  • 1995-01-011. januar 1995 – Bangladesh Bangladesh
  • 1995-01-011. januar 1995 – Barbados Barbados
  • 1995-01-011. januar 1995 – Belgia Belgia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Belize Belize
  • 1995-01-011. januar 1995 – Brasil Brasil
  • 1995-01-011. januar 1995 – Brunei Brunei
  • 1995-01-011. januar 1995 – Canada Canada
  • 1995-01-011. januar 1995 – Chile Chile
  • 1995-01-011. januar 1995 – Costa Rica Costa Rica
  • 1995-01-011. januar 1995 – Danmark Danmark
  • 1995-01-011. januar 1995 – Dominica Dominica
  • 1995-01-011. januar 1995 – Elfenbenskysten Elfenbenskysten
  • 1995-01-011. januar 1995 – EU EU
  • 1995-01-011. januar 1995 – Finland Finland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Filippinene Filippinene
  • 1995-01-011. januar 1995 – Frankrike Frankrike
  • 1995-01-011. januar 1995 – Gabon Gabon
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tyskland Tyskland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Ghana Ghana
  • 1995-01-011. januar 1995 – Hellas Hellas
  • 1995-01-011. januar 1995 – Guyana Guyana
  • 1995-01-011. januar 1995 – Honduras Honduras
  • 1995-01-011. januar 1995 – Hongkong Hongkong
  • 1995-01-011. januar 1995 – Ungarn Ungarn
  • 1995-01-011. januar 1995 – Island Island
  • 1995-01-011. januar 1995 – India India
  • 1995-01-011. januar 1995 – Indonesia Indonesia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Irland Irland
  • 1995-01-011. januar 1995 – Italia Italia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Japan Japan
  • 1995-01-011. januar 1995 – Kenya Kenya
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tsjekkia Tsjekkia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Sør-Korea Sør-Korea
  • 1995-01-011. januar 1995 – Kuwait Kuwait
  • 1995-01-011. januar 1995 – Luxembourg Luxembourg
  • 1995-01-011. januar 1995 – Macao Macao
  • 1995-01-011. januar 1995 – Malaysia Malaysia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Malta Malta
  • 1995-01-011. januar 1995 – Mauritius Mauritius
  • 1995-01-011. januar 1995 – Mexico Mexico
  • 1995-01-011. januar 1995 – Marokko Marokko
  • 1995-01-011. januar 1995 – Myanmar Myanmar
  • 1995-01-011. januar 1995 – Namibia Namibia
  • 1995-01-011. januar 1995 – New Zealand New Zealand
  • 1995-01-011. januar 1995 – Nederland Kongeriket Nederlandene
  • 1995-01-011. januar 1995 – Tsjekkia Tsjekkia
  • 1995-01-011. januar 1995 – Nigeria Nigeria
  • 1995-01-011. januar 1995 – Norge Norge
  • 1995-01-011. januar 1995 – Pakistan Pakistan

Ikke-medlemsland som har observatørstatus[rediger | rediger kilde]

Mange av disse landene søker om medlemskap.

Iran søkte første gang om WTO-medlemskap i 1996, men USA, som har beskyldt Teheran for å støtte internasjonal terrorisme, har blokkert søknaden hele 22 ganger. Russland, som søkte om medlemskap i GATT i 1993, ble ikke godkjent som medlem før i desember 2011 sammen med Montenegro, Samoa og Vanuatu.

Omstridt[rediger | rediger kilde]

Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favorisere multinasjonale selskap og rike nasjoner.[trenger referanse] Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungene økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksprimentering.

Hvordan beslutninger blir tatt i relasjon til organisasjonen er også omstridt. De tre største medlemmene, Amerikas forente stater; Den europeiske union og Japan, har blitt beskyldt for å misbruke makt i WTO for å få innflytelse over mindre mektige medlemsland.[trenger referanse] I tillegg er det en oppfatning blant kritikerne om at medlemsland har adoptert WTO-avtaler på et udemokratisk vis eller til skade for landets innbyggere eller økologi.[trenger referanse]

Store demonstrasjoner er blitt holdt med protester mot WTOs forslag og politikk ved hvert møte. Noen av de største har vært WTO demonstrasjonen i Seattle i 1999, Genova 2001, og i Hongkong 2005.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

WTOs øverste organ er Ministerkonferansen som avholdes hvert annet år. Den første fant sted i Singapore i 1996, den neste ble kombinert med feiringen av 50-årsjubileet for GATT/WTO i 1998 og fant sted i Genève. Tredje ministerkonferanse ble avviklet i Seattle i 1999, den fjerde fant sted i Doha i Qatar i slutten av 2001 og den femte i Cancun i Mexico i september 2003. Deretter var det ministerkonferanse Hongkong i desember 2005. Den siste konferansen ble holdt i juli 2008 i Genève.

Den daglige virksomhet drives av medlemslandenes representanter i Hovedrådet og dets underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet som ledes av en generaldirektør. Denne stillingen innehas av EUs tidligere handelskommissær, franske Pascal Lamy, som tok over etter thailandske Supachai Panitchpakti i mai 2005.

Generaldirektører[rediger | rediger kilde]

Disse har vært generaldirektører i WTO:[2]

Dissa har vært generaldirektørerer i forgjengeren, GATT:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ Previous GATT and WTO Directors-General. WTO. Besøkt 21. mai 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]