Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner/Arkiv

Oversettelse av navneledd[rediger kilde]

"Ledd i navn som er oversettbare, f.eks syd, nord, øst, vest, ny osv., skal alltid oversettes til norsk." Så... artikeln om New York ska ligge på Ny York? -- Sverdrup 16. des 2003 kl.21:30 (UTC)

Tja, i åpenbare tilfeller bør det vel kanskje gjøres unntak, men som en hovedregel er dette ikke urimelig. Engelskmenn oversetter jo norske stedsnavn. Det er vel rimelig å følge samme politikk som på en: Hvis lokalt navn dominerer også i norsk er det lokalt navn som bør brukes, altså New York, ikke Ny York. Wolfram 17. des 2003 kl.07:58 (UTC)

På norsk er det jo normalt å holde seg til originalspråkets navn på byer, så det bør kanskje nevnes eksplisitt? For land finnes det jo offisielle navn på norsk og de bør brukes. For delstater er jeg litt mer usikker (Sørteritoriet? Syd-Dakota?). Jeg foreslår heller en slik formulering:
For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slik navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som redirect for å gjøre det enklere å finne artikkelen.
-- Gustavf 17. des 2003 kl.09:30 (UTC)
Det ser fint ut. Wolfram 17. des 2003 kl.11:09 (UTC)

Helgener[rediger kilde]

Innlegg hentet fra Vannpostenarkivet, opprinnelig lagt inn av meg 29. okt 2004 kl.15:03 (UTC), men noen ting er gjort om siden den gang:

Det begynner å bli en del artikler om helgener, og det er ikke helt konsekvent hvordan de føres opp. Jeg har ikke vært helt konsekvent selv heller, og tror det kan være greit å få på plass noen prinsipper i navnekonvensjonene. Det har vært en stor debatt om dette i engelske Wikipedia - og sikker på andre språk også - og jeg baserer meg tildels på konklusjonene derfra. Det følgende er mine forslag, som jeg kunne tenke meg at vi flikker på i fellesskap og så legger inn i navnekonvensjoner. I noen tilfeller angir jeg flere alternativer, da jeg selv ikke har noen klar idé om hva som er best.

  • Helgener legges inn uten 'St.' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass også av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende for saligkårede. Evt. omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.
  • Apostlene, som har navn som går igjen hos mange andre helgener:
    • Formen Apostelen Peter brukes
  • Evangelistene, som også har navn som går igjen:
    • Formen Evangelisten Lukas brukes
  • I kategorien 'Helgener' alfabetiseres de etter fornavn, da dette er en mer enn 1500 år gammel tradisjon i helgenlister. I andre kategorier kategoriseres de etter etternavnet, altså slik:
    • Thomas More kategoriseres:
      • Kategori:Helgener
      • Kategori:Engelskmenn|More, Thomas
      • Kategori:Politikere|More, Thomas
  • Da det ofte er flere helgener med samme navn, bør to ting gjøres:

Jeg ber om innspill på dette, slik at det kan tas inn i navnekonvensjoner så vi slipper kaos og uendelige diskusjoner når det begynner å bli flere helgenere i listen, slik de har det på en:.

Cnyborg 1. feb 2005 kl.19:52 (UTC)

Jeg er (naturligvis) helt enig i ditt system.
Når dette skal tas i navnekonvensjonene bør det antagelig gjøres som en egen underside. Tilsvarende med andre særkonvensjoner. Wolfram 1. feb 2005 kl.20:57 (UTC)
Høres fornuftig ut med underside, ettersom det krever en del forklaring. Cnyborg 1. feb 2005 kl.22:46 (UTC)

Stedsnavn som ikke er unike[rediger kilde]

Jeg savner en konvensjon for stedsnavn når dette deles av flere steder. Et eksempel er Berg i Sømna kommune. Berg finnes det mange steder som heter i Norge. I tillegg har Berg en allmenn betydning. Hvilken informasjon knytter vi til et stedsnavn som ikke er unikt? Skriver vi Berg i Sømna, Berg (Sømna), Berg i Sør-Helgeland eller hva? --Event 16. apr 2005 kl.22:10 (UTC)

Egentlig burde vi også utvidetet dette til utenlandske stedsnavn. Det har hittil vært to forskjellige måter å skrive utenlandske stedsnavn måten ifra engelsk "Bismarck, Nord-Dakota" eller "Bismarck (Nord-Dakota)". Hvis vi skulle vært konsekvente på det burde vi kjørt "Bismarck i Nord-Dakota". Profoss 16. apr 2005 kl.22:25 (UTC)
Vi har vel brukt en spesialordning for en del norske steder, ettersom det er vanlig å bruke formen «N i X»; det er blant annet den løsningen Posten anbefaler. Så det finens f.eks. et sted som heter «Bø i Telemark» i den forstand at det er et navn som brukes på et såpass offisielt nivå som postnummerkatalogen. Men man kaller det ikke «Bismarck in North Dakota» i USA; skal man markere hvilke Bismarck det dreier seg om bruker man «Bismarck, North Dakota». Parentesformen har sin fordel i og med at det går raskere å lage en peker (man trenger bare å skrive [[Bismarkc (Nord-Dakota)|]], så blir resten fylt ut), men jeg synes det ser penere ut med kommaformen, og tror det er større sjanse for at noen vil taste inn det i søkefeltet enn parentesformen. Cnyborg 16. apr 2005 kl.22:44 (UTC)
Enig med Chris, komma er best i artikkelnavnene, men vi bør som regel skrive det fullt ut i selve artikkelteksten, som «Houston i Texas». Og spesielle tilfeller som Mo i Rana bør bruke den mest kjente formen, også i artikelnavnet. --–Duffman 16. apr 2005 kl.22:55 (UTC)
Parentesformen er vel fremfor alt tenkt til bruk i pekersider, tviler sterkt på at den blir brukt av andre enn wiki-redaktører. «Berg» som i eksempelet ovenfor i søkefeltet bør føre til en pekerside. Dersom søkeordet har en overveiende betydning kan også malen andre betydninger naturligvis brukes, med to eller flere likeverdige betydninger er pekerside sikkert bedre. - Som overskrift i en artikkel om et geografisk sted ligger det nært å følge postverkets anbefaling, de er vel ikke akkurat uerfarne i temaet... --BjørnN 16. apr 2005 kl.23:21 (UTC)
Berg bør opplagt være en pekerside, ettersom ordet har et vell av betydninger og ingen utmerker seg som veldig mye mer kjent enn de andre. Wolfram 17. apr 2005 kl.00:22 (UTC)

World Trade Center/Verdens Handelssenter[rediger kilde]

Jeg siterer fra retningslinjene: «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» Bør vi ikke da endre navnet på artikkelen Verdens Handelssenter i New York tilbake til «World Trade Center»? Selv har jeg aldri hørt tårnene bli referert til som noe annet enn WTC på norsk. Jeg kan legge til at søkeordet «World Trade Center» gir over 12000 norskspråklige treff i Google, mens «Verdens Handelssenter» gir i underkant av 20 treff. --Beavis 4. mai 2005 kl.12:18 (UTC)

Tilnavn og patronym[rediger kilde]

er vanlig i norsk historie. For eksempel Harald Hårfagre og Sverre Sigurdsson. På en del sider (kanskje spesielt sider som er oversatt fra språk med andre navnetradisjoner) brukes disse som som selvstendige navn. For eksempel: Da Hårfagre var ferdig med rikssamlingen. Eller: Sigurdsson ble konge etter Erlingsson. Dette er fullstendig uhistorisk. Tilnavn og patronymer ble ikke brukt på denne måten i bærernes levetid og har heller aldri blitt det siden. I slike tilfeller bør personene omtales med bare fornavn, eller med hele navnet. Dette bør sies tydelig på et egnet sted. For eksempel denne sida.

Det samme gjelder forøvrig omtale av islendinger den dag i dag. Å omtale Teitur Þordarsson som bare Þordarsson blir både merkelig og feil. Þordarsson er nemlig ikke et navn, kan islendingene fortelle, bare en saksopplysning. Det er lett å misforstå når man tenker på moderne norsk der så mange etternavn er laga av eldre patronymer. Erilar 3. jun 2005 kl.17:48 (UTC)

Jeg mistenker at det samme gjelder russisk. Noen som vet? Erilar 9. jun 2005 kl.08:23 (UTC)

Fylker i USA[rediger kilde]

Jeg fåreslår at for fylker i USA skal vi bruke førlgende for på artikkelnavn: >Navn< County, >Delstat<. Eksempel: Alameda County, California. Dette er den vanlige måten å skrive slikt på i den engelske wikien og jeg tror det er vanlig skikk i USA ellers. Pyramide 1. jul 2005 kl.17:37 (UTC)

I så fall må det vel presiseres at det ikke er alle delstater som bruker betegnelsen County, så i noen tilfeller må man bruke en annen navneform. Cnyborg 1. jul 2005 kl.19:57 (UTC)

Navn på artister[rediger kilde]

Jeg har lagt til et parr sider om rappeartister. Cast er et eksempel da det er relativt godt beskrivende. Jeg la til siden som Geir «Cast» Kristiansen. Han er mest kjent som "Cast" eller "Cast Zoobon", men hans egentlige navn er «Geir Kristiansen». Jeg ser at bl.a. Aftenposten og VG bruker "Geir «Cast» Kristiansen" som navn i avisartikkelene, på plata hans bruker han navnet "Cast Zoobon" men han omtales stort sett som "Cast". Hva bør være foretrukkene artikkelnavn å bruke på disse artistene?

