Eurosonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

██ Eurosonen

██ EU-land uten euro

Eurosedler og -mynter

Eurosonen (formelt kalt euroområdet) er betegnelsen for de sytten medlemsland av Den europeiske union (EU) hvori euro er kommet til anvendelse som valuta. Disse land er følgelig tilsluttet Den økonomiske og monetære union (EMU). Den europeiske sentralbank (ESB) er ansvarlig for Eurosonens pengepolitikk.

Fellesvalutaen ble opprettet elektronisk på verdens finansmarkeder i 1999, men ble ikke innført som fysisk betalingsmiddel før 1. januar 2002. Europeiske mikrostater som Monaco, San Marino og Vatikanstaten har innført euro gjennom spesielle avtaler, men er formelt ikke del av Euroområdet ettersom de ikke er medlemmer av EU. Unilateralt er fellesvalutaen også kommet til anvendelse i Andorra, Kosovo og Montenegro.

Siden 1999 har også Hellas, Slovenia, Kypros, Malta, Slovakia og Estland tilsluttet seg EMU. Alle medlemsland av Europaunionen, foruten Storbritannia og Danmark, er bundet til å innføre euro, og dermed ventes det at flere land vil ta del i valutaunionen ettersom samarbeidets konvergenskriterier oppfylles for hvert land.

Eurosonen utgjør i dag en av verdens største økonomier, avhengig av hvordan kursen står mellom den amerikanske dollaren og euroen.[1] Dessuten ventes euroområdets økonomiske størrelse å vokse kraftig i de kommende årene, først og fremst på grunn av den fortsatte utvidelsen av sonen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Offisielle medlemsland[rediger | rediger kilde]

Støtten til euroen 2008;

██ > 70 %

██ 50 - 70 %

██ 30 - 50 %

██ < 30 %

██ Land med euro per i dag

██ Land med euro de facto

Euroområdet ble dannet da euroen ble skapt 1. januar 1999. Valutaen ble først innført elektronisk og kun i de elleve av EUs da femten medlemsstater som oppfylte de såkalte konvergenskriteriene.

Hellas, som var en av de EU-statene som først ikke kvalifiserte seg til eurosonen, sluttet seg til området 1. januar 2001, ettersom landet da ble ansett å oppfylle konvergenskriteriene.

Ett år senere, 1. januar 2002, ble euroen innført som fysisk valuta; det var nå mulig å handle med eurosedler og euromynter. Overgangen innebar at over 300 millioner mennesker på en og samme tid byttet valuta. Det var nå eksempelvis mulig for en tysker å handle i en fransk forretning uten å måtte veksle valuta.

Selv om eurosonen allerede i dag innbefatter mange EU-medlemsstater og dertil flere andre land og territorier, så venter fortsatt mange land på å få slutte seg til valutaunionen. I følge Maastricht-traktaten må nemlig alle medlemsland, med unntak av Danmark og Storbritannia, som har hvert sitt unntak fra pålegget, innføre euroen som valuta så snart de oppfyller konvergenskriteriene. Dette gjorde Slovenia, som første land etter de opprinnelige tolv eurolandene, i 2006 og kunne således innføre euroen som valuta 1. januar 2007. Kypros og Malta gikk over til euroen 1. januar 2008. Slovakia innførte euroen 1. januar 2009 etter en beslutning fattet av euroområdets finansministre den 8. juli 2008.[2] Europakommisjonens konvergensrapport fra 2008 slo fast at Slovakia oppfylte konvergenskriteriene,[3] og den 3. juni 2008 ga EUs finansministre landet klarsignal om å innføre euroen fra 2009.[4]

Den 8. juni 2010 ga EUs finansministre klarsignal til at Estland kunne innføre euro fra 1. januar 2011.[5]


