Pontos (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pontos
Pontos
Pontos,
Romersk mosaikk fra Tunisia
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΠόντος («Havet»)
ForeldreKun Gaia, ingen far
SøskenAlle de mange barna til Gaia
MakeGaia, Thalassa
BarnNerevs; Thaumas; Forkys; Keto; Eurybia
AspektHavet
SymbolerVått skjegg, krabbeklør som horn
TeksterHesiod: Theogonien

Pontos (gresk: Πόντος; «havet») var en gresk opphavelig, førstefødte, før-olympisk guddom for havet. Han var sønn av Gaia, og i henhold til den greske poeten Hesiod ble han født uten innvirkning av en far. [1] For Hesiod synes Pontos ikke å ha vært mer enn en personifisering av havet, ho pontos, «veien», som grekerne henviste til Middelhavet som. [2]

Romersk framstilling[rediger | rediger kilde]

Romersk skulptur av Pontos, Constanţas museum for nasjonal historie

I en romersk skulptur fra 100-tallet e.Kr. er Pontos framstilt som stigende opp fra tang og tare, holder et ror i sin høyre hånd og lener seg på forstevnen av et skip. Han bærer en murkrone, og har følge av Fortuna, den romerske gudinne for lykken, og hennes kleder opptrer på venstre side. De er her (se bilde) de romerske skytsguddommene av havnen Tomis i dagens Romania ved Svartehavet.

I romerske mosaikker framstilles han (latinsk navn Pontus) som et stor hode som stiger opp av havet, smykket med et vanngrått skjegg og med krabbeklør som horn. Pontos og Thalassa, hans kvinnelige motpart, ble fullstendig erstattet av Poseidon og Amfitrite i klassisk kunst og myter. I romersk mosaikk ble de opphavlige havgudene vanligvis Okeanos og Tethys.[3]

Avkom[rediger | rediger kilde]

Med Gaia, sin mor og personifiseringen av Jorden, ble Pontos far til Nerevs («gamle far hav»), en av de mange havguddommer i gresk mytologi; Thaumas (det redselsslagne «under» i havet, legemliggjøringen av havets farer); Forkys, ytterligere en havgud, og hans søster og ektefelle Keto; og sist «den sterke gudinne» Eurybia, gudinne over havets herrevelde og over stjernehimmelen som man mente bestemte over været og vindens krefter.

Med havvesenet Thalassa (navnet betyr ganske enkelt «hav», men er avledet fra en førgresk rotord) ble Pontos far til Telkines og til alt liv i havet.[4][5]

I de antikke kildene[rediger | rediger kilde]

I Hesiods Theogonien («Gudenes tilblivelse») forteller han at Pontos ble født uten far: «Hun [Gaia] fødte også det fruktløse dyp med hans rasende svulming, Pontos, uten den søte kjærlighetsforening.»[6]

Senere skriver Hesiod om Pontos' avkom: «Og Havet skapte Nerevs, den eldste av hans barn, som er sann og ligger ikke: og menneskene kaller ham den gamle mann ettersom han er pålitelig og edel og glemmer ikke rettverdighetens lover, men tenker rettskafne og vennlige tanker. Og likevel igjen fikk han den store Thaumas og den stolte Forkys, parret med Jorden, og Keto med hvite kinn, og Eurybia som har et hjerte av flint i seg.»[7]

Annet[rediger | rediger kilde]

Pontos var også betegnelsen på et gresk oldtidsrike ved Svartehavet. Navnet er avledet fra det greske navnet på Svartehavet: Πόντος Εὔξεινος, Pontos Euxeinos («Det gjestfrie hav»), og ble til sist forkortet til ganske enkelt Pontos.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Evelyn-White, Hugh G. red. (1914): The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation. London: William Heinemann Ltd.
  2. ^ Svartehavet var grekernes ho pontos euxeinos, det vil si «havet som velkommer fremmede»
  3. ^ «Pontos», Theoi Project
  4. ^ Rengel, Marian (2009): Greek and Roman Mythology A to Z. Infobase Publishing. ISBN 1-60413-412-7, 9781604134124. s. 119
  5. ^ Turner, Patricia (2001): Dictionary of Ancient Deities. Oxford University Press. ISBN 0-19-514504-6, 9780195145045. s. 387
  6. ^ Hesiod: Theogonien 129–132.
  7. ^ Hesiod: Theogonien 231-239
  8. ^ Εὔξεινος i: Slater, William J.: Lexicon to Pindar, hos Perseus