Artikkelnavn for personer med like navn[rediger kilde]

Noen artikkelnavn som er personnavn kan være tvetydige enten fordi navnekombinasjonene i seg selv er såpass vanlige (f.eks. Ole Nilsen, Leif Hagen), eller fordi visse slekter har en tendens til gjenbruk av særpregede navn (f.eks. Georg Sverdrup, Herman Friele). En enkel løsning kunne være å kvalifisere navnet med levetiden i parentes (f.eks. Georg Sverdrup (1770-1850), Herman Friele (1838-1921)), men jeg ser at det noen steder er brukt yrke eller tittel (f.eks. Herman Friele (zoolog), Herman Friele (politiker)). Det finnes sikkert andre løsninger også. Under Wikipedia:Stilmanual (biografier) og Wikipedia:Navnekonvensjoner står retningslinjer bl.a. for kongelige og kirkelige, men ovennevnte tilfeller dekkes ikke av disse. Har vi noen retningslinjer for slike artikkelnavn, eller kunne vi lage noen? --Eddi (Snakk) 4. sep 2005 kl.16:40 (UTC)

Vi har diskutert det tidligere, men ikke kommet til noen helt klar ordning. Min innstilling er at man i utgangspunktet bør bruke en yrkesbetegelse eller annet forklarene ord, og at årstall bare bør brukes der det ikke er praktisk mulig å skille dem på annen måte (f.eks. der to personer har samme navn og samme yrke). Jeg tror det er større fare for skrivefeil i lenker dersom man bruker årstall (det er lettere å se at man har skrevet et ord feil enn et tall), og det er lettere å huske hva artikkele heter uten å måtte slå opp årstallene når man skal lenke til den. Cnyborg 4. sep 2005 kl.16:44 (UTC)

Fare for skrivefeil er et poeng, ja. Kanskje best å bruke titler. Men så spørs det hvilken tittel man skal velge blant f.eks. politiker, amtmann, eidsvollsmann, oberst, forretningsmann, embetsmann, statsråd, skipsreder osv. Man kan evt. ha omdirigeringer mellom de mest aktuelle for hver person. Det kan sikkert skrives noen velvalgte ord under en av de nevnte retningslinjene, uten at det må bli helt kategorisk. --Eddi (Snakk) 4. sep 2005 kl.17:03 (UTC)


Navn på kongelige[rediger kilde]

Må si jeg synes det er en stygg uvane å oversette navn på kongelige. Fornadan 6. sep 2005 kl.16:17 (UTC)

I hovedsak oversetter vi ikke navn, om de ikke allerede har et norskt navn. Dette er på bakgrunn av språkrådets normer. Martin 7. sep 2005 kl.07:32 (UTC)
Tvertimot, det er en tradisjon når det gjelder kongelige i vår del av verden! jakro64 28. des 2005 kl.18:50 (UTC)

Forandring av navnekonvensjonen for kongelige[rediger kilde]

Vi burde ha fått gjort ferdig diskusjonen om konvensjonene for kongelige og kanskje holde en avstemning eller noe. Det hadde vært greit om vi kunne blitt enige om retningslinjene. --Tokle 28. des 2005 kl.16:56 (UTC)

Det virket for meg som om utvekslingen av informasjon var ferdig, siden ingen flere innspill kom. Den norske teksten Obladi nå har reversert er nå basert på den engelske, danske og svenske samt wikipedia-sedvane.
Teksten jeg foreslår er derfor denne:
De norske kongelige navngis på tilsvarende måte som de danske og svenske kongelige henholdsvis på Dansk Wikipedia og Svensk Wikipedia:
«Artikler om norske kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nåværende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall, i romertall, også om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.), med unntak av når de er mer kjent under et annet navn. Hvis den kongelige tilhører eller tilhørte et annet land enn Norge tilføyes «av [navnet på landet]», når ikke særlige hensyn tilsier noe annet; som at monarken regjerte flere land. Prinsippet følger derfor den generelle wikipedia-regelen om at personene navngis med det navn de er mest kjent under på det språket som wikipediaen gjelder. Videre skal artikkelnavnet være så likt artikkelens tittel som praktisk mulig uten at dette går på bekostning av utfyllende navn.
Eksempler:
Harald V
Olav den hellige
Margrete I
Carl XVI Gustaf av Sverige
Juan Carlos av Spania»
jakro64 28. des 2005 kl.18:49 (UTC)
Slik det står nå er slik jeg selv vil foretrekke det. Men det var en del artikler som ble flyttet mellom din forandring av konvensjonen og Obladis revertering, så jeg regnet med at det skulle være sterke meninger for å få gjeninnført den teksten Obladi slettet. Hvis ikke synes jeg disse artiklene burde flyttes igjen. --Tokle 28. des 2005 kl.19:08 (UTC)
Jeg støtter Jakros forslag til forandring. -Kissa 2. jan 2006 kl.00:23 (UTC)
Virker stort sett greit. Vi bør antagelig nevne at de romerske keiserne skal holdes utenfor slik at ingen finner på å flytte Claudius til Claudius av Romerriket. Det er noen andre enkelt-artikler som jeg mener bør holdes utenfor (slik som Karl den store og medlemmene av Selevkid-dynastiet), men disse kan diskuteres inviduelt Fornadanprat 17. jan 2006 kl.02:51 (UTC)
Jeg synes det er greit med Jakros versjon, og at vi bør bruke de mest kjente navna sånn generelt. Ikke bare på norske kongelige, men andre også; Karl den store istedet for Karl I av det tysk-romerske rike. Jon Harald Søby 17. jan 2006 kl.08:10 (UTC)

Jeg mener fortsatt at Mette-Marit av Norge er bedre enn bare Mette-Marit. --–Duffman 17. jan 2006 kl.08:41 (UTC)

Det virker ikke som om det er noe stort engasjement for å forandre retningslinjene. --Tokle 28. jan 2006 kl.20:42 (UTC)

Jeg er enig i det meste av Jakro64s forslag, men mener i likhet med Duffman at også norske kongelige bør ha "av Norge" i artikkelnavnet. Wolfram 28. jan 2006 kl.20:52 (UTC)


Det er ingen leksikografisk tradisjon for å bruke tittel i artikkelnavn. Se f.eks. Caplex om Harald V. Ofte tas de heller ikke med i selve artikkelen såfremt det ikke er noe helt spesielt ved dem (som f.eks. de som var monarker av flere land). Skulle vi allikevel innføre dette må det gjelde alle lands kongelige (og de som har tilsvarende rang; paver regnes som monarkert og kardinaler regnes som prinser i internasjonal diplomatisk protokoll). Cnyborg 17. jul 2007 kl. 16:19 (CEST)
Prinsesse Astrid, fru Ferner, omtales ikke som Astrid, fru Ferner på andre steder enn her på wp (som jeg finner). Artikkelnavnet bør være Prinsesse Astrid, fru Ferner. Hun heter faktisk Prinsesse Astrid, fru Ferner. Eventuelt Prinsesse Astrid, man kan tilføye av Norge. Se en.wp "Princess Astrid of Norway" dette er bra. Ellers så er jeg ikke så veldig opptatt av hvordan Caplex gjør ting, se heller på resten av wp. --Harry Wad (HTM) 17. jul 2007 kl. 16:26 (CEST)
Her på no.wp har vi et egent system som ikke samsvarer med resten av WP. de: Astrid von Norwegen, en: Princess Astrid of Norway, nn: Prinsesse Astrid, fru Ferner osv. Er det for at Caplex styrer no.wp? --Harry Wad (HTM) 17. jul 2007 kl. 16:35 (CEST)
Caplex følger stort sett leksikografiske normer, og det må være rimelig å bruke det som eksempel ettersom det er det eneste norske gratisleksikonet på nettet utenom Wikipedia uten å få flåsete «spørsmål».
Jeg synes den vinglete måten de tre Wikipediaene som brukes som eksempel har ikke akkurat er forbilledlig, og ser ikke at det er negativt at vi har et system mens de andre ikke har det (vel, forsåvidt har dewiki et system selv om det ikke alltid, men de har da valgt det samme som oss, uten tittelen). Cnyborg 17. jul 2007 kl. 16:53 (CEST)
Vi bør bruke det som ellers er vanlig når vi omtaler de kongelige også, slik vi har i andre artikler. Vi bør derfor ta med prinsesse i artikkelnavnet. Jeg tror ikke Caplex er den eneste riktige veien, eller fasiten på hva som er riktig. Jeg tror jeg kan finne mange leksikon som gjør ting annerledes enn Caplex. Derfor mener jeg at spørsmålet mitt ikke er "fjåsete", siden man skal bruke Caplex som rettesnor her på no.wp. --Harry Wad (HTM) 17. jul 2007 kl. 17:07 (CEST)
For all del, det finnes sikkert noen som gjør det annerledes; jeg har ikke funnet noen, men kom gjerne med eksempler. Jeg tviler på at det finnes noe, i det minste noe gitt ut etter 1950, som bruker tittelen i oppslagsordet på kongelige. Jeg sjekket nå som jeg har kommet hjem SNL, som bare bruker fornavnet. Når det gjelder Caplex er du den eneste som har kommet med at det skal være rettesnor; i mitt innlegg står det «Se f.eks. …». Cnyborg 17. jul 2007 kl. 21:08 (CEST)
Den aktuelle siden som Harry lenker til er ikke konsekvent i sin navnebruk, og dermed er den ikke et helt godt eksempel. Sjekk blant annet Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen mens de ikke bruker tilsvarende form for Prinsesse Märtha Louise, fru Behn. Vi kan gjerne sette opp en serie omdirigeringer for å fange opp navn, men av disse alternative navnene bør vi være svært påpasselige med at artikkelen gis en oppføring på det vanligste navnet. Vi har tradisjon for å følge vanligste forekommende navn, som oftest kunstnernavn, noe som har skapt en del diskusjoner tidligere. Det vil si det vanligste navnet personen søkes på via søkemotorer, ikke det som er mest brukt på tilfeldige sider. Når personer skal navngis i en kontekst, og for å unngå kollisjoner, vil vi måtte legge til noe ekstra tekst. Skal vi følge våre etablerte regler så bør artikkelen flyttes til Märtha Louise (prinsesse), da vi ikke innleder med titler, noe som kan gi lite treff fra søkemotorer. Alt i alt, dropp titler. Nytten ved å beholde dem er liten og så lenge det ikeke r navnekollisjoner så bør det fungere uten titler. — Jeblad 17. jul 2007 kl. 23:24 (CEST)
Prinsesse Märtha Louise heter ikke fru Behn heller derfor kan ikke dette sammenlignes. Se kongehuset.no så ser man hvordan navnene skal skrives, det er vanlig at eieren av navete bestemmer skrivemåten. Selv kommer jeg til å forholde meg til hva Hans Majestet Kongen har bestemt, alt annet er uvesentlig for meg i denne saken. Men om vi bruker (prinsesse) syns jeg det er OK, som "Prinsesse Astrid, fru Ferner (prinsesse)" eventuelt Astrid (prinsesse) eller (prinsesse av Norge)--Harry Wad (HTM) 18. jul 2007 kl. 00:16 (CEST)
«Kong Olav bestemte at datteren etter ekteskapsinngåelsen skulle tituleres Prinsesse Astrid, fru Ferner.» --Harry Wad (HTM) 18. jul 2007 kl. 01:39 (CEST)
For meg er Hans Majestet den øverste myndighet og den jeg forholder meg til. Et brudd på hans personlige ønsker eller krav er for meg helt utenkelig. Om det fører til at 6-7 artikler her blir ”gale” i følge vår normer er helt uvesentlig for meg. Om jeg må velge mellom Hans Majestet og no.wp er ikke valget så vanskelig, jeg blir faktisk like støtt av dette som enkelte her inne blir av bannskap og blasfemi. Feiltitulering blir for meg som banning i kirka, jeg ber om respekt for mitt syn på dette. Hans Majestet Kongen har altså bestemt navnene, for meg er altså dette ikke diskutabelt. At no.wp ikke vil innrette seg etter Norges Konge syns jeg er ille, her har vi en navneregel fra Hans Majestet Kongen som han også selv bruker, ikke rot med dette! --Harry Wad (HTM) 18. jul 2007 kl. 02:07 (CEST)
Hvis ingen kan påvise at dette reguleres ved lov så er det allminnelig konsensus som gjelder. Jeg antar det er flere som har meninger om den her saken, ikke minst da vi er et internasjonalt leksikon. Jeg tviler forøvrig sterkt på at noen ved slottet har sterke meninger i den her saken så lenge det fremkommer av de aktuelle artikler hva som er deres faktiske roller i monarkiet. — Jeblad 18. jul 2007 kl. 02:16 (CEST)
Nå trengs ikke slik direkte nedfelles i lov, for vi har lover om at kongen bestemmer slikt. Dermed er dette indirekte en lov. Og selvfølgelig har kongehuset en mening om dette, Hans Majestet har uttalt seg om dette allerede, hadde dette ikke vært viktig så hadde han ikke bestemt det. «Kong Olav bestemte» betyr at da er det sånn i Norge. Kongen kan faktisk bestemme. --Harry Wad (HTM) 18. jul 2007 kl. 02:41 (CEST)