Stat
Folketall
Areal (km²)
Kode
Tidligere valuta
Vekslingskurs
Bundet siden
Innføring av euro
Budsjettbalanse (%)[6]
Statsgjeld (%)[6]
Belgia Belgia 3&507&10584534&10 584 534 3&504&30528&30 528 BEF Belgisk franc 40,33990 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 –0,2 84,9
Estland Estland 3&506&1324333&1 324 333 3&504&45226&45 226 EEK Estlandsk krone 15,64660 2004-06-2828. juni 2004 2011-01-011. januar 2011 +2,8 3,4
Finland Finland 3&506&5301992&5 301 992 3&505&338145&338 145 FIM Finske mark 5,945730 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 +5,3 35,4
Frankrike Frankrike 3&507&61538322&61 538 322 3&505&551695&551 695 FRF Franske franc 6,559570 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 –2,7 64,2
Hellas Hellas 3&507&10964021&10 964 021 3&505&131940&131 940 GRD Greske drakmer 340,7500 2000-06-1919. juni 2000 2001-01-011. januar 2001 –2,8 94,5
Irland Irland 3&506&4062235&4 062 235 3&504&70273&70 273 IEP Irske pund 0,787564 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 +0,3 25,4
Italia Italia 3&507&58133509&58 133 509 3&505&301230&301 230 ITL Italienske lire 1936,270 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 –1,9 104,0
Kypros Kypros 3&505&784301&784 301 3&503&9250&9 250 CYP Kypriotiske pund 0,585274 2007-07-1010. juli 2007 2008-01-011. januar 2008 +3,3 59,8
Luxembourg Luxembourg 3&505&465000&465 000 3&503&2586&2 586 LUF Luxembourgsk franc 40,33990 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 +2,9 6,8
Malta Malta 3&505&400214&400 214 3&502&316&316 MTL Maltesisk lire 0,429300 2007-07-1010. juli 2007 2008-01-011. januar 2008 –1,8 62,6
Nederland Nederland 3&507&16491461&16 491 461 3&504&41526&41 526 NLG Nederlandske gylden 2,203710 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 +0,4 45,4
Portugal Portugal 3&507&10605870&10 605 870 3&504&92391&92 391 PTE Portugisisk escudo 200,4820 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 –2,6 63,6
Slovakia Slovakia 3&506&5439448&5 439 448 3&504&48845&48 845 SKK Slovakisk koruna 30,12600 2008-07-088. juli 2008 2009-01-011. januar 2009 –2,2 29,4
Slovenia Slovenia 3&506&2010347&2 010 347 3&504&20273&20 273 SIT Slovensk tolar 239,6400 2006-07-1111. juli 2006 2007-01-011. januar 2007 –0,1 24,1
Spania Spania 3&507&45120000&45 120 000 3&505&504782&504 782 ESP Spansk peseta 166,3860 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 +2,2 36,2
Tyskland Tyskland 3&507&82422299&82 422 299 3&505&356974&356 974 DEM Tyske mark 1,955830 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 ±0,0 65,0
Østerrike Østerrike 3&506&8192880&8 192 880 3&504&83858&83 858 ATS Østerriksk schilling 13,76030 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999 –0,5 59,1
Europa Euroområdet 3&508&323840766&323 840 766 3&506&2629838&2 629 838 EUR Europeisk euro 1,000000 1998-12-3131. desember 1998 1999-01-011. januar 1999

Områder med spesialstatus[rediger | rediger kilde]

Den italienske enklaven Campione d'Italia i Sveits benytter ikke euro...

Det finnes flere territorier som tilhører et av de ovenfor nevnte euroland, men som til tross for det ikke benytter den felles valutaen. Blant disse områdene hører de franske oversjøiske territorialsamfunnene Mayotte og Saint-Pierre og Miquelon, som benytter euro i henhold til en særskilt avtale.[7] De franske territoriene i Stillehavet, Fransk Polynesia, Ny-Kaledonia og Wallis og Futuna, benytter en egen valuta: CFP franc.

De nederlandske utenomeuropeiske territoriene Aruba og de nederlandske Antiller bruker lokale valutaer.

I den italienske enklaven Campione d'Italia og den tyske enklaven Büsingen am Hochrhein i Sveits benyttes sveitsiske franc). Dessuten brukes ikke euroen i Nord-Kypros, som de facto er en selvstendig stat. Nord-Kypros er ikke anerkjent som en suveren stat av EU, men anses av EU for å være en del av Kypros, som har blitt okkupert av Tyrkia. Nord-Kypros benytter tyrkiske lire.

Ut over disse områdene finnes det to andre spesialtilfeller. Disse to områdene er de britiske militærbasene Akrotiri og Dekelia på Kypros, som benytter euroen til tross for at Storbritannia ikke gjør det. Dette er fordi Kypros har hatt euro siden 1. januar 2008.

Andre land med euro[rediger | rediger kilde]

...men det gjør derimot enklavene Vatikanstaten (bildet), Andorra, Monaco og San Marino.

Foruten de offisielle eurolandene benyttes euroen også offisielt i Monaco, San Marino og Vatikanstaten, selv om de ikke er medlemmer i EU. Landene produserer egne euromynter, med egne nasjonale symboler på baksiden. Disse landene har nemlig spesielle valutaavtaler med EU om å få benytte euroen som offisielt betalingsmiddel.[8]

Selv Andorra, som ikke har en offisiell valuta, bruker euroen som valuta. Før euroen ble tatt i bruk i nabolandene Frankrike og Spania benyttet Andorra seg av disse landenes valutaer. Lenge forhandlet Andorra om en lignende avtale med EU som de tre ovenfornevnte mikrostatene allerede har. Forhandlingene skulle i utgangspunktet ha vært ferdige i 2006, men stagnerte. Et stort hinder var spørsmålet om Andorras bankhemmeligheter. EU ville at Andorra skulle innføre skatt på avkastninger og/eller rapportere avkastning til EU-landenes skattemyndigheter, og oppgi personer som skylder skatt i EU. Etter at det kom i orden i disse sakene undertegnet i 2011 EU og Andorra en avtale der euroen anerkjennes som offisiell valuta i Andorra og som tillater utgivelse av andorranske euromynter.[9] Andorra kan etter dette i 2013 slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.[10]

På samme måte som Andorra bruker Montenegro og Kosovo også euroen, ettersom de tidligere brukte tyske mark som betalingsmiddel. For Montenegros del begynte tilknytningen til mark/euro under hyperinflasjonen i Serbia og Montenegro i 1992-94. Ved en valutareform i 1994 ble jugoslavisk dinar knyttet til mark. Montenegro innførte tyske mark som sideordnet valuta med dinar i november 1999, og som eneste valuta i november 2000 – på et tidspunkt da mark allerede var på vei til å bli erstattet med euroen. For Kosovos vedkommende ble tyske mark innført i 1999, under løsrivelsesprosessen, som en erstatning for dinar.[11] Hverken Montenegro eller Kosovo har noen formell avtale med EU om bruken av euroen. Både Montenegro og Kosovo er nå, siden henholdsvis 8. juni 2006 og 17. februar 2008, selvstendige stater, noe som kan bety at landene vil innlede forhandlinger med EU slik Andorra har gjort.

