Mnemosyne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mnemosyne
Mnemosyne
Mnemosyne (Minnets lampe eller Ricordanza)
Dante Gabriel Rossetti
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnMνημοσύνη
ForeldreGaia og Uranos
SøskenGaias barn
MakeZevs
BarnMusene
AspektHukommelse
TeksterHesiod: Theogonien
I andre mytologierMoneta (romersk mytologi)

Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk,[1] var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi. Hun tilhørte titanene og var datter av de opphavelige guddommene Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen). Hun ble betraktet som den som hadde skapt språket og ordene. [2] Som titan var hun også gudinne for tid. Hun representerte minnet som var påkrevd, før alfabetet og skriftkunsten ble innført, som var nødvendig for å bevare og gjengi historier og fortellinger.[2] Se muntlig litteratur.

Musene[rediger | rediger kilde]

Med Zevs ble hun mor til de ni musene, gudinner som beskyttet kunstartene og inspirerte kunstnerne. Zevs og Mnemosyne sov sammen med Zevs i ni påfølgende netter for å avle de ni musene:

I Hesiods Theogonien mottok konger og poeter deres kraft i form av autoritativ tale fra deres besettelse av Mnemosyne og deres særlige forhold til musene.

Hukommelsens basseng[rediger | rediger kilde]

Mnemosyne hadde også herredømme over et basseng[3] i Hades, motpart til elven Lethe, i henhold til en rekke av greske gravinskripsjoner fra 300-tallet f.Kr. som ble skrevet i daktylisk heksameter. Døde sjeler drakk fra Lethe slik at de ikke skulle glemme sine tidligere liv når de ble reinkarnert. Innvidde ble oppmuntret til å drikke fra elven Mnemosyne når de døde framfor Lethe. Disse inskripsjonene kan ha vært forbundet med orfisk poesi.[4]

Tilsvarende, de som ønsket å konsultere undergrunnsorakelet til Trofonios i Boiotia ble oppfordret til å drikke vekselvis fra to kilder som ble kalt for «Lethe» og «Mnemosyne». Hun var således en mindre orkelgudinne. [2] Et tilsvarende opplegg er beskrevet i Myten om Er på slutten av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr..[5] Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.

Mnemosyne er tidvis forvekslet med gudinnen Mneme eller sammenlignet med Memoria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ordet minne og navnet Memnon, som i Memnon fra Rhodos er etymologisk beslektet.
  2. ^ a b c «Mnemosyne», Theoi Project
  3. ^ Janko, Richard (1984): «Forgetfulness in the Golden Tablets of Memory» i: Classical Quarterly 34, s. 89–100; se artikkel Totenpass for den rekonstruerte dyrkelse som instruerte de innvidde sjeler gjennom landskapet i Hades, inkludert hukommelsens basseng.
  4. ^ Zuntz, Günther (1971): Persephone. Cambridge
  5. ^ Siste norske utgave av Staten er i bind 5 av Platons Samlede verker. Vidarforlaget, 2001. ISBN 82-90016-87-5