Omtaler av firmaer[rediger kilde]

Det er vel en uoffisiell politikk at selskapsform ikke omtales men i noen tilfeller skaper dette problemer. For eksempel så begynner Tandberg å bli litt uoversiktelig. Kanskje en bør formulere noen regler for hvordan dette skal gjøres?

En metode som ville fungere i Norge er å bruke organisasjonsnummeret men dette virker kanskje meningsløst for andre.

Hvis en velger en slik metode så vil Tandberg ASA finnes som Tandberg (928661970). Dette vil bare være en løsning der navn blir problematiske på grunn av alle relasjonene med hvem som eier hva og utflytende navn. I dette tilfellet vil Tandberg ASA være en redirect til Tandberg (928661970), da den siste er unik og bare helt unntaksvis vil bli flyttet.

Hvis en trekker dette til helt ytterste konsekvens så kan en skrive noe ala Foretak 928661970 men jeg tror ikke dette er en ønskelig utvikling. Hvis en da ikke setter opp en bot som lager disse redirectene automatisk, men selv da blir dette litt klønete. Det åpner imidlertid for en litt morsom mulighet da krysslenking på organisasjonsnummer alene blir mulig fra en del tjenester på nettet.

De samme problemene tror jeg vil dukke opp med Aker Kværner, Orkla Media, Schibsted, Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Gruppen og en serie andre. Noen av disse er bare nevnt som enkeltfirmaer men er en del av firmakonglomerater.

Jeblad 10. jan 2006 kl.04:33 (UTC)

Ved flertydighet tar man i bruk ansvarsform (f.eks. Figgjo AS og Orkla AS). Organisasjonsnummer gjelder kun for norske selskaper; i utlandet brukes andre systemer, så hvis det mot formodning skulle oppstå flertydighet må vi nok heller ty til en firmabeskrivelse i parentes. --–Duffman 10. jan 2006 kl.07:44 (UTC)
Bortsett fra i noen konstruerte tilfeller, som f.eks. Finance Credit, fins vel som oftest et lett forståelig firmanavn som er både entydig og noenlunde riktig. (Og i tilfellet FC vil det vel uansett ikke være naturlig å ha mer enn 1 artikkel om hele konglomeratet.) Hvis det likevel blir problematisk vil jeg foreslå at man bruker noe annet enn organisasjonsnummer – som ikke bidrar til økt forståelighet selv om det er aldri så entydig. Hva med type bedrift etter navnet, evt. i parentes, f.eks. Tandberg Radio, Tandberg Data, Kongsberg Våpenfabrikk og Kongsberg Communications, a'la beskjeftigelse for personer, eller årstall i parentes, a'la levetid for personer? --Eddi (Snakk) 10. jan 2006 kl.15:17 (UTC)



Jeg har lagt inn en seksjon om navn på bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l. og prøvd å gjengi ovenstående så godt jeg kan. Jeg har ikke finlest alle diskusjoner på Tinget, så vær snill og korriger hvis det er noe som er bestemt men ikke riktig gjengitt. Gjerne med referanse til den/de aktuelle diskusjonen(e). --Eddi (Snakk) 15. apr 2006 kl.15:46 (UTC)

små og store bokstaver, og omdirigeringer[rediger kilde]

Noe som kan gjelde mange slags artikkelnavn er feil bruk av store og små bokstaver og/eller aksenttegn i vanlige former av navnet, og dessuten feil gjengivelse av liten forbokstav i hovednavnet pga. programvaren. Omdirigeringer på grunn av dette, samt informasjon om dette, bør kanskje omtales i et eget kapittel av navnekonvensjonen. --Eddi (Snakk) 15. apr 2006 kl.15:25 (UTC)

Nå er problemet med liten forbokstav løst med det magiske ordet DISPLAYTITLE.
Et annet problem er artikler som har NAVN BESTÅENDE AV KUN STORE BOKSTAVER. Jeg syns formuleringen "Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav." er for mild. Å skrive firmanavnet sitt med all-caps er et velkjent triks for å tiltrekke seg oppmerksomhet, mens vi som bygger Wikipedia bør være mer opptatt av helheten. Det er ingenting i veien for å skrive firmanavn o.l. i all-caps i selve artikkelen, men i kategorier og andre opplistinger er det forstyrrende. Jeg mener derfor at navnekonvensjonene burde si eksplisitt at "Artikkelnavn som ikke er forkortelser, skal ikke stå i all-caps". Dette vil da også stemme bedre overens med hvordan ting lenge har blitt gjort i praksis. - Soulkeeper 23. nov 2009 kl. 15:14 (CET)

Navn på kommuner og steder[rediger kilde]

Etter å ha rota rundt på kommuner, kategorier for kommuner, stedsnavn, kirker, gater, navneformer og annet er jeg kommet til at det ville være en fordel å bruke noe mer distinkte navn. Pekersiden er et godt eksempel men den viser bare noen problemer som utløses med slike navn, i Nordland er det 5 tettsteder som bruker navnet Bø. Dette navnet er på ingen måte unikt, det finnes flere kommuner som har samme navn. Sande er ett annet slikt navn, men også Vang. Navnekollisjoner mellom kommuner er ikke så farlig for de vil ofte bruke formen «Navn i landskap» fordi de er gamle og innarbeide. Noen ganger brukes «på» istedenfor «i» men fortsatt gir dette unike navn. Det som skaper problemer er at navnene ofte er knyttet til tettsteder og byer mens vi bruker dem på kommuner. Et eksempel er kommunene på Hadeland hvor Gran, Jevnaker og Lunner alle er navn på både ett tettsted og en kommune. Hvis vi ikke spesifisere hva artikkelen omhandler når den skrives så vil vi utsette problemet til nestemann kommer. Dette kan være akseptabelt, men hvis utsettelsen medfører at kategorier opprettes med feil navn så utløser det en stor jobb når det skal rettes.

Hvis vi ser litt nøyere på problemet så finner vi at ved å lage en omdirigering på det problematiske navnet (Bø, Vang, Sande, Jevnaker, Lunner, Gran) så vil nestemann kun behøve å reformulere omdirigeringen som en pekerside, selve artikkelen blir stående urørt (Bø kommune i Telemark, Vang kommune i Valdres, Sande kommune i Vestfold, Jevnaker kommune, Lunner kommune, Gran kommune). Dette vil også fungere for Anderson County ved at en bruker formen Anderson County i Sør-Carolina når en skal være spesifikk, mens Anderson County står som en omdirigering inntil en får behov for en pekerside. For å forenkle skrivejobben kan en lage omdirigeringer fra formen «Anderson County (Sør-Carolina)» til «Anderson County i Sør-Carolina». Hvis software'en i tillegg hadde støttet det noe bedre så kunne vi lagd automatiske pekersider. — Jeblad 16. okt 2006 kl. 01:08 (UTC)

Det er sånn at fylkesnavn, og noen ganger landskapsnavn, IKKE på noen måte hører til det faktiske navnet. Slike etterledd er kun ment for å skille mellom to steder med samme navn eller skille mellom to artikler med samme navn. Selv om fylkestilleggene ofte høres sammen med det faktiske navnet så blir på alle disse stedene (i alle fall alle kommunene og alle mindre stedsnavn jeg hittil noengang har sett) stedsnavnet brukt alene uten noe tillegg lokalt på det aktuelle stedet. Det er derfor mye mer korrekt å skrive kommunenavn (fylke) i stedet for kommunenavn i fylke på lik linje med alle andre Wikipedia-artikler som omhandler andre betydninger. (Eksempel Glåmdalen (avis) og ikke Glåmdalen avis.) Det bør tydelig skilles med parentes mellom det som er navnet på stedet og det som er orda som skal skille det fra et annet med samme navn. Parentesmønsteret er allerede i bruk i veldig mange stedsartikler fra før. Jeg mener dette bør bli et utgangspunkt for stedsnavnsartikler. Siffuor Kuzmuus 11. nov 2008 kl. 00:27 (CET)

Jeg mener at parantesmønsteret ved listing av stedsnavn (eg Bergen, Hordaland) ikke bør brukes av to grunner. Kommabruken som i eksempelet er formen som brukes i den engelske wikipedia. Parantesformen har blitt brukt til nå, men kun 214000 artikler har blitt skrevet, mange flere skal skrives i fremtiden, så vi bør endre nå istedenfor senere. For det andre er det galt i henhold til Norsk Språkråds skriveregler. Kommareglene sier tydelig av "Komma mellom ledd i oppregning dersom det ikke står noen konjunksjon". Så lenge en velger å ikke bruke "i", "ved", "på" etc, skal komma brukes i henhold til norsk rettskrivning. Komma brukes også allerede idag inni artikler, se f.eks seksjon med vennskapsbyer i artikkel angående Bergen, Hordaland. Jeg foreslår at vi bruker språkrådets regler.Iamthouth 23. apr 2009 kl. 23:24 (CEST)