Land med valuta bundet til euroen[rediger | rediger kilde]

Bruken av dollar og euro i verden.

Per i dag finnes det flere valutaer som er bundet opp til euroen, noen som fluktuerer innenfor et visst intervall omkring en sentralkurs og andre som ikke fluktuerer i det hele tatt omkring sentralkursen. Bindningen innebærer at nasjonalbanken forsøker å holde valutaen innenfor intervallet med ulike virkemidler som rentestyring og handel med sin valuta. Å binde sin valuta kan ses som en måte å sikre sin valuta, spesielt for valutaområder med svake økonomier, da euroen er en stabil valuta og derfor forhindrer valutakollaps av den nasjonale valutaen, såfremt ikke euroen selv kollapser eller landet går tom for euro som det kan veksle mot sin egen valuta.

Noen få valutaer forblir bundet til euroen som et resultat av at de var bundet til tidligere valutaer som ble erstattet ved innføringen av euroen. Den franske francen og den tyske marken er de vanligste valutaene som før euroen ble benyttet til binding.

En del land har tidligere bundet sin valuta til euroen. Den svenske kronen var bundet til euroens forgjenger ECU i noen år, fram til november 1992. Den korteste slike tidsperioden som har forekommet var for den islandske kronen som ble bundet den 7. oktober 2008 til 131 kroner per euro og ble sluppet fri dagen etter.[12][13]

Stat
Folketall
Areal (km²)
Kode
Nasjonal valuta
Sentralkurs
Bundet fra
Fluktuasjonsbånd (%)
Formelt bundet til
EMU
Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 3&506&4590310&4 590 310 3&504&51129&51 129 BAM Konvertibilna mark 1,955830 1999-01-011. januar 1999 0,00 DEM (fra 21. nov. 1995)
Bulgaria Bulgaria 3&506&7385367&7 385 367 3&505&110910&110 910 BGN Bulgarsk lev 1,955830 1999-01-011. januar 1999 0,00 DEM (fra 5. juli 1999)
Danmark Danmark 3&506&5475791&5 475 791 3&504&43094&43 094 DKK Danske kroner 7,460380 1999-01-011. januar 1999 2,25 ERM2
Kapp Verde Kapp Verde 3&505&499796&499 796 3&503&4033&4 033 CVE Kappverdisk escudo 110,2650 1999-01-011. januar 1999 0,00 PTE (fra midten av 1998)
Komorene Komorene 3&505&690948&690 948 3&503&2170&2 170 KMF Komoriske franc 491,9678 1999-01-011. januar 1999 0,00 FRF (fra 23. nov. 1979)
Latvia Latvia 3&506&2307000&2 307 000 3&504&64589&64 589 LVL Latvisk lats 0,702804 2005-01-011. januar 2005 15,0 (de facto 1 %) ERM2
Litauen Litauen 3&506&3483972&3 483 972 3&504&65303&65 303 LTL Litauisk litas 3,452800 2002-02-022. februar 2002 15,0 (de facto 0 %) ERM2
Marokko Marokko, Vest-Sahara 3&507&33657259&33 657 259 3&505&712550&712 550 MAD Marokkansk dirham ≈ 10,0 1999-01-011. januar 1999 -
3&507&70931986&70 931 986 3&506&3269077&3 269 077 XAF CFA-franc 655,9570 1999-01-011. januar 1999 0,00 FRF (fra 17. okt. 1948)
3&507&27311387&27 311 387 3&506&1736142&1 736 142 XOF CFA-franc 655,9570 1999-01-011. januar 1999 0,00 FRF (fra 17. okt. 1948)
3&505&520938&520 938 3&504&19597&19 597 XPF CFP-franc 119,3317 1999-01-011. januar 1999 0,00 FRF (fra 31. okt. 1949)

Utvidelsen[rediger | rediger kilde]

Sverige er tross alt pålagt å innføre euroen, men har mislyktes med å oppfylle konvergenskriteriene.

Det er tenkt at alle EUs medlemsstater til slutt skal ha innført euroen som betalingsmiddel og at alle nasjonale valutaer skal avskaffes. Således er alle nye medlemsstater som har sluttet seg til EU etter at Maastricht-traktaten trådte i kraft, tvunget til å innføre euroen, forutsatt at de oppfyller konvergenskriteriene. I denne kategorien inngår ikke bare fem av medlemsstatene som ble med i 2004 og de to medlemsstatene som ble med i 2007, men også Sverige.

Danmark og Storbritannia, som var EU-medlemmer allerede før Maastricht-traktaten trådte i kraft, har forhandlet seg fram til unntak fra påbudet om å innføre euroen. Det er derfor opp til deres regjeringer å beslutte om en eventuell tilknytning er aktuell dersom de skulle oppfylle konvergenskriteriene. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen har annonsert at landet skal avholde en folkeavstemning om blant annet innføring av euroen. Meningsmålinger tyder på at det danske folket stiller seg positive til euroen.[14]

Hver medlemsstat som er forpliktet til å innføre euroen, men ennå ikke har gjort det, skal sette en dato for euroovergang i følge EUs regler. Flere land har forskjøvet datoen, og noen land har ikke per i dag satt noen dato, selv om de planlegger å innføre euro ved en løsere satt dato. Sverige har foreløpig ingen planer om å innføre euro og har så langt også mislyktes med å oppfylle konvergenskriteriene.

