Universitetsbiblioteket i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Georg Sverdrups hus
UiO 004.jpg
Beliggenhet
Navn Georg Sverdrups hus
Strøk Vinderen
Område Vestre Aker
Kommune Oslo
Historiske fakta
Formål Bibliotek
Arkitekt Telje-Torp-Aasen
Ferdigstilt 1999
«Universitetsbiblioteket, Oslo», postkort fra 1930-tallet. Bygningen ved Solli plass i Oslo sentrum sto ferdig i 1913 og ble overtatt av Nasjonalbiblioteket i 1999.
Lesesal i Domus Bibliotheca (1905), bibliotekets hovedbygning 1851–1913. Helt til venstre sitter biblioteksdirektør Axel Charlot Drolsum. I dag er bygningen en del av Juridisk bibliotek.

Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) er et offentlig fag- og forskningsbibliotek og en del av Universitetet i Oslo.

Biblioteket er åpent for alle, men hovedoppgaven er å støtte studenter og forskere ved UiO. Bibliotekets tjenester inkluderer undervisning i informasjonskompetanse, forskerstøtte og individuell veiledning. Bibliotekets samlinger brukes også av personer tilknyttet andre institusjoner i Norge og utlandet og av allmennheten.

UBO består av fire avdelinger for henholdsvis humaniora og samfunnsfag, medisin, juss og realfag. Foruten bygningene Georg Sverdrups hus, Vilhelm Bjerknes' hus, Sophus Bugges hus og Domus Bibliotheca, disponerer biblioteket 16 filialer i andre av universitets bygninger, deriblant Naturhistorisk museum, Kulturhistorisk museum og Rikshospitalet.[1]

Til sammen utgjør bibliotekets samlinger i januar 2017 rundt 2,3 millioner trykte bøker, over 600.000 e-bøker, 32 000 e-tidsskrifter og 2 900 trykte.[2]

Siden 2017 har UBO vært ledet av Hanne Graver Møvig.[3] Hun overtok etter Bente R. Andreassen, bibliotekets første kvinnelige leder.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

(trenger utvidelse)

Etablert samtidig med universitetet[rediger | rediger kilde]

Biblioteket ble etablert i 1811, samtidig med opprettelsen av Det kongelige Frederiks universitet, og frem til 1999 var det også Norges nasjonalbibliotek.[5] Den første universitetsbibliotekar var Georg Sverdrup. Bibliotekbygget i Henrik Ibsens gate ble reist i 1913, i Axel Drolsums tid.

Det norske Nasjonalbiblioteket ble opprettet i 1988, kom i drift i 1989, og overtok fra 1998 UBOs Norske avdeling, hvorved Universitetsbiblioteket kunne rendyrke sine oppgaver rettet mot universitetets behov. Fra samme år flyttet Universitetsbiblioteket (avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap) inn i det nybygde Georg Sverdrups husBlindern. Bygget er tegnet av arkitektene Telje-Torp-Aasen.

Tidligere ledere[rediger | rediger kilde]

Bibliotekdirektør Hanne Graver Møvig er fra høsten 2017 nummer tretten i rekken av ledere for biblioteket. Stillingsbetegnelsen for lederen var i årene 1813-1898 universitetsbibliotekar, deretter overbibliotekar og fra 1997 bibliotekdirektør. (Overbibliotekartittelen brukes i dag av lederne for avdelingsbibliotekene.)

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

Biblioteket har fire avdelingsbibliotek i tillegg til en avdeling for digitale tjenester og en administrativ avdeling. Avdelingsbibliotekene er:

HumSam-biblioteket[rediger | rediger kilde]

HumSam-biblioteket (i perioden 1999-2011 Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap) er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek (opprettet 1966), Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek (opprettet 1961) og Det teologiske fakultetsbibliotek (opprettet 1970). Hovedbiblioteket ligger fra 1999 i Georg Sverdrups hus på Blindern og har fire underavdelinger i andre bygg: Arkeologisk bibliotek, Etnografisk og numismatisk bibliotek, Studentbiblioteket Sophus Bugge og Teologisk bibliotek.

Biblioteket er Norges største fag- og forskningsbibliotek. Det har over to millioner trykte og hundretusenvis elektroniske bøker, tusenvis av elektroniske og trykte tidsskrifter samt et stort antall elektroniske og trykte oppslagsverk og databaser innen humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Bibliotekets primære oppgave er å støtte forskere og studenter ved Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det teologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. HumSam-biblioteket har ca 75 årsverk. Biblioteket tilbyr i alt ca 1400 arbeidsplasser for brukerne – fordelt på leseplasser, pc-plasser, grupperom og spesialplasser. Forskerstøtte, veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester og i informasjonskompetanse er en integrert del av virksomheten.