Hva mener du med «listing av stedsnavn»? Parenteser skal såvidt jeg vet bare benyttes for å navngi artikler hvor flere artikler konkurrerer om samme navn. De skal ikke være synlig i teksten slik den leses. Unntakene er tittelen på artikkelen og i kategorier. Begge genereres automatisk ut fra artikkelnavn og vil dermed inneholde parenteser, samt navnerom for sider som ikke er artikler og skråstreker for undersider. Ters 24. apr 2009 kl. 11:53 (CEST)
Det jeg tror Iamthouth mener er at vi benytter Paris (Texas) istedet for Paris, Texas på artikkelnavn. Dette er jo noe som står i vår stilmanual at det er slik det skal være. Det er jo ikke vanlig på norsk å benytte komma i slike tilfeller. Jpfagerback 24. apr 2009 kl. 18:23 (CEST)
Det var det jeg trodde først, og var i ferd med å skrive en forklaring, men så var det dette med listing. Grunnen er vel for at vi skal ha en enhetlig måte å løse konflikten som oppstår når flere artikler konkurrerer om samme navnet. Kommaform er vel kun aktuelt for geografiske navn. Dessuten er parentesformen støttet av Mediawiki-programvaren, slik at man slipper unna med å skrive [[Christiania (København)|]] og ikke [[Christiania, København|Christiania]]. Det er iallefall grunnen til at jeg foretrekker parentesform. Ters 24. apr 2009 kl. 19:50 (CEST)

Hvilket land skal brukes i monarkers artikkelnavn?[rediger kilde]

Navnekonvensjonen sier at artikkelnavnet for monarker skal være «Navn [evt. nummer] av Land». Men hvilket land skal brukes? For det første var det mange monarker som regjerte en hel rekke områder i personalunion (f.eks. Østerrikes erkehertuger, som samtidig var konger, hertuger, fyrster og grever i omlag tre dusin andre stater, og stort sett også tysk-romerske keisere). Her er det vel greiest å velge det «viktigste» landet, dvs. det mest omfattende området (Det tysk-romerske rike var større enn Østerrike) og/eller den høyeste tittelen (keiser var mer enn erkehertug).

For det andre var det mange adelige som regjerte et annet land enn det de var født i. For å bruke tre barn av Maria Teresia av Østerrike som eksempler:

  1. Josef II var født erkehertug av Østerrike og ble, som eldste sønn, også regjerende erkehertug av Østerrike. Men han ble tysk-romersk keiser i tillegg. Han bør altså omtales som «Josef II av Det tysk-romerske rike» (se over [og under]).
  2. Maria Antonia var født erkehertuginne av Østerrike, men hun ble, gjennom sitt ekteskap med Ludvig XVI, dronning av Frankrike. Bør hun omtales som «Maria Antonia av Østerrike» eller «Marie Antoinette av Frankrike»?
  3. Maximilian Frans var født erkehertug av Østerrike, men som lillebror av den regjerende erkehertugen utøvde han aldri denne funksjonen. Istedenfor ble han kurfyrste av Köln. Bør han omtales som «Maximilian Frans av Østerrike» eller «Maximilian Frans av Köln»?

Jeg mener at det som bør bestemme er landet vedkommende er monark i (f.eks. Marie Antoinette av Frankrike og Maximilian Frans av Köln), men jeg har sett mange eksempler på at det her på no-wp er landet vedkommende er født i, som brukes. Men går man for fødselsnavnet, innebærer dette, hvis man skal være konsekvent, f.eks. at Silvia av Sverige må flyttes til Silvia Renate Sommerlath. Det eneste problemet er alle de kongelige som aldri har regjert noe som helst (f.eks. Ferdinand Karl av Østerrike, for å nevne et fjerde barn av Maria Teresia). Her har men vel ikke noe annet valg enn å bruke landet vedkommende er født i. Kanskje det hadde vært greit å avklare disse spørsmålene. Hanno 13. okt 2007 kl. 17:09 (CEST)

Siden det ikke kom motstridende synspunkter, har jeg utvidet konvensjonene for kongelige i tråd med ovenstående. Hanno 4. nov 2007 kl. 23:15 (CET)

Konger/keisere av Det tysk-romerske rike[rediger kilde]

Og ett spørsmål til mens jeg er i siget. Som et geografisk navn skrives Det hellige romerske rike av den tyske nasjon med stor D. Det samme gjelder (eller bør gjelde) for kortformen, Det tysk-romerske rike. Samtlige tysk-romerske keisere heter imidlertid per i dag «NN av det tysk-romerske rike». Bør dette rettes opp ved å flytte hele gjengen til store D-er? Hanno 13. okt 2007 kl. 17:09 (CEST)

Da er det gjort, keiserne er flyttet. Hanno 4. nov 2007 kl. 23:15 (CET)

Fartøynavn[rediger kilde]

Det har vært en liten diskusjon på Diskusjon:U 96 (Kriegsmarine) ang. fartøynavn, og blant de få brukere ((KjellG), Aldebaran og Prillen) har vi kommet frem til følgende forslag (der de få uenigheter oss imellom fremgår av forslaget) til navnekonvensjonen:

  • Fartøynavn skrives med type (MS, DS osv.) og navn. Navnet skal i anførselstegn (« »). Dersom flere fartøyer har (hatt) samme navn, tilføyes leveringsår/byggeår i parentes. Type utelates kun dersom den ikke er kjent.
Eksempler: MS «Sleipner» (foretrukket skrivemåte dersom det bare er et fartøy med dette navn), MS «Sleipner» (1999) (eller «Sleipner» dersom typen (MS/DS/MT osv. er ukjent).
  • Dersom flere fartøy har samme navn, men er av forskjellig type, kan byggeår i parentes utelates
Eksempel: DS «Erling Jarl» og MS «Erling Jarl».
  • I artikkelnavn: Dersom både type og navn er likt, kan skipet som er bygd sist (og dermed sannsyligvis er det skipet som blir forbundet med navnet) ha artikkelnavn uten årstall i parentes. Dersom ingen av skipene er mer kjent enn de(t) andre, brukes årstall i parentes, og det opprettes en pekerside. I artikkeltekst kan imidlertid årstallet være med, enten i parentes eller som f.eks. MS «Vesterålen» fra 1950, hvis det ikke klart går frem av artikkelen hvilket fartøy det dreier seg om.
Eksempel: MS «Vesterålen» (1950) og MS «Vesterålen»
  • Type (MS, DS osv.) før skipsnavn skrives uten skråstrek.
Eksempel: MS «Midnatsol», ikke M/S «Midnatsol».
  • Militærfartøyer skrives uten pennantnummer dersom fartøyet har et navn (egennavn). Ellers skrives pennantnummeret med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek. Et uavklart spørsmål er om pennantnummeret skal være i anførselstegn eller ikke.
Eksempler: KNM «Fridtjof Nansen», F 310 / «F 310», men ikke: KNM «F 310 Fridtjof Nansen», F310 / «F310» eller F-310 / «F-310».
  • Militærfartøyer skrives uten pennantnummer dersom fartøyet har et navn. Ellers skrives pennantnummeret i anførselstegn og med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek.
Eksempler: KNM «Fridtjof Nansen», «F 310», men ikke: KNM «F 310 Fridtjof Nansen», «F310», «F-310» eller F 310.
  • Fartøyklasser skrives uten anførselstegn og med bindestrek
Eksempel: Fridtjof Nansen-klassen

Det hadde vært flott om andre kom med deres mening om saken. Forslag til endringer, for/imot eller kommentarer. (les gjerne diskusjonen først der diskusjonen har mest uavklart vedrørende penantnumre).

Og så lurer jeg på om romfolket skal inkluderes heri. F. eks. Challenger flyttes til «Challenger». Og eventuelle andre som jeg ikke kommer på. Mvh Prillen (og Aldebaran) 17. des 2008 kl. 23:12 (CET)

Godt poeng. Det er jo snakk om romfartøy, og på NASAs hjemmesider kalles romfergen Atlantis for OV-104 "Atlantis" (Orbiting Vehicle 104)[1]. Det virker logisk at navnet settes i anførselstegn slik NASA gjør. I artikkelen Romfarer ser jeg at jeg selv har brukt anførselstegn både på «Freedom 7», «Mir» «Vostok 1» osv, men «glemt» anførselstegn på Discovery, SpaceshipOne og andre. Bør med i navnekonvensjonen, og mitt forslag er at i likhet med skip, skal fartøynavnet i anførselstegn. Aldebaran 17. des 2008 kl. 23:33 (CET)
Parentesform kan fravikes for mest kjente oppføring, men dersom oppføringer ikke er slik at dette kan avgjøres så skal denne gå til pekersiden. — Jeblad 20. des 2008 kl. 13:08 (CET)
Hvordan navn skrives er forskjellig for fly, båter og annet, og jeg er usikker på om vi bør ha ett enkelt sett med regler. — Jeblad 20. des 2008 kl. 13:15 (CET)
Enig med Jeblad ang. parentes. De nyeste skipene er som regel (ihvertfall når det gjelder hurtigruten) de mest kjente. I andre tilfeller bør vi gjøre som det er gjort i «Jupiter» (skip) og DS Jupiter (kanskje burde DS «Jupiter» flyttes til DS «Jupiter» (1916), siden begge er forholdsvis ukjente. Fly bør ha et eget regel-sett (her kommer produsentnavn inn), men jeg føler at romfartøy (og luftskip) kunne omfattes av avsnittet Fartøynavn. Aldebaran 20. des 2008 kl. 13:40 (CET)
Etter å ha tenkt litt: Det kunne eventuelt nevnes at reglene for fartøy også kan brukes på romfartøy/luftskip inntil spesifikke regler for disse kommer. Aldebaran 20. des 2008 kl. 13:57 (CET)
Ser ut som et bra forslag, er usikker på pennantnummer i anførselstegn, artikkelen om «U-864» benytter det, mens f.eks Fiskeri- og kystdepartementets sider som samme ikke har det. Foreslår at det sendes en e-post til Språkrådet, de bør kunne gi et svar. Ulf Larsen 20. des 2008 kl. 20:24 (CET)
Da har jeg fått svar fra språkrådet:
Sitat Regelen om anførselstegn ved navn på båter, bygninger, musikkstykker, boktitler o.l. er en «kan»-regel. Det er med andre ord ikke noe som må være med, men vi bør ha dem med «når de gjør meningen klarere», som Finn-Erik Vinje uttrykker det i Skriveregler (side 39). Det vil dessuten være en fordel å være konsekvent i bruken, og da ser jeg det som naturlig at dere følger praksisen med bruken av anførselstegn også ved pennantnummer. Sitat
Da foreslår jeg at språkrådets anbefaling følges. Mvh Aldebaran 1. jan 2009 kl. 01:54 (CET)