Stat
Folketall
Areal (km²)
Kode
Nåværende valuta
Sentralkurs
Bundet siden
Måldato
Budsjettbalanse (%)[15]
Statsgjeld (%)[15]
Bulgaria Bulgaria 3&506&7385367&7 385 367 3&505&110910&110 910 BGN Bulgarsk lev 2014-01-011. januar 2014 +3,4 18,2
Danmark Danmark 3&506&5475791&5 475 791 3&504&43094&43 094 DKK Danske kroner 7,460380 1999-01-011. januar 1999 ikke fastlagt +3,9 30,0
Latvia Latvia 3&506&2307000&2 307 000 3&504&64589&64 589 LVL Latvisk lats 0,702804 2005-05-022. mai 2005 2014-01-011. januar 2014 ±0,0 9,7
Litauen Litauen 3&506&3483972&3 483 972 3&504&65303&65 303 LTL Litauisk litas 3,452800 2004-06-2828. juni 2004 2014-01-011. januar 2014 –1,2 17,3
Polen Polen 3&507&38536869&38 536 869 3&505&312685&312 685 PLN Polsk złoty 2015-01-011. januar 2015 –2,0 45,2
Romania Romania 3&507&22303552&22 303 552 3&505&238391&238 391 RON Rumensk leu 2015-01-011. januar 2015 –2,5 13,0
Storbritannia Storbritannia 3&507&60609153&60 609 153 3&505&244820&244 820 GBP Britiske pund ingen planer om å innføre euro –4,0 44,1
Sverige Sverige 3&506&9179731&9 179 731 3&505&449964&449 964 SEK Svenske kroner ingen planer om å innføre euro (men er formelt forpliktet til å gjøre det) +3,5 40,6
Tsjekkia Tsjekkia 3&507&10235455&10 235 455 3&504&78866&78 866 CZK Tsjekkisk koruna ikke fastlagt –1,6 28,7
Ungarn Ungarn 3&506&9981334&9 981 334 3&504&93030&93 030 HUF Ungarsk forint 2014-01-011. januar 2014 –5,5 66,0

EU-land knyttet opp til ERM2[rediger | rediger kilde]

Euroopinionen i Danmark fra august 2006.
i 2007 ønsket Danmarks daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen (t v) en ny folkeavstemning.

Et av kravene for at et land skal få innføre euroen er at landets nasjonale valuta har vært stabil opp mot euroen. For å avgjøre om en valuta er stabil eller ikke, må den være bundet gjennom ERM2, en vekslingskursmekanisme, i minst to år. At en valuta er bundet gjennom ERM2 innebærer likevel ikke at vekslingskursen er fast, men at den tillates å fluktuere innenfor et visst intervall. Enkelte land, som Estland og Litauen, har likevel unilateralt bestemt seg for å ha en fast vekslingskurs mot euroen.

Per i dag deltar tre land i ERM2: Danmark, Latvia og Litauen.

Danmark har vært tilknyttet vekslingskursmekanismen siden 1. januar 1999. Til forskjell fra de tre andre landene er Danmark ikke pålagt å innføre euroen. I år 2000 avholdt landet en folkeavstemning, hvor danskene stemte nei til euroen. De siste årene har opinionen derimot vært sterkt for en innføring av euroen. En opinionsmåling foretatt av Danske Bank i mars 2010 viste at 51,4 % av danskene er for euroen mens 47,4 % er mot.[16]

Rett etter det danske nyvalget i 2007 annonserte den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen en ny folkeavstemning under den daværende mandatperioden.[17] Avstemingen ble utsatt og den nåværende statsministeren Helle Thorning-Schmidt, har uttalt at hun ikke vil holde noen ny folkeavstemning.[18] Dersom Danmark knytter seg til valutasamarbeidet kommer Grønland og Færøyene, som ikke er med i EU, men som tilhører Danmark, sannsynligvis til å avholde egne folkeavstemninger om en tilknytning. Nåværende trender peker mot en stadig større støtte for selvstendighet fra Danmark.

Litauen sluttet seg til ERM2 rett etter at landet hadde blitt EU-medlem. Den 28. juni 2004 ble landets valuta bundet til euroen. Litauen har unilateralt besluttet å låse sin vekslingskurs helt, uten noen som helst fluktuasjon. Tidigere siktet landet mot en overgang til euroen 1. januar 2007, samtidig med Slovenia, men på grunn av for høy inflasjon har landet flere ganger blitt tvunget til å utsette sin måldato.

Latvia sluttet seg til ERM2 den 2. mai 2005. Målet med tilknytningen var at landet skulle kunne sikte på en eurotilslutning den 1. januar 2008. Men som tilfellet var med Estland og Litauen ble Latvia tvunget til å gi opp sine ambisjoner på grunn av alt for høy inflasjon. Den latviske latsen fluktuerer innenfor et 15 %-intervall mot euroen.

