Hopp til innhold

Iatromantis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Iatromantis er et gresk ord hvis bokstavelige betydning er enklest gjengitt med «helbreder – seer». Ordet er på gammelgresk ἰατρόμαντις av ἰατρός, iatros «helbreder» og μάντις, mantis «seer». Iatromantis er en form for gresk «sjaman» og er relatert til andre mytiske og halvmytiske skikkelser som Abaris hyperboréen, Aristeas, Epimenides og Hermotimus fra Clazomenae.[1] I den klassiske perioden bruker Aiskhylos betegnelsen for å referere til Apollon[2] og til Asklepios, Apollons sønn.

I følge forfatteren og filosofen Peter Kingsley tilhørte iatromantis-figurene en videre gresk og asiatisk sjamanistisk tradisjon med opphav i Sentral-Asia.[3]En hovedekstatisk, meditativ praksis for disse healer-profetene var inkubasjon (ἐγκοίμησις, enkoimesis) som var mer enn bare en medisinsk teknikk, inkubasjon tillot angivelig et menneske å oppleve en fjerde bevissthetstilstand som er forskjellig fra å sove, drømme eller våkne: en tilstand som Kingsley beskriver som «bevisstheten i seg selv» og sammenligner med indianerens turiya eller samādhi og yogiske tradisjoner. Kingsley identifiserer den greske førsokratiske filosofen Parmenides som en iatromantis. Denne identifikasjonen har blitt beskrevet av Oxford-akademiker Mitchell Miller som «fascinerende», men også som «svært vanskelig å vurdere som en sannhetspåstand».[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Georg Luck (2006). Arcana Mundi: Magic and the Occult in the Greek and Roman Worlds: A Collection of Ancient Texts. The Johns Hopkins University Press. s. 500. ISBN 0-8018-8346-6. 
  2. ^ Aiskhylos. Eumenidene. s. linje 90. 
  3. ^ Peter Kingsley (1999). In the Dark Places of Wisdom. The Golden Sufi Center. s. 255. ISBN 1-890350-01-X. 
  4. ^ Mitchell, Miller (2006). The Proem of Parmenides, i Sedley, David (red.), Oxford Studies in Ancient Philosophy, Volume 30. Oxford University Press. s. 15, note 24. 
Autoritetsdata