Bare lurer på hva problemet er i å la fly, biler etc. bli en del av samme navnekonvensjon. Selvfølgelig med evt. egne særheter (som f.eks. militærskips pennantnummer). Men fly skal vel også i anførselstegn når det er flynavn (f. eks. «Spirit of St. Louis») men uten når det er flytype (f. eks. Airbus A320). Tillegg om måten å føre produsent mv. opp både for fly, biler mv. er vel mulig å flette inn i navnekonvensjonen? Mvh Prillen 5. jan 2009 kl. 10:57 (CET)

Ser ingen problemer med å ha dette med i navnekonvensjonen, men jeg tror det kan være lurt å ha et eget avsnitt for type-betegnelser og -navn, siden det ellers kan bli uoversiktlig. Foreslår at vi innfører forslaget vårt i navnekonvensjonen, og avventer avsnitt for typebetegnelser til et eget forslag er utarbeidet, og flytter punktet Fartøy-klasser dit når det er klart. Jeg har modifisert forslags-teksten i henhold til språkrådets anbefaling. Mvh Aldebaran 5. jan 2009 kl. 14:27 (CET)
Men Fartøyklasse er vel en typebetegnelse - ønsker du å fjerne den herfra? Prillen 5. jan 2009 kl. 14:33 (CET)
Nei. Kanskje kopiere, men uansett ikke før et avsnitt om typebetegnelser er på plass. Aldebaran 5. jan 2009 kl. 14:46 (CET)

Da oppsummerer jeg igjen til følgende forslag:

Fartøynavn omfatter alle flytende fartøyer (skip, seilskip, ubåter, seil- og motorbåter, joller, kanoer osv. osv.), luftskipe og romfartøyer

  • Fartøynavn skrives med norsk skipstype (MS, DS osv.) og navn. Navnet skal i anførselstegn (« »). Type utelates kun dersom den ikke er kjent.
Eksempler: MS «Sleipner» eller «Sleipner» dersom typen er ukjent.
  • Dersom flere fartøy har samme navn, men er av forskjellig type skilles fartøyene bare på typebetegnelsen
Eksempel: DS «Erling Jarl» og MS «Erling Jarl».
  • Skipstype før skipsnavn skrives uten skråstrek.
Eksempel: MS «Midnatsol», ikke M/S «Midnatsol».
  • Dersom flere fartøyer har (hatt) samme navn og type, tilføyes det i artikkelnavnet leveringsår/byggeår i parentes. Dersom ét fartøy er distinkt mest kjent utelates parentes for dette fartøy
Eksempel: MS «Nordlys» (1951) og MS «Nordlys» som henviser til dagens hurtigruteskip (som er mest kjent).
  • I artikkelteksten bør, dersom det ikke klart går frem hvilket skip som omtales, årstallet skrives. I teksten skrives årstallet ikke i parentes, men med «fra» på følgende måte: <Type «Navn»> fra <årstall>
Eksempel: ... MS «Nordlys» fra 1951 ...
  • Militærfartøyer skrives uten pennantnummer dersom fartøyet har et navn. Ellers skrives pennantnummeret i anførselstegn og med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek.
Eksempler: KNM «Fridtjof Nansen» eller «F 310», men ikke: KNM «F 310 Fridtjof Nansen», «F310», «F-310» eller F 310.
  • Fartøyklasser skrives uten anførselstegn og med bindestrek
Eksempel: Fridtjof Nansen-klassen

Spørsmål: Hvilken typebetegnelse brukes på utenlandske fartøyer, den norske eller den på originalspråket? Og har vi noen oversikt over typebetegnelser vi kan lenke til? Videre hadde det jo vært bra å få navnekonvensjon på plass for fly og kjøretøyer samtidig (og mye er vel likt) men jeg har bare ikke oversikten over feltet. (har du Aldebaran og føler deg kallet?). Mvh Prillen 6. jan 2009 kl. 11:50 (CET)

Utenlandske fartøyer beskrives med norsk forkortelse. Bakgrunnen er at DS «Skibladner» står for dampskipet «Skibladner». Om fartøyet er fra et annet land, vil vi her i Norge allikevel betegne det som et dampskip. Engelskspråklige omtaler av norske skip følger samme praksis og bruker SS (for steamship) istedet for DS.
I punktet angående «I artikkelteksten»: Vi bør ikke være så bastante at vi sier alltid, men heller bør, dersom det ikke klart går frem hvilket skip som omtales. Årsaken er at i artikkelen om MS «Nordlys» fra 1951 er det ikke naturlig å omtale skipet med årstall, siden det er klart hvilket skip det dreier seg om.
Når det gjelder typebetegnelser på fly, kjøretøy, lokomotiver etc. har ikke jeg heller full oversikt, og jeg har ikke tid akkurat nå til å fordype meg i det, dessverre. Mvh Aldebaran 6. jan 2009 kl. 18:08 (CET)
Endret forslaget til det Aldebaran foreslo over og tilføyet i tillegg lenke til Skipstypeforkortelser. Og det stemmer vel bra med bruken på wp.no å bruke norske skipstypebetegnelser, men da lurer jeg på om det er noen som vet hva alle de norske forkortelser er? Skipstypeforkortelse er dessverre svert mangelfull... Mvh Prillen 6. jan 2009 kl. 20:39 (CET)
Jeg har føyd til noen norske forkortelser i skipstypeforkortelse, men listen kan absolutt forbedres. Ellers syns jeg utkastet ser bra ut nå, så det kan kanskje flyttes til prosjektsiden? Angående avsnitt om typebetegnelser for fly/kjøretøy/lokomotiver osv., så skal jeg begynne å se på det og legge ut forslag her etterhvert. Håper du (Prillen) og andre kan hjelpe med innspill og bidrag. Mvh Aldebaran 7. jan 2009 kl. 00:52 (CET)

For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.[rediger kilde]

Jeg foreslår at «For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.» endres til «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. ». Skal er alt for kategorisk i denne sammenhengen, og griper direkte inn i vår 100-årige språkhistorie med det offisielle samnorskstrevet som rettesnor. Se artiklene om Diskusjon:Vedavågen, Diskusjon:Nakholmen, Diskusjon:Hallingdalselva for noen eksempler. nsaa (disk) 15. feb 2009 kl. 21:35 (CET)

Husk at stedsnavn ikke har noe med samnorskpolitikk å gjøre. Sentralt stedsnavnregister inneholder stavemåter på tvers av målformene for norske stedsnavn som er pålagt for alle offentlige institusjoner (staten, kommunene, vegvesenet, posten, Statistisk sentralbyrå, NSB, Statens kartverk, lærebøker osv.) og er veiledende for andre som ikke er direkte pålagte å benytte offisielle norske navn. Det syndes veldig mye på Wikipedia med tanke på ukorrekte og gammeldagse skrivemåter. Etter min mening bør et så anerkjent oppslagsverk som Wikipedia gjengi så mye oppdatert fakta som mulig og streve etter å unngå gale og utdaterte opplysninger. Å benytte uoffisielle gammeldagse skrivemåter som hovedformer vil kun føre til diskusjoner og problemer om hva som skal velges som alternativ til det egentlige korrekte navnet, da det ofte finnes flere varierende skrivemåter utenom den vedtatte. Dersom et navn har blitt vedtatt i SSR eller av aktuelle kommuner ser jeg i utgangspunktet ingen grunn til å åpne for å fravike offisielle former. I eksemplet Veavågen har for eksempel både kommunen og SSR vedtatt at den tidligere skrivemåten Veda- fra 1995 av ikke lenger skal være godkjent. Siffuor Kuzmuus 15. feb 2009 kl. 23:19 (CET)

Jeg foreslår at de to første setningene i avsnittet erstattes med ”For geografiske navn bør det norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.” Det er åpenbart fra referanser og eksempler at avsnittet om geografiske navn dreier seg om stedsnavn i utlandet. Jeg viser til navnediskusjon på Tinget: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-47#Navneformer . Rombeporfyr 15. feb 2009 kl. 23:47 (CET)

Jeg kunne nok støtte den, men det åpner for diskusjoner om hva «det norske navnet» er. (Kappstaden, anyone?) Kanskje heller: «For geografiske navn bør man bruke den formen som er mest brukt på norsk. Ved usikkerhet bør det offisielle norske navnet foretrekkes.» — the Sidhekin (d) 15. feb 2009 kl. 23:57 (CET)
Jeg er sterkt uenig i en endring, som bare vil medføre krangling om hva som egentlig er det riktige navnet. Ved å følge det offisielle navnet finnes en «fasit» som kan avslutte diskusjoner ved uenighet. Ved å erstatte skal med bør legges grunnlaget for evigvarende/gjentatte diskusjoner som ingen er tjent med. Mvh Geanixx 16. feb 2009 kl. 00:01 (CET)
Nå viser vel de diskusjonene nsaa viser til at dette ikke duger til å avslutte diskusjoner med. Tvert imot: Det praktiseres ikke – Hallingdalselve er f.eks det offisielle navnet, men artikkelen ligger like fullt på Hallingdalselva. Eller vil du flytte den?  :-\ Å ha retningslinjer og praksis som ikke samsvarer, det er en oppskrift på evigvarende/gjentatte diskusjoner, det. — the Sidhekin (d) 16. feb 2009 kl. 00:07 (CET)
Du har vel selv svart på det spørsmålet med «det åpner for diskusjoner om hva 'det norske navnet' er». Jeg har ingen planer om å forlange flytting til «Hallingdalselve», men hvis saken settes på spissen, og det er det offisielle navnet, så bør artikkelen flyttes dit, med redirect fra «Hallingdalselva». Mvh Geanixx 16. feb 2009 kl. 00:47 (CET)
I diskusjonen rundt Hallingdalselve er det truet med blokkering.[2] Er det tilstrekkelig «på spissen»? Og ja, det er det offisielle navnet:
  • yr.no sier «Godkjente skrivemåter: Hallingdalselve (vedtatt av Kartverket i 2001). Ikke-godkjente skrivemåter: Hallingdalselva (avslått i 2001), [...]».
  • http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html gir ingen treff ved søk på «Hallingdalselva», men plenty treff på «Hallingdalselve». (Og statkart.no er altså Statens Kartverk.)
«Ved å følge det offisielle navnet finnes en 'fasit' som kan avslutte diskusjoner ved uenighet»? Jeg ser det bare ikke. — the Sidhekin (d) 16. feb 2009 kl. 00:59 (CET)
Hvis du mener det offisielle navnet er feil så foreslår jeg at prøver du å endre det. Og det kan du ikke oppnå ved å diskutere her på wikipedia. Ta det opp med Statens Kartverk. Hvis du lykkes: Godt jobba!. Hvis ikke: Too bad! Mvh Geanixx 16. feb 2009 kl. 01:06 (CET)
Det mener jeg ikke, og hvis det er slik jeg tolkes her, har jeg vel uttrykt meg dårlig. Jeg har her ingen mening om hvilke navn som er «riktige» eller «feil». Jeg ønsker å endre retningslinjene slik at de samsvarer med praksis; subsidiært å endre praksis slik at den samsvarer med retningslinjene, men jeg mistenker at det første vil være enklere. Og det oppnår jeg ikke ved å ta saken opp med Statens Kartverk. — the Sidhekin (d) 16. feb 2009 kl. 01:14 (CET)
OK, takk for klargjøringen. Jeg beklager hvis jeg har tillagt deg meninger du ikke har, for jeg er slett ikke så uenig med deg. Mitt poeng er dog at det vil alltid være tilfeller hvor vi ikke blir enige om hva som er praksis. Og for i de tilfellene å unngå ørkesløse diskusjoner vil det være en fordel å kunne henvise en ekstern «autoritet» for en løsning, i dette tilfellet kartverket, selv om løsningen ikke alltid vil gi det «beste» svaret for noen av partene. Eksempelvis høres Hallingdalselve bra dumt ut i mine ører, men heller det enn å krangle i all evighet. Mvh Geanixx 16. feb 2009 kl. 03:34 (CET)
Virker dårlig, når ikke alle kan enes om at det er Kartverket som er den eksterne «autoriteten»: [3]. Klart, i teorien burde det fungere som du vil ha det til. I praksis er det bare ikke slik. — the Sidhekin (d) 16. feb 2009 kl. 20:59 (CET)