EU-land utenfor ERM2[rediger | rediger kilde]

Majoriteten av riksdagens delegater er for euroen, men en majoritet av det svenske folket er mot.

De land som ennå ikke har knyttet sine nasjonale valutaer til ERM2 kommer teknisk sett ikke kunne innføre euroen før om tidigst to år, ettersom valutaen må være bundet gjennom ERM2 i så lang tid. De fleste landene har en eller annen form for plan for overgangen til euroen. Ivrigst på å gå over til euroen har Bulgaria vært. Landet har en fast vekslingskurs opp mot euroen og planlegger å slutte seg til ERM2, men tidspunktet for dette er ikke fastsatt.

Tregere går det for de andre tidligere østblokklandene Polen, Romania, Tsjekkia og Ungarn. Samtlige fire land har økonomiske problemer, såvel med inflasjon som med budsjettbalansen.

Den 11. desember 2009 uttalte Polens statsminister Donald Tusk at landet kunne bli en del av eurosonen i 2015.[19] Under et seminar om innføring av euro, organisert av EUs finansministre den 15. desember 2009 uttalte fungerende finansminister Ludwik Kotecki at 2015 var et sannsynlig måldato, men nektet å spesifisere noen offisiell dato.[20] Eurosonens gjeldskrise i 2010 fikk Polens interesse til å kjølne, og nesten halvparten av befolkningen ble motstandere av å innføre euro.[21]

Til slutt står også Storbritannia og Sverige utenfor eurosamarbeidet såvel som ERM2. Storbritannia har, så som Danmark, et formelt unntak fra å delta i eurosamarbeidet. Den britiske regjeringen har satt opp fem økonomiske krav som må oppfylles før en britisk deltagelse i eurosamarbeidet blir aktuelt. Dessuten planlegger de å avholde en folkeavstemning før en eventuell deltagelse. Opinionen er tydelig negativ til tanken.

Også Sverige har valgt å stå utenfor eurosamarbeidet, etter en folkeavstemning i 2003 som ga negativt utslag. Før folkeavstemningen var samtlige riksdagspartier med unntak av Centerpartiet, Miljöpartiet og Vänsterpartiet for euroen. Gjennom å ikke delta i ERM2, hvilket er frivillig, har landet unngått å oppfylle konvergenskriteriene. Hvorvidt Sverige har brutt Maastricht-traktaten eller ikke er uklart, ettersom traktaten ikke forbyr at et land med vilje mislykkes i å oppfylle konvergenskriteriene gjennom å stå utenfor ERM2. Offisielt har Sveriges regjering meddelt Europakommisjonen at euro skal innføres på ett eller annet tidspunkt, men ikke i de nærmeste årene.

I en del byer i Sverige er det vanlig at butikker tar euro som parallellvaluta, riktignok kun kontant. Kontokort debiteres i kroner til tross for at priser også skiltes i euro. I Haparanda tar nesten alle butikker euro, og selv i byer som Helsingborg er det vanlig. I Höganäs har kommunen blitt enig med alle butikker om å gjøre det fra 2009 og skal markedsføre at de har euro som offisiell valuta[22], hvilket ikke er mulig fullt ut. En kommune får ikke innføre euro som offisiell valuta fullt ut, ettersom lønninger, bidrag, skatter og lignende skal utbetales kun i kroner i følge svensk lov.

Opinionen i Sverige er fortsatt negativ til en eurodeltagelse. I Statistiska centralbyråns siste måling fra mai 2011 stilte 24,1 % av svenskene seg positive til euroen, mens 63,7 % var negative. 12,2 % var usikre.[23] Motstanden mot euroen i Sverige har vært kompakt siden folkeavstemningen i 2003.

Andre land[rediger | rediger kilde]

Jóhanna Sigurðardóttir uttalte i 2009 at hun tror at Island har innført euroen innen 2013.

Kroatia er kommet langt i prosessen med å bli med i EU, og antas å bli medlem mellom år 2010 og 2012. Landet oppfyller konvergenskriteriene når det gjelder inflasjon, budsjettbalanse og statsgjeld. I 2007 ble inflasjonen beregnet til å ligge på 2,2 %, hvilket er under referanseverdien på 3,2 %.[24] Budsjettbalansen ble beregnet til –2,7 % av BNP i samme periode og ligger således under referanseverdien på –3,0 %[24]. Kroatias statsgjeld ble beregnet til 45,6 % av BNP, hvilket også er under tilsvarende referanseverdi på 60 % av BNP[24].

Det har også blitt ført en diskusjon på Island om å innføre euroen på bakgrunn av de problem med instabilitet som finns med den islandske kronen. Regjeringen har likevel ikke kommet med vedtak og EU har til og med uttalt seg om at man ikke støtter overgang til euro hos ikke-medlemmer. Det finnes likevel støtte blant det islandske folk for et EU-medlemskap, og senere euro så fort som mulig, selv om meningene er delte mellom partiene. En bred majoritet av islendingene er for et EU-medlemskap (55,1 % for og 44,9 % mot i februar 2008).[25] Finanskrisen 2008, som rammet Island ekstra hardt, viser vanskeligheten med å ha en svak valuta som Island har hatt og innebar en støtte for tanken om medlemskap i EU og EMU. Den 20. april 2009 meddelte Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir at hun trodde landet ville innføre euroen før det hadde gått fire år (som medlem i EU), det vil si senest år 2013.[26] Den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island.[27]

Konvergenskriteriene[rediger | rediger kilde]

De nye EU-landene pålegges å slutte seg til EMU en gang i framtiden når de blir medlemmer i EU, men de må likevel oppfylle visse krav for å tillates å innføre den europeiske valutaen. De krav som stilles for at et land skal få innføre euroen, kalles for konvergenskriterier. Kravenes formål er å «konvergere økonomiene» for at de skal tilpasses eurosonen og bli mer økonomisk homogene.