Biblioteket i Georg Sverdrups hus ble åpnet i 1999. I tillegg inneholder bygget blant annet kaffebar, kantine, auditorier og seminarrom.

Overbibliotekar Svein Engelstad er leder for biblioteket.

Medisinsk bibliotek[rediger | rediger kilde]

Medisinsk bibliotek er en avdeling av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det er en sammenslåing av Det medisinske fakultetsbibliotek (opprettet 1850) og Rikshospitalets medisinske bibliotek og informasjonssenter med instituttbibliotek. Det nye biblioteket flyttet inn i Det nye Rikshospitalet påsken 2000. Det odontologiske fakultetsbibliotek i Geitmyrsveien er underlagt samme leder.

Primærbrukerne er studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus- Rikshospitalet.

Problembasert læring ble innført i 1996, og siden den tid har bibliotekets undervisning vært en integrert del av medisinstudiet og bidrar til informasjonskompetanse.

Biblioteket er Norges største medisinske bibliotek. Samlingene omfatter trykte og elektroniske publikasjoner som omhandler medisin og alle tilstøtende fagområder.

Overbibliotekar Helge Mjelde er leder for biblioteket.

Juridisk bibliotek[rediger | rediger kilde]

Domus Bibliotheca

Juridisk bibliotek er Norges største juridiske fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekets samlinger og tjenester er tilgjengelige for forskere, studenter og andre med behov for tilgang til juridiske kilder. Biblioteket het tidligere Juridisk Fakultetsbibliotek.

Juridisk bibliotek består av flere enheter, Juridisk bibliotek i Domus Bibliotheca, og instittbibliotek for Kriminologi og rettssosiologi, Menneskerettigheter, Offentlig rett, Petroleumsrett og europarett, Privatrett, Rettshistorie, Rettsinformatikk og Sjørett, samt Læringssenteret i Domus Nova.

Overbibliotekar Randi Halveg Iversby er leder for biblioteket.

Realfagsbiblioteket[rediger | rediger kilde]

Realfagsbiblioteket ligger i Vilhelm Bjerknes' hus

Realfagsbiblioteket (tidligere Matematisk-naturvitenskapelig fakultetsbibliotek) har sin hovedavdeling i Vilhelm Bjerknes' hus. Biblioteket er et universitetsbibliotek for studenter og ansatte ved MN-fakultetet på Universitetet i Oslo. Biblioteket er også åpent for brukere utenfor universitetet. Realfagsbiblioteket støtter forskning, undervisning og læringsmiljø, samt formidling ved fakultetet.

Biblioteket hadde offisiell åpning 14. mars 2012, på Vilhelm Bjerknes 150-årsdag. I tillegg til bibliotekets store samling av faglitteratur finnes grupperom, åpne arbeidssoner, arbeidsplasser for PC, kaffebar og studentpub. Det tilbys veiledning og undervisning i bruk av bibliotekets tjenester.

Realfagsbiblioteket har faglitteratur innenfor alle realfagene. Biblioteket har også en omfattende samling vitenskapshistorie, biografier, universitetspolitikk, samt de fleste phd- og masteravhandlinger tatt ved fakultetet.

Biblioteket er fysisk adskilt i tre enheter:

  • Vilhelm Bjerknes' hus (VB): Dekker fagområdene astrofysikk, biofagene, fysikk, farmasi, geofagene, kjemi og matematikk.
  • Naturhistorisk museum (NHM): Dekker paleontologi, geologi, zoologi og botanikk.
  • Informatikkbiblioteket (INF): Dekker fagområder innenfor informatikk.

Overbibliotekar Live Rasmussen er leder for biblioteket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Våre bibliotek - Universitetsbiblioteket». www.ub.uio.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2017. 
  2. ^ Universitetsbiblioteket i Oslo: «Tall og fakta», besøkt 10. oktober 2017.
  3. ^ «Ny UB-direktør: – Bibliotekene må bidra til et faktabasert offentlig ordskifte - Uniforum». www.uniforum.uio.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2017. 
  4. ^ Signe Brandsæter og Svein Engelstad (red.). Kunnskap - samlinger - mennesker : Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år. Oslo : Universitetsbiblioteket i Oslo, 2011, s. 9. Fulltekst fra UBO
  5. ^ Marianne Takle. Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket. Oslo : Novus forl., 2009, s. 11. Fulltekst fra Bokhylla
  6. ^ «Jan Erik Røed». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2016. Besøkt 9. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°56′19″N 10°43′17″Ø