Gjeldende praksis, iallefall for norske stedsnavn, ser for meg ut til å være at første artikkelforfatter skriver navnet slik vedkommende er vant til å gjøre det. Dersom dette vekker protester, så er det den formen som gir flest relevante treff i Google som skal benyttes på Wikipedia. Noen viser til formen som benyttes i litteraturen, som jo er en god kilde, men jeg har ikke sett noen konkrete referanser til litteratur i de stedsnavndiskusjonene jeg har vært borti. Av de som har engasjert seg i saken, ser det ut til å være et flertall som mener at Statens Kartverk ikke kan ses på som en fasit. Jeg skjønner hvorfor, og stiller selv spørsmålstegn ved noen av deres avgjørelser, men når det blir opp til oss å bestemme hva som skal være riktig uten klare retningslinjer, blir det tydeligvis bare diskusjon. Sånn sett heller jeg mot det Geanixx skriver, men er det konsensus for noe annet, så aksepterer jeg det. Jeg etterlyser bare at reglene er å finne her hvor nye og gamle wikipediaskribenter noenlunde lett kan finne dem, og ikke spredt rundt på ørten diskusjonssider. Det gjør det også klarere at det ikke bare er snakk om den personlige oppfatningen til den erfarne wikipediaskribenten som irettesetter noen som går mot gjeldende praksis. Spesielt i dette tilfellet, hvor det i det minste ved første øyekast kan virke som om den skrevne regel og gjeldende praksis sier det stikk motsatte av hverandre. Ters 16. feb 2009 kl. 18:32 (CET)

Er det ikke bare å endre utrykket?--Kristoffer hh (diskusjon) 26. mar 2012 kl. 11:50 (CEST)

Kommunenavn[rediger kilde]

Kommunenavn[rediger kilde]

Jeg foreslår at vi legger inn i navnekonvensjonene at kommunenavn som også betyr noe annet i dagligtale skrives på formen; Gran (kommune), og ikke Gran kommune, i henhold til Wikipedia-stilen, på lik linje med andre oppslagsord som har flere betydninger, jf. blant anna Glåmdalen (avis) og ikke Glåmdalen avis. Ingen norske kommuner inneholder ordet «kommune» i navnet sitt. Det heter offisielt, og i muntlig tale, «Gran» og ikke «Gran kommune», men Gran er en kommune, altså mener jeg at «kommune» skal stå i parentes. Siffuor Kuzmuus 30. okt 2009 kl. 00:33 (CET)

Jeg foreslår at alle kommuner skrives som «Navn (kommune)», og videre at det samme skal gjelde for «fylke», «by», «tettsted», «bydel», «grend», «delområde», «gård», «øy», «sjø», «innsjø», «vann», «fjell» og «fjelltopp» --Neitakk 7. jun 2011 kl. 15:42 (CEST)
Med «alle» meiner du vel bare stedsnavn som også betyr noe annet (treslaget Gran/kommunen Gran)? Siffuor Kuzmuus 7. jun 2011 kl. 16:10 (CEST)

Parentesbruk[rediger kilde]

Videre forslag: Sånn som det står nå virker det som at dersom det er to stednavn i samme fylke på for eksempel en kommune og ei øy så skal øya kalles «Stedsnavn (øy)» men kommunen kalles «Stedsnavn (fylkesnavn)». Her trengs det å ryddes opp litt. Der det fins like stedsnavn på ulike objekter bør vel heller objekttypen benyttes i parentes sånn som det er for alle andre artikler. Hvis det er ønskelig å ha ulike artikler om de ulike objektene burde vi da få «Stedsnavn (kommune)», «Stedsnavn (tettsted)», «Stedsnavn (øy)» og så videre. Dersom et av navna er betydelig mer kjent og åpenbart den viktigste betydninga kan den eventuelt kalles «Stedsnavn» uten videre parentes men med lenke til andre betydninger i begynnelsen på artikkelen som vanlig praksis er. Like kommunenavn i ulike fylker kan benevnes med sitt tilhørende fylke i parentes, «Kommunenavn (fylkesnavn 1)» og «Kommunenavn (fylkesnavn 2)», som allerede er praksis. Siffuor Kuzmuus 7. jul 2010 kl. 00:33 (CEST)

Mener det burde vært slik: «Bø (kommune i Telemark)» i de tilfeller det er flere kommuner med samme navn --Neitakk 7. jun 2011 kl. 15:44 (CEST)

Substantiver[rediger kilde]

Artikler skal som hovedregel ligge på substantiver, og der substantivet er et fellesnavn skal det som hovedregel stå i ubestemt form, entall. Burde ikke dette nevnes i navnekonvensjonene? - Soulkeeper 6. des 2009 kl. 20:28 (CET)

Det syns jeg. Og jeg syns det bør ligge tidlig i artikkelen – enten i ingressen eller i en ny seksjon «Hovedregel». Formuleringen er også god: «Artikler skal som hovedregel ligge på substantiver, og der substantivet er et fellesnavn skal det som hovedregel stå i ubestemt form, entall.» Kanskje legge til: «(For andre former kan gjerne omdirigeringer opprettes.)» Og kanskje burde man lenke til ett av unntakene: «Som ett unntak skal oppslagsordet for grupper av organismer som består av mer enn én art, være i flertall.» Eller blir det for mye? — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 20:39 (CET)
Det eneste andre unntaket jeg kjenner til, er språkgrupper som også skal stå i flertall. Hvis det ikke er flere unntak, kan man kanskje nevne begge disse. Jeg har så smått begynt å flytte artikler om anatomi til ubestemt form, da mange av dem ligger på bestemt form, noe jeg mener medfører en implisitt {{antroposentrisme}}. - Soulkeeper 7. des 2009 kl. 00:16 (CET)
Der er sikkert flere unntak som jeg ikke kommer på, samt flere unntak som vi ikke har støtt på ennå. Skal vi forsøke å ramse opp unntakene, bør vi avslutte listen med osv. ;-) — the Sidhekin (d) 7. des 2009 kl. 03:20 (CET)
Grupper av forskjellige slag ser ut til å være en gjenganger, så det holder vel med en enkel definisjon på når vi anser et artikkeltema for å være en gruppe, hvis vi kan finne en. Ellers er vel bestemt form entall naturlig der hvor det nærmest er for egennavn å regne. SI-systemet heter akkurat det. Det kan ikke bøyes i flertall, ei heller kan man snakke om noe ubestemt SI-system. Lister bør vel ha som hovedregel at de ligger under ubestemt form flertall. Ters 7. des 2009 kl. 06:51 (CET)
 Nja, nei, SI-systemet er «systemets system». Det heter vel SI – kort for Système international d'unités. Burde det flyttes til SI, kanskje? — the Sidhekin (d) 7. des 2009 kl. 07:07 (CET)
Jeg tror Det internasjonale system for enheter skal være kurant. Jeg tror også at det vil lønne seg å lage en fullstendig oversikt over unntakene fra ubestemt-entall-regelen så det blir enkelt å legge artikler på riktig navn, enten de er sjeldne jordmetaller (som jeg muligens ikke burde ha flyttet back in september) eller folkegrupper. Det er ikke alltid like intuitivt: Se f.eks. syre som helt klart skal stå i entall, mens fettsyrer er jo en «gruppe» organiske syrer? Og de to sistnevnte skal dermed stå i hvilken form, egentlig...? - Soulkeeper 7. des 2009 kl. 10:12 (CET)

Målform og flytting av artikler[rediger kilde]

Det som står under Målform og flytting av artikler strider imot det som står på Wikipedia:Språkform: «Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa». Et selvmotsigende regelverk er lite produktivt for Wikipedia. Da kan regelrytterne klore seg fast i hver sin regel, og holde disputten levende til evig tid. - Soulkeeper 30. mar 2011 kl. 11:11 (CEST)

Godt poeng Soulkeeper. Da foreslår jeg følgende. Endre teksten her under punkt 2 til «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa, men med de unntakene som fremgår Wikipedia:Språkform». Nsaa (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 22:11 (CET)

Fransk vs. Engelsk[rediger kilde]

I forbindelse med opprettelsen av (QMJHL) ble jeg usikker om hvor denne burde flyttes grunnet et språkproblem. Flyttet den derfor til paraplyorganisasjonen Canadian Hockey League, da oppretter hadde brukt disse interwikilenkene. Men spørsmålet her er om vi skal bruke et engelsk navn på en liga fra den fransktalende delen av Canada. Se den transkluderte diskusjonen under:

Språk evt. forkortelse[rediger kilde]

Hvilket språk bør brukes på den canadiske (fransktalende) ligaen: Ligue de hockey junior majeur du Québec (forkortet LHJMQ)? Engelsk Wikipedia bruker selvfølgelig den engelske versjonen Quebec Major Junior Hockey League (forkortet QMJHL). Svensk Wikipedia bruker den franske slik som de fleste andre. Har vi en en:WP:EN-guideline her? lil2mas 8. jun 2011 kl. 12:26 (CEST)

Diskusjonen er transkludert på Wikipedia-diskusjon:Navnekonvensjoner.
Den relevante retningslinjen er Wikipedia:Navnekonvensjoner#Norsk form benyttes: «Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere.» & «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» Så, når denne ligaen omtales på norsk, hvilket navn brukes vanligvis? Jeg kan innbille meg at det er det engelske navnet som oftest brukes på norsk – jeg finner det i det minste, i motsetning til det franske – men den vurderingen overlater jeg gladelig til dem som har greie på hockey og/eller Canada. :) — the Sidhekin (d) 8. jun 2011 kl. 18:05 (CEST)

Geografiske navn[rediger kilde]

Følgende avsnitt rydder og tydeliggjør prosedyrer for geografiske navn og kan settes inn for geografiske navn.

