Hebe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris.

Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, [1] (romersk ekvivalent: Juventas), [2] datter av Zevs og Hera gift med Herakles. Hebe var gudenes munnskjenk i gudenes hjem på Olympos, serverte dem nektar, udødlighetsdrikken, og ambrosia, gudenes føde, inntil hun ble gift med Herakles. Hennes etterfølger var den unge trojanske prinsen Ganymedes. Hun fylte også badet for Ares og hjalp Hera opp i sin vogn. [3]

I Euripides' skuespill Heraklidene («Herkules’ barn») innvilget Hebe ønsket til Iolaos om å bli ung igjen for å kunne bekjempe Eurysthevs, ham som påla Herakles' hans tolv storverk. Hebe fikk to barn med Herakles: Alexiares og Aniketos, som forble evig unge. [4]

Navnet Hebe kommer fra det greske ordet for «ung» eller «livets glans(tid)». Romerske Juventas betyr likeledes "ung", tilsvarende dagens engelske ord juvenile, «ungdom». I kunsten er Hebe vanligvis avbildet i en lang kjole uten ermer. Hun ble også dyrket som en gudinne for tilgivelser; frigitt fanger kunne henge deres lenker i hellige lunder i hennes helligdom på FliusPeloponnes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hebes navn... betyr ‘Ungdommens blomst’. Hun var en annen versjon av sin mor i den sistnevntes kvalitet av Hera Pais, ‘Hera den unge pike’», observerte Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, s. 98.
  2. ^ Ovid har ikke påvist en forening av Hera (Juno) og Hebe (Juventas): han åpner Fasti vi med en disputt mellom Juno og Juventas hvor begge hevder å være beskytter av måneden juni (tekst online)
  3. ^ Homer: Iliaden, v. 722.
  4. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke, ii.7.7.