Annethvert år presenterer EU-kommisjonen en konvergensrapport der det redegjøres hvor bra EU-land som må innføre euroen oppfyller kriteriene. Et land kan kreve «prøving» mellom de ordinære rapportene, noe eksempelvis Kypros og Malta gjorde våren 2007.

EU-kommisjonen rapporterer konklusjonene i sine konvergensrapporter til Det europeiske råd. Om et land oppfyller konvergenskriteriene beslutter eurosonens finansministre vanligvis i juni om landet det er spørsmål om skal få innføre euroen eller ikke fra og med 1. januar neste år. Også den europeiske sentralbanken deltar i prosessen med konvergensrapportene.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Pengepolitikken til alle landene i eurosonen forvaltes av Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det europeiske systemet av sentralbanker (ESCB) som består av ESB og sentralbankene i EU-landene som er tilsluttet sonen. Land utenfor EU, selv de med monetære avtaler som Monaco, er ikke representert i disse institusjonene. ESB autoriserer designet og trykkingen av eurosedler og produksjonen av euromynter.

Representasjon og styring[rediger | rediger kilde]

Jean-Claude Juncker er sittende president i Euro Group

Eurosonen er representert politisk av finansministrene i sonen. Finansministrene i EU-landene som bruker euro møtes en dag før et møte i Economic and Financial Affairs Council (Ecofin) i Rådet for Den europeiske union. Gruppen, uformelt kalt «Euro Group» (tidligere Euro-X og Euro-XI), ble etablert på anmodning fra Frankrike som et politisk koordinerings- og konsultasjonsforum i eurosonens saker.[28] Juridisk sett er ikke denne gruppen offisielt dannet av den Rådet for Den europeiske union. I september 2004 besluttet Euro Group at den skulle ha en semi-permanent president som skal oppnevnes for en periode på to år. Statsminister og finansminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, ble utnevnt som første president i Euro Group, med mandat fra 1. januar 2005 til 31. desember 2006 og ble oppnevnt for en ny termin i september 2006.[29]

I Brussel antydet Juncker 15. april 2008 at eurosonen bør være representert i Det internasjonale pengefondet som en blokk, i stedet for hvert medlemsland separat: «Det er absurd av de 15 landene ikke å akseptere å ha en enkelt representasjon i IMF. Det får oss til å se helt latterlige ut. Vi anses som narrer på den internasjonale scene.»[30] Men finanskommissær Joaquin Almunia opplyste at før en felles representasjon var aktuelt, måtte en felles politisk agenda være avtalt.[30] Lisboa-traktaten ga Euro Group et rettslig grunnlag, og en offisiell president (uformelt kalt «Mr. Euro»).[28] Protokoll 14 legger ut to artikler for å styre gruppen;

Sitat Artikkel 1: Ministrene i medlemsstatene som benytter valutaen euro skal møtes uformelt. Slike møter skal finne sted, når det er nødvendig, for å diskutere spørsmål knyttet til bestemte oppgaver de deler med hensyn til én valuta. Kommisjonen skal delta i møtene. Den europeiske sentralbanken skal bli invitert til å delta i slike møter, som skal være forberedt av representanter for ministre med ansvar for finans i medlemsstatene med valutaen euro og av kommisjonen.
Artikkel 2: Ministrene i medlemsstatene som benytter valutaen euro skal velge en president for to og et halvt år, med et flertall av medlemsstatene.
Sitat
– Protokoll 14 av de konsoliderte Traktater av EU (som endret av Lisboa-traktaten)[31]

Videre modifiserer traktaten EU-rådets regler, slik at når hele EcoFin stemmer på saker som bare påvirker eurosonen, kan bare de landene som bruker euro (Euro Group-land) stemme.[32]

I 2008, i lys av finanskrisen i 2008, mente Frankrikes president Nicolas Sarkozy (i en tale i Europaparlamentet som avtroppende president i Europarådet) at Euro Group skulle erstattet av et klart definert økonomisk styringsorgan for eurosonen, og hevdet at det ikke var mulig for eurosonen å fortsette uten. Eurosonens økonomiske styringsorgan skulle diskutere problemer med Den europeiske sentralbanken, som ville forbli uavhengig.[33] Dette styringsorganet skulle komme i form av et regelmessig møte mellom eurosonens statsoverhoder og regjeringen (tilsvarende Europarådet) i stedet for bare finansministrene som med gjeldende Euro Group. Sarkozy uttalte at «bare statsoverhoder og regjeringssjefer har den nødvendige demokratiske legitimitet» for rollen. Denne idéen ble basert på møtet mellom eurosonens ledere i 2008, da disse møttes for å komme fram til en koordinert respons fra eurosonen på bankkrisen.[34] Dette er i motsetning til et tidlig forslag fra tidligere statsminister i Belgia Guy Verhofstadt, hvor Europakommisjonen skulle ta en ledende rolle i et nytt økonomisk styringsorgan.[28] Tyskland avviste senere Sarkozys idé, fordi han hadde foreslått en økonomisk politikk for å svare på den økonomiske krisen som i hovedsak ville bli betalt av tyske midler.[34] Det har også møtt motstand hos nåværende Euro Groups leder Jean-Claude Juncker, som ikke tror Europa er moden for et slikt stort skritt.[28]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Vekslingskurser[rediger | rediger kilde]

Euroens verdi mot dollaren.