Stedsnavn[rediger kilde]

For geografiske navn bør en offisiell norsk skrivemåte brukes, der en slik skrivemåte finnes. For utenlandske stednavn uten offisiell norsk skrivemåte bør den offisielle skrivemåten på stedet brukes. Der det er flere offisielle skrivemåter bør alle nevnes først i artikkelen i fet skrift (f.eks. Glomma eller Glåma) og de som ikke brukes som artikkeltittel skal opprettes som omdirigeringer til artikkelen. I flerspråklige områder brukes skrivemåtene på de uoffisielle språkene med kursiv i parentes sammen med hvilke språk de brukes i (f.eks. Petsjenga (russisk: Печенга, finsk: Petsamo, skoltesamisk: Peäccam, nordsamisk: Beahcán)).

Nyttige kilder:

Flertydige stedsnavn[rediger kilde]

Stedsnavn som er flertydige med forskjellige navnetyper får sin objekttype (f.eks. stat, kommune eller gard) i parentes på samme måte som flertydige artikkeltitler ellers. Dersom et av stedene er av en objekttype som er overordna alle andre får denne hovedbetydninga av navnet uten pekerside. Eksempel: «Eidsberg» (kommunen) og «Eidsberg (sogn)» (sognet). Det bør i slike tilfeller lenkes til steder med underordna objekttype fra sida med hovedbetydninga.

Stedsnavn som er flertydige med samme navnetype får sitt overordna stedsnavn i parentes. Stedsnavn som er flertydige i forskjellige stater skal ha navnet på staten i parentes. Stedsnavn som er flertydige i samme stat bør ha navnet på kommunen i parentes. Kommunenavn som er flertydige i samme stat skal ha navnet på delstaten i parentes. I tilfeller som disse skal stedsnavnet alene opprettes som pekerside dersom det ikke finnes et sted med samme stedsnavn av en overordna navnetype enn de andre. Utenlandske formuleringer for flertydige stedsnavn, som «Anchorage, Alaska», skal ikke brukes.

Eksempel: Bergdal
   Kommunen Bergdal får tittelen Bergdal.
   Sognet Bergdal i kommunen Bergdal får tittelen Bergdal (sogn).
   En kjent gard Bergdal i kommunen Storelv får tittelen Bergdal (Storelv).
   En kjent gard Bergdal i kommunen Lilleskog får tittelen Bergdal (Lilleskog).

Siffuor Kuzmuus 11. des 2011 kl. 16:56 (CET).

Jeg kan umiddelbart se to problemer med dette forslaget, begge relatert til ordet offisielt: For det første er det ikke sikkert at det faktisk finnes noe offisielt vedtatt stedsnavn. Det bør nevnes hva man gjør når slikt mangler. For det andre er det vel slik at vi her bruker det allment mest brukte navnet (jeg har fått det inntrykket), som ikke nødvendigvis samsvarer med det offisielle. Jeg kan for min del være åpen for en endring på dette punktet, men uansett bør det slås fast at allment brukte navn skal listes først sammen med offisielle navn. Ters 11. des 2011 kl. 19:21 (CET)
Det første problemet har jeg ikke kommert borti i min tid på Wikipedia. Har du eksempler på hvor det har vært et problem? Det andre problemet er ikke ei endring. Den nåværende konvensjonen sier «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.». Siffuor Kuzmuus 12. des 2011 kl. 00:31 (CET).
Selv om det både nå og i nytt forslag står at offisielt navn bør brukes, ikke , så har jeg sett navnediskusjoner hvor navnet fra SSR har blitt grundig nedstemt. Det er kanskje litt som med Grunnloven, som i alle fall for noen år siden avvek fra hvordan landet etter sedvane ble styrt. Jeg tror derfor forslaget har liten sjanse til å bli vedtatt så lenge det kan tolkes til å nærmest påtvinge kun skrivemåte fra SSR. Eksempel på navn jeg ikke finner offisiell skrivemåte på, i alle fall i lenkene oppgitt i forslaget: Gullbekkåsen. Dessuten er det nok mange land som ikke har noe organ for å fastsette offisiell skrivemåte. Uansett synes jeg det er en fordel å nevne hva vi gjør dersom hovedregelen ikke kan følges. Ters 12. des 2011 kl. 06:50 (CET)
Jojo, men det med at offisielle norske navn skal brukes er inga endring fra tidligere. Tidligere sto det at offisielle navn skal brukes; nå står det bør. Endringa går i hovedsak på hvordan flertydighet løses hvor det tidligere ikke har vært noe system. Jeg ser ikke problemet i Gullbekkåsen. Hva er den alternative skrivemåten? Siffuor Kuzmuus 12. des 2011 kl. 18:45 (CET).
Nå valgte jeg ikke det navnet fordi det var et omdiskutert navn, bare at man manglet offisielt navn og dermed falt utenom retningslinjene. Men man kan kanskje si at den alternative skrivemåten er Vardåsen. Hva som er Gullbekkåsen og hva som er Vardåsen er nok derimot et formelt sett uavklart tema som spenner langt utenfor en navnedebatt. Angående endringer fra dagens tekst, så er det flere viktige setninger jeg mener bør beholdes. De er ikke i konflikt med noe i ditt forslag såvidt jeg kan se, og dekker opp håndtering av mangel på offisielt navn og hvordan alternative former skal listes opp. Ters 12. des 2011 kl. 19:10 (CET)
[[4]] [[5]] [[6]] --Rombeporfyr 12. des 2011 kl. 22:42 (CET)
Jeg la inn eksempler på listing av alternative varianter i forslaget. Det er mange små stedsnavn som ikke har noen offisiell skrivemåte, men de er som regel lokale navn som sjelden brukes i artikler på Wikipedia.
  • Forkortinger og utenlandsk grammatikk bør unngås i titler og heller brukes som omdirigeringer, som tidligere antyda i navnekonvensjonene.
  • At kommunenavn kommune skal opprettes som hopper er ikke nødvendig fordi det har allerede blitt gjort og det er praksis for å omdirigere alternative varianter som følge av andre konvensjoner.
  • Det med at et sted (tettsted/sokn/gard/skoledistrikt) med samme stedsnavn som kommunen ikke skal ha en eigen artikkel har ingen hensikt fordi mange steder er så forskjellige fra kommunen og så viktige at de har sin eigen artikkel uansett. Der det er lite relevant å skrive om et sted eller stedet er identisk med kommunen skal dette på grunn av andre konvensjoner flettes inn i kommuneartikkelen med samme navn.
  • Der det ikke fins noen norsk skrivemåte av et utenlandsk navn kan man godt bytte ut den offisielle skrivemåten på stedet til vanlig skrivemåte på norsk, men det er problemer med det som etter min meining kan unngås (strid om vanlig norsk form og respekt for eigennavns lokale form).
Siffuor Kuzmuus 13. des 2011 kl. 02:16 (CET).
Jeg mener det skal spesifiseres hva navnet er, konflikt eller ei. Stavanger (kommune), Stavanger (by), Bergen (kommune), Oslo (fylke), Rogaland (fylke) osv. Da er det aldri tvil om hva man leser om.--Neitakk 14. des 2011 kl. 12:43 (CET)
Så hva ser du for deg for Herøy (kommune) &c? — the Sidhekin (d) 14. des 2011 kl. 12:45 (CET)

Arabiske navn[rediger kilde]

Hvis noen har interesse for/kunnskap om/erfaring med arabiske navn, er dere velkomne til å delta i denne diskusjonen som handler om hvordan vi skal skrive arabiske navn som ikke har én etablert form på norsk. – Danmichaelo 8. jan 2012 kl. 17:38 (CET)


Norske stedsnavn[rediger kilde]

Hva skal praksis väre for bruk av norske stedsnavn? Jeg mener man alltid må bruke den offisielle formen fra Statens kartverk (eventuelt ta med alle godkjente skrivemåter hvis det er flere, og bruke den vanligste formen i artikkelen). Noen innspill? --Eitjull (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 15:15 (CEST)

Til informasjon har det nylig vært en diskusjon om dette, og før det har det vært andre. Ingen av dem førte til noe annet enn status quo. Det kan derfor hende at få er interessert i å ta denne debatten en gang til på så kort tid. Ters (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 16:34 (CEST)
Eitjull, ta en titt på Wikipedia:Språkform før du flytter igjen. Kom med et vel av solide sekundærkilder som støtter opp om dine påstander (og da snakker jeg ikke bare om et vedtak i Statens kartverk, kjent for sine til tider kontroversielle stedsnavnsendringer [7])Nsaa (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 20:06 (CEST)
Navnekonvensjonene sier at «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes.». Tidligere sto det «For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes...». Forøvrig kan du se forslaget til mer en presis og oppklarende konvensjon på diskusjonssida. Med vennlig hilsen Siffuor Kuzmuus (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 11:18 (CEST).

Det ser ut til at Kartverket utvikler et nytt faktaark om stedsnavn gjennom www.norgeskart.no.
Jeg foreslår at vi avventer diskusjonen til man ser om det kommer en begrunelse for valgene demes.--Kristoffer hh (diskusjon) 26. mai 2012 kl. 20:59 (CEST)

Jeg har veldig liten tro på at det kommer noen begrunnelse i de faktaarkene, bortsett fra at man sannsynligvis kan se at skrivemåten er i bruk i et eller annet kartprodukt. Ters (diskusjon) 27. mai 2012 kl. 00:29 (CEST)
Forøvrig så er det vel ikke hva navnet er, men hvordan det skrives, som er opphavet til diskusjoner her på Wikipedia. I det tilfellet skal det egentlig holde med å titte i lov om stadnamn. Den bestemmer at formen for skal være basert på lokal uttale med korrekt rettskriving for det aktuelle språket (norsk, samisk eller kvensk). Jeg har inntrykk av at det er det siste som skaper mest oppstyr. Ters (diskusjon) 27. mai 2012 kl. 10:33 (CEST)

To nye avsnitt – Artikkeltittel – Avgjøre en artikkeltittel[rediger kilde]

Jeg la akkurat til disse to avsnittene [8]

Artikkeltittel

En artikkeltittel er det store nivå 1-overskrift på toppen av hver artikkels innhold. Tittelen indikerer hva artikkelen er om, og hva som skiller den fra andre.

