Åndsverkloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Åndsverkloven
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetKulturdepartementet
Vedtatt15. juni 2018
I kraft1. juli 2018
Nettside[1]

Åndsverkloven (fullt navn lov om opphavsrett til åndsverk m.v., forkortet åvl.) av 15. juni 2018 er den sentrale norske loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Den nye åndsverksloven trådte i kraft 1. juli 2018.

Loven gir opphavspersonen eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk.

I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger, sitatrett og fotografirett.

Åndsverkloven av 1930[rediger | rediger kilde]

Åndsverkloven av 1930 (lov om åndsverker av 6. juni 1930) samlet reglene om alle typer åndsverk i en og samme lov.[1]:12 Loven bygget i hovedsak på et forslag fra en komité ledet av Ragnar Knoph som avga sin innstiling i 1925 og øvrige forarbeider var Ot.prp. nr. 19 (1927), Ot.prp. nr. 22 (1930), Innst. O. XXV (1930), Ot.forh. (1930) s. 973 flg. og Lt.forh. (1930) s. 325 flg..[1]:12

Åndsverkloven av 1930 ble opphevet da lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) trådte i kraft.[1]:12

Åndsverkloven av 1961[rediger | rediger kilde]

Åndsverkloven av 1961 (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) ble utformet i et nordisk lovsamarbeid og ble endret en rekke ganger.[1]:12 På 1980-tallet avga Opphavsrettsutvalget seks delinstillinger som førte til endringer og etter 1989 ble ni EU-direktiver blitt gjennomført med endringer i åndsverkloven av 1961.[1]:12 Åndsverkloven av 1961 ble vedtatt opphevet 15. juni 2018 og avløst av åndsverkloven av 2018 som trådte i kraft 1. juli 2018.[2]

«MP3-loven»[rediger | rediger kilde]

«MP3-loven» var et kallenavn på åndsverkloven som oppstod i 2005 i forbindelse med implementering av EUs opphavsrettsdirektiv.[3][4][5] Navnet oppstod på grunn av forslag til ny paragraf 53b som omhandlet digital rettighetsbeskyttelse (DRM).[6][5] Hele lovforslaget fikk kallenavnet «MP3-loven» og førte til en voldsom diskusjon.[7][8]

Åndsverkloven 2018[rediger | rediger kilde]

15. juni 2018 ble åndsverkloven av 2018 (lov om opphavsrett til åndsverk m.v.) vedtatt.[2] Loven videreførte hovedprinsippene i åndsverkloven av 1961 og i tillegg gjorde den materielle endringer samt at oppbyggingen av lovteksten ble endret for å gjøre den mer tilgjengellig for alle.[1]:12

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Kulturdepartementet (5. april 2017). «Lovforslagets bakgrunn». Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  2. ^ a b «Saksgang: Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)». Stortinget (norsk). 19. oktober 2017. Besøkt 1. september 2019. «Prop. 104 L (2016-2017), Innst. 258 L (2017-2018), Lovvedtak 53 (2017-2018)» 
  3. ^ Manshaus, Halvor (2010). «Jusnytt. Jailbreaking og annen omgåelse av digital rettighetsadministrasjon». Lov&Data. 103 (september/oktober). 
  4. ^ Solli, Morten (27. april 2005). «Trenger vi den nye åndsverkloven?». Computerworld (norsk). Besøkt 1. september 2019. «Debatten raser om den såkalte mp3-loven. Jusprofessor Jon Bing og leder i Elektronisk Forpost Norge, Thomas Granstad, hjelper deg med å skille snørr og bart.» 
  5. ^ a b Bentzen, Ann Kristin; Ryvarden, Einar (25. mai 2005). «Ny utsettelse for MP3-loven». Digi.no (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  6. ^ Solli, Morten (1. juni 2005). «Verk i ånden». Computerworld (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  7. ^ Jon Bing (september 2005). «Endringer i åndsverkloven». Lov&Data. 83 (september). «Denne siste begrensningen av tillatelsen til omgåelse, ble startskuddet for en voldsom diskusjon som førte til at hele forslaget fikk kallenavnet «MP3-loven». Rød Ungdom demonstrerte foran Kulturdepartementet utkledd som iPods, tydeligvis uten hensyn til det paradoks at de slik syntes å fremme et produkt av amerikansk underholdningsindustri som bruker DRM for sin proprietære løsning. Det er mange andre lignende paradokser i den offentlige diskusjonen, som vel manglet noe i rettslig analyse, men tok dette igjen i entusiasme og engasjement» 
  8. ^ Jon Bing (juni 2005). ««MP3-loven»». Lov&Data. 82 (juni). «På dette punktet har vi denne våren høste verdifull, rettspolitisk erfaring – for nettopp denne begrensningen høstet storm. Begrensningen ble sett på som så karakteristisk for lovforslaget at det omfattende forslaget gjerne omtales som «MP3-loven»» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]