Euroen er i dag den største valutaen etter den amerikanske dollaren. Rett etter at euroen ble innført som elektronisk valuta i 1999 falt den kraftig i verdi, og var betydelig mindre verd ved innføringen av eurosedler og euromynter i 2002. Siden da har verdien steget regnet i amerikanske dollar, og en euro har siden 6. desember 2002 hatt høyere verdi enn dollaren.[35] Mot slutten av 2008 sank riktignok verdien på euroen kraftig mot dollaren.[35]

Veklingskursen mot norske kroner lå ved innføringen av euroen på 8.855, men sank raskt i månedene som fulgte. Det foreløpige bunnpunktet ble nådd 9. januar 2003, da kursen lå på 7.2255. Den 29. desember 2008 nådde kursen sin foreløpige toppnotering på 9.9450.[36]

Inflasjon[rediger | rediger kilde]

I tabellen nedenfor vises inflasjonen i eurosonen fra den ble opprettet i 1999 og frem til idag:[37][38]

Måned
1999 (%)
2000 (%)
2001 (%)
2002 (%)
2003 (%)
2004 (%)
2005 (%)
2006 (%)
2007 (%)
2008 (%)
Januar 0,8 1,7 2,0 2,7 2,3 1,9 1,9 2,4 1,8 3,2
Februar 0,8 1,9 2,0 2,4 2,4 1,6 2,1 2,3 1,8 3,3
Mars 0,8 1,9 1,9 2,5 2,4 1,7 2,1 2,2 1,9 3,6
April 1,0 1,9 2,2 2,4 2,1 2,0 2,1 2,4 1,9 3,3
Mai 1,1 1,7 2,7 2,0 1,9 2,4 2,0 2,5 1,9 3,6
Juni 1,0 1,7 3,1 1,8 2,0 2,4 2,1 2,5 1,9 4,0
Juli 0,9 2,1 2,8 1,9 1,9 2,3 2,2 2,4 1,8 4,1
August 1,1 2,0 2,6 2,1 2,1 2,3 2,2 2,3 1,7 3,8
September 1,2 2,0 2,3 2,1 2,3 2,1 2,6 1,7 2,1 3,6
Oktober 1,2 2,5 2,2 2,3 2,0 2,4 2,5 1,6 2,6 3,2
November 1,4 2,4 2,2 2,2 2,2 2,2 2,3 1,9 3,0 2,1
Desember 1,5 2,5 2,0 2,3 1,8 2,4 2,2 1,9 3,1 1,6
Årlig 2,5 2,3 2,1 2,2 2,2 2,2 2,1 3,3
Euroens verdi mot pundet.
Euroens verdi mot den danske kronen (eksempel på bunden valuta).
Euroens verdi mot den svenske kronen.
Måned
2009 (%)
2010 (%)
2011 (%)
2012 (%)
Januar 1,1 1,0 2,5
Februar 1,2 0,9 2,4
Mars 0,6 1,4 2,7
April 0,6 1,5 2,8
Mai 0,0 1,6 2,7
Juni –0,1 1,4 2,7
Juli –0,7 1,7 2,5
August –0,2 1,6 2,5
September –0,3 1,8 3,0
Oktober –0,1 1,9 3,0
November 0,5 1,9 3,0
Desember 0,9 2,2 3,0
Årlig 0,3 1,6

Rente[rediger | rediger kilde]

Rentene i eurosonen fra 1999 og framover.
EURIBOR-rentene 1999 - 2009

██ En uke

██ 3 måneder

██ 12 måneder

I tabellen under vises markedsrenten, 3 måneders EURIBOR, i eurosonen fra 2003 og framover, i slutten av respektive måned.[39] Å få lavere og mer stabile renter er en av hovedgrunnene til å ha felles valuta.

Måned
2003 (%)
2004 (%)
2005 (%)
2006 (%)
2007 (%)
2008 (%)
2009 (%)
2010 (%)
2011 (%)
Januar 2,807 2,093 2,142 2,547 3,782 4,374 2,086 0,665
Februar 2,533 2,052 2,136 2,664 3,848 4,384 1,825 0,656
Mars 2,522 1,958 2,147 2,816 3,924 4,727 1,510 0,634
April 2,530 2,073 2,126 2,852 4,017 4,857 1,365
Mai 2,272 2,087 2,127 2,926 4,122 4,864 1,269
Juni 2,147 2,120 2,106 3,056 4,175 4,947 1,099
Juli 2,121 2,116 2,125 3,161 4,260 4,968 0,893
August 2,152 2,115 2,134 3,264 4,735 4,963 0,821
September 2,128 2,150 2,176 3,417 4,792 5,277 0,753
Oktober 2,161 2,153 2,263 3,564 4,603 4,760 0,720
November 2,154 2,176 2,473 3,636 4,810 3,853 0,719
Desember 2,142 2,155 2,488 3,725 4,684 2,892 0,700