Avgjøre en artikkeltittel

Artikkeltitler er basert på hvordan troverdig norsk-språklig kilder henviser til artikkelens innhold. Det er mer enn en passende artikkeltittel. I slike tilfeller velger de som bidrar til artikkelen den beste tittelen ved konsensus, basert på det denne siden forklarer.

Regner med at dette ikke er kontroversielt, men starter en tråd her om det er innspill på tillegget. Innholdet er i hovedsak hentet fra en:Wikipedia:Article_titles. Nsaa (diskusjon) 8. nov. 2013 kl. 23:52 (CET)

/[rediger kilde]

Jeg skrev i denne debatten at bruk av skråstrek i artikkelnavn, har en uheldig effekt på diskusjonssider. Kanskje bør det frarådes i de tilfeller det ikke er "nødvendig". Hilsen Nording/Dugnad 10. sep. 2014 kl. 22:24 (CEST)

Kongeliges navn på landets språk[rediger kilde]

I artikkelen Jakob II av Aragon nevnes ikke navnet Jaume, som er navnet på landets språk (catalan?). For oss som har Jaume, men ikke vet hvilket navn som brukes på norsk, og gjør søk, blir det vanskelig. Det finnes sikkert mange tilsvarende eksempler. Jeg synes vi burde innføre som skikk å ha med navneformen fra artikkelen på landets eget språk i norsk artikkel. Hvilken av de to navneformene norske lesere har med seg til wikipedia vil variere. Helge Høifødt (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 09:28 (CET)

Jeg ser at dette er gjort i varierende grad for engelske monarker. Men for at man skal kunne søke opp vedkommende, så er det vel primært omdirigeringer som er greia, ikke at navnet står i selve artikkelen. Riktignok utføres søk mot teksten i artikkelen også, men omdirigeringer gir en begre søkeopplevelse synes nå jeg. Og selvfølgelig bør da også det lokale navnet stå i teksten også, slik at man ser at man har kommet til rett sted når man har kommet dit. Ters (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 20:03 (CET)

Retningslinje?[rediger kilde]

Det sies i første linje i denne at den er en retningslinje, men den er ikke merket som vedtatt og jeg kan ikke finne noen diskusjon/konsensus/avstemming om dette. Endrer teksten til «anbefaling». — Jeblad 14. jan. 2016 kl. 12:24 (CET)

Fartøy som har skiftet navn[rediger kilde]

Så vidt jeg vet har vi ikke noen klare retningslinjer eller konsensus for hvilket navn en artikkel om fartøy som har hatt flere navn bør ligge på. Vi har en hovedregel om at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. For personer er dette ofte opplagt, men for fartøyer er ofte ikke likefremt. En regel som er enkel å forholde seg til ville vært å legge artiklene på fartøyets siste navn. For operative fartøyer vil det imidlertid medføre vedlikeholdsarbeid som er vanskelig å holde ajour. Et alternativ er å legge artiklene på fartøyets første navn. Det vil imidlertid kunne slå uheldig ut for fartøyer som enten er betydelig mer kjent under et annet navn, eller Wikipedia kan virke håpløst utdatert fordi fartøyene nå har et nytt navn (norske ferger er et godt eksempel, der navn skifter ofte).

Engelsk Wikipedia har et kort avsnitt om dette temaet i sin navnekonvensjon for skip: An article about a ship that changed name or nationality should be placed at the best-known name, with a redirect from the other name. De åpner også for to artikler i spesielle tilfeller, en:Wikipedia:Naming_conventions_(ships)#Ships_that_changed_name_or_nationality.

Jeg fant i farten to eksempler på artikkelflytting siste år, der én artikkel har blitt flyttet til opprinnelig navn, en annen til siste navn. Jeg mener ingen av flyttingene kan forsvares med dagens regelverk ("artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under"): SS «France» (1961) og DS «Skytteren». Jeg foreslår at vi spesifiserer under Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fart.C3.B8ynavn at:
"Dersom et fartøy har hatt flere navn, bør artikkelen ligge på det mest kjente navnet med omdirigering fra de andre navnene. Dersom fartøyet ikke er særskilt mer kjent under ett av navnene, bør det ligge på det nåværende/siste navnet. Ønske om flytting bør diskuteres på artikkelens diskusjonsside før artikkelen eventuelt flyttes." - 4ing (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 09:51 (CEST) (pinger Bruker:Pmt, Bruker:Ulflarsen, Bruker:Tsaetre, Bruker:IsalovAuk)

Støttes. – M14 (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 10:07 (CEST)
Støttes. – Ulf Larsen (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 21:53 (CEST)
Litt sent, men støttes - --Pmt (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 17:10 (CEST)
Venter ikke på flere; Satte det inn nå. M14 (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 23:27 (CEST)

Jeg har selvsagt ikke oppdaget denne diskusjonen før nå. Etter min mening bør alle fartøy som går i operativ rutefart ligge på nåværende navn. Ofte er det geografiske forskjeller på hva lesere forbinder navnet over, som ulike land eller ulike landsdeler. Ellers er jeg enig med forslaget over, som nå også ligger inne. Floyd (diskusjon) 3. aug. 2016 kl. 17:10 (CEST)

Kunstverk (og andre verk)[rediger kilde]

I følge WP:STIL bruker vi anførselstegn rundt navn på enkeltverk, men det er ikke helt klar om stilmanualen gjelder for selve artikkelnavnet, så jeg foreslår at vi eksplisitt sier noe om det her. Status quo:

Vi har også noen tilfeller av kursiv tittel, som antakelig kommer fra oversettelse fra engelsk.

Selv om jeg synes anførselstegn i artikkelnavn er estetisk, heller jeg mot å foreslå at vi anbefaler at anførselstegn droppes i artikkelnavnet fordi det er for mye styr. Man må f.eks. huske på å legge til DEFAULTSORT for at ikke artikkelen skal sorteres under '«', og man må helst legge til omdirigering fra artikkelnavnet uten anførselstegn for å sikre gjenfinnbarhet. Med en enklere løsning (artikkelnavn uten anførselstegn) er det større sjanse for et noenlunde konsistent resultat. – Danmichaelo (δ) 16. mai 2016 kl. 23:37 (CEST)

Jeg er enig, det er ingen saklig grunn til å bruke anførselstegn i artikkeltitler; strengt tatt ikke for skip heller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 21:02 (CEST)
Estetisk ser det jo fint ut, typografisk tviler jeg på at det er riktig. Tok en strikkprøve. Åpnet de 103 språkversjonene av Mona Lisa. Ca 1/5 hadde navn på kunstverket i anførselstegn i ingressen, hvorav de aller fleste med sjevron/anførselstegn og noen få med ". Ingen hadde navnet med anførselstegn i artikkelnavnet. Så det tyder på at anførselstegn i tittelen er en særnorsk greie? H@r@ld (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 21:31 (CEST)
Både bruk av anførselstegn og kursiv er riktig på verktittel, men når vi valgte å bruke anførselstegn så var det før displaytile ble tilgjengelig. I bøker er det vanligst med kursiv, i aviser er det vanligst med anførselstegn. Kursiv er tunglest, men med bedre trykkekvalitet så fungerer den. Aviser har dårligere trykkekvalitet. Det sagt så er det tittelen som er i kursiv eller anførselstegn, ikke parentesformen. Det får vi ikke til med displaytitle. Samtidig så er tittelen på mange verk tilsvarende virkelige ting, og vi må skille verket fra den andre tingen.
Jeg er for å bruke anførselstegn, det skaper ingen problemer og filtreres vekk under søk. (Nei vi trenger ikke omdirigeringer i dette tilfellet.) Med nye biblioteket for sortering så kan anførselstegn fjernes under sortering, og da er alle problemer borte. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 21:49 (CEST)
Hvilket bibliotek for sortering tenker du på? Typografisk ser jeg poenget med kursiv eller anf. tegn. for verkstitler i brødtekst, men ikke helt i tittel. Å bruke anf. tegn i stedet for parenteskvalifikator for å skille mellom et verk (f.eks. «Pubertet») og en ting (Pubertet) synes jeg ikke er en god løsning fordi titlene i praksis blir like (en må kjenne systemet for å forstå forskjellen) – Danmichaelo (δ) 18. mai 2016 kl. 23:35 (CEST)
Jeg vet ikke om ikke-wikipedianere kjenner det systemet vi bruker for å skille mellom de to i dag, så for dem er det kanskje likegyldig. For wikipedianere, så burde jo tegnsetting være ganske grunnleggende kunnskap. Men hvis det er som Jeblad skriver at anførselstegn filtreres vekk ved søk, så vil vel bruk av parentes gjøre det enklest for de som kan systemet å gå rett inn på rett betydning, spesielt siden parenteser finnes lett tilgjengelig på tastaturet, i motsetning til norske anførselstegn. På den annen side, så synes jeg kanskje der tar seg best ut at tittelen på siden vises formatert riktig i overskriften. Og har egentlig parentestillegget noe i overskriften å gjøre? (Sidens tittel, slik vist i nettleserens fane og/eller tittellinje bør derimot ha parentestillegget, for å kunne skille de fra hverandre.) Spesialtegn i artikkeltittelen kan jo også være uheldig hvis man ønsker å lagre den som fil. Akkurat disse anførselstegnene vil nok de fleste filsystemer godta, men bruk av kommandolinjeoperasjoner på dem blir litt tungvint. Ters (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 07:35 (CEST)
Prøv med et søk på «Pubertet»(søk) vs Pubertet(søk) i søkeboksen oppe til høyre. Vi har en artikkel på Pubertet, slik at søket vil ramle rett ned på denne. Legg merke til at et søk på «puberteten»(søk) fortsatt blir listet hvis du skriver oppe til høyre. (Egentlig er konklusjonen at med nye søkemotoren bør vi alltid legge på en forklaring i parentes, men det er nok ikke nettsamfunnet klare for!)
Biblioteket som gjør omskrivinger er nevnt i diskusjonen Wikipedia:Torget#Sortering av tall i kategorier[9], og kan testes på ICU Collation Demo. Korrekt sortering av «collation sequences» er et nokså komplekst dyr. Prøv demoen med slikt som
Eksempel 
Test Ønsket
år 1 f.Kr.
år 10 f.Kr.
år 10 e.Kr.
år 1 e.Kr.
år 10 f.Kr.
år 1 f.Kr.
år 1 e.Kr.
år 10 e.Kr.
Den tredje gruppa skal sorteres baklengs og setter sortorden for den andre gruppa. Eller noe i den gata. — Jeblad 21. mai 2016 kl. 00:01 (CEST)