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CIA - The World Factbook -- Rank Order - GDP (purchasing power parity) (engelsk). CIA (20. mars 2008). Besøkt 6. april 2008.
    Weak dollar costs U.S. economy its No. 1 spot (engelsk). Reuters (14. mars 2008). Besøkt 16. mars 2008.
    Weak Dollar Costs U.S. Economy Its World No. 1 Spot (engelsk). The New York Times (14. mars 2008). Besøkt 16. mars 2008.
    U.S. No Longer World's Largest Economy (engelsk). About.com. Besøkt 16. mars 2008.
  2. ^ Slovak euro exchange rate is set (8. juli 2008). Besøkt 8. juli 2008.
  3. ^ Euron fyller 10 år. Europakommisjonen (7. mai 2008). Besøkt 23. oktober 2009.
  4. ^ Ministers clear Slovak euro entry. BBC News (3. juni 2008). Besøkt 23. oktober 2009.
  5. ^ Ministers offer Estonia entry to eurozone January 1. France24 International News (8. juni 2010). Besøkt 17. juni 2010.
  6. ^ a b Euro area and EU27 government deficit at 0.6% and 0.9% of GDP respectively (PDF) (18. april 2008). Besøkt 18. april 2008.
  7. ^ Agreements concerning the French territorial communities, EUROPA, Summaries of EU legislation.
  8. ^ SCADPlus: Agreements on monetary relations (Monaco, San Marino, the Vatican and Andorra).
  9. ^ «Martí rubrica l’acord monetari que permet encunyar euros propis», diariandorra.ad, 1. juli 2011. Besøkt 3. juli 2011.
  10. ^ «L'acord monetari amb la UE autoritza Andorra a encunyar 2,3 milions d'euros», VilaWeb, 16. februar 2011. Besøkt 3. juli 2011.
  11. ^ BBC News, Kosovo adopts Deutschmark. Det kan tilføyes at serbiske dinarer brukes i de delene av Kosovo med serbisk befolkning.
  12. ^ Icelandic krona (ISK). Den europeiske sentralbanken (8. oktober 2008). Besøkt 8. oktober 2008.
  13. ^ Iceland struggles, abandons fixed exchange rate. Associated Press (8. oktober 2008). Besøkt 8. oktober 2008.
  14. ^ Dagbladet Børsen: Meningsmålinger Februar 2008
  15. ^ a b Convergence Report 2008 (PDF). Europakommisjonen (7. mai 2008). Besøkt 7. mai 2008.
  16. ^ Danmark vil ha euro. E24.no (25. mars 2010). Besøkt 11. juli 2010.
  17. ^ Børsen: Fogh vil af med EU-forbehold.
  18. ^ Danish opposition chief says will not hold euro vote, Reuters, 6. september 2011
  19. ^ Polish PM says 2015 realistic date for euro entry. ForexYard. Besøkt 22. desember 2009.
  20. ^ Poland delays adoption of the Euro until 2015. MercoPress. Besøkt 22. desember 2009.
  21. ^ Czechs, Poles cooler to euro as they watch debt crisis. Reuters (June 16, 2010). Besøkt June 18, 2010.
  22. ^ Euron blir gångbar valuta i Höganäs. Helsingborgs dagblad (5. august 2008). Besøkt 6. august 2008.
  23. ^ EMU-/eurosympatier 1997-2011. Statistiska centralbyrån (15. juni 2011). Besøkt 15. juni 2011.
  24. ^ a b c The World Fact Book: Croatia. CIA (1. mai 2008). Besøkt 13. mai 2008.
  25. ^ Icelanders change their tune on EU membership: poll. Frettabladid (Februari 2008). Besøkt 26. februar 2008.
  26. ^ Iceland PM predicts euro adoption within four years: report (engelsk). EUbusiness (20. april 2009). Besøkt 20. april 2009.
  27. ^ NTB-Trygve Mellvang-Berg: Håper EU-forhandlinger med Island vil oppmuntre Norge, Varden, 24. februar 2010
  28. ^ a b c d An economic government for the eurozone? PDF, Federal Union
  29. ^ «Juncker re-elected Euro Group president, voicing optimism over economic growth», People's Daily, 2006-09-09. Besøkt 2008-01-02
  30. ^ a b Vucheva, Elitsa (2008-04-15) Eurozone countries should speak with one voice, Juncker says, EU Observer.
  31. ^ Protocols, Official Journal of EU
  32. ^ traktaten i Lisboa (Avsetninger spesifikke for medlemslandene som benytter valutaen euro), EurLex
  33. ^ "Sarkozy pushes eurozone 'economic government', France 24 (21 October 2008)
  34. ^ a b Germany rejects idea of eurozone 'economic government': report, EU Business (21 October 2008)
  35. ^ a b ECB: US dollar (USD). Den europeiske sentralbanken. Besøkt 17. november 2008.
  36. ^ ECB: Euro exchange rates NOK (engelsk). Den europeiske sentralbanken. Besøkt 23. april 2010.
  37. ^ Eurozone Inflation from Finfacts Ireland
  38. ^ Euroarea inflation rate
  39. ^ Euribor® Historical Data. Euribor. Besøkt 17. november 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]