Morgenthauplanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kartskisse som viser hvordan Morgenthauplanen delte Tyskland i mindre stater. Et nordtyskland, et sørtyskland og en internasjonal sone. Områder markert med grått var beregnet på å bli annektert av Frankrike, Danmark, Polen og Sovjet.
De tyske okkupasjonssonene etter Tyskland hadde måtte avgi territorium i øst. Saar er vist med striper siden det ble gjort til et fransk protektorat i 1947

Morgenthauplanen fra august 1944, var et forslag fra den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau, om å omdanne Tyskland til et jordbruksland, blant annet ved nedlegging av gruvedrift og tungindustri. Planen hadde som langsiktig formål å hindre at Tyskland igjen ble istand til å føre krig. Planen fikk i september 1944 tilslutning fra både Roosevelt og Churchill, men ble snart skrinlagt. Den ble ikke diskutert under Jaltakonferansen i februar 1945.

Morgenthauplanen ble med styrke brukt i Goebbels' propaganda mot slutten av andre verdenskrig, for å overbevise tyskerne om at de skulle gjøres til et slavefolk av de allierte.

Historie[rediger | rediger kilde]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Planen innebar blant annet at

  • Tyskland skulle deles i to uavhengige stater.
  • Tysklands sentrale industriområder (Ruhr, Saar og Schlesien) skulle enten kontrolleres internasjonalt eller annekteres av nabostater.
  • All tungindustri skulle enten demonteres eller ødelegges.

Bakgrunn og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Planen ble lagt frem av den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau, Jr., men den var i det vesentlige utarbeidet av Harry Dexter White, en velpassert innflytelsesagent for Sovjetunionen.[1] En modifisert versjon av planen, begrenset til å konvertere Tyskland til et jordbruksland ble undertegnet av USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill under den andre konferansen i Quebec i september 1944.

Da planen ble drøftet var Roosevelt døende, og Churchill sa ja til den modifiserte planen under sterk tvil. Det gikk en klar skillelinje mellom USAs regjering som var skeptiske til planen, og Storbritannia som tvilende fremmet planforslaget.

Planen fikk svært dårlig mottakelse og ble skrinlagt samme år. Den ble derfor heller ikke behandlet under Jaltakonferansen i 1945.[2]

Ideen var å nedbygge den tyske tungindustrien og forvandle dette kontinentets økonomiske kraftsentrum til et jordbrukssamfunn. Planen skulle hindre Tyskland i å starte en ny krig, men ville samtidig gjøre landet ute av stand til å brødfø sin egen befolkning og ville også hindre landet i å være delaktig i gjenreisningen av Europa.

Morgenthauplanen fikk aldri noen betydning i de alliertes forvaltning av tysk område. I Goebbels propaganda fikk den imidlertid spille en stor rolle. Goebbels' argumentasjon for at «Den jødiske mordplanen» som skulle gjøre tyskerne til en «slavestat», var så intens at mange fikk den oppfatningen at planen var til reell vurdering. Planen har på en liknende måte spilt en rolle i ny-nazistisk propaganda også i nyere tid (per 2001).[3]

Marshallhjelpen[rediger | rediger kilde]

Da general George C. Marshall som nyutnevnt amerikansk utenriksminister i 1947, ble klar over hva de allierte hadde planlagt, sa en av utenriksministerens rådgivere: «Denne greia er satt sammen av økonomiske idioter». «Det er meningsløst å forby Europas dyktigste arbeidere å produsere hva de kan for et kontinent som har desperat behov for alt.»

Dårlig produktivitet hadde svekket de europeiske landenes investeringsevne, de lokale valutaene hadde mistet sin verdi og svartebørshandelen var svært utbredt. General Marshall var overbevist om at det var industri- og kullressursene i Ruhr-området som måtte utgjøre motoren i gjenreisningen av hele den europeiske økonomien. Morgnenthauplanen ble skrotet i det stille, og 13 milliarder dollar stilt til disposisjonen av den amerikanske kongressen i det som snart ble kjent som Marshallhjelpen. Den hjelpen var en viktig forutsetning for å hindre kommunistene å få fotfeste i Europa, som var hovedinnholdet i Truman-doktrinen; «alle land som kjemper for sin frihet, skal kunne regne med hjelp fra USA».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dietrich, John (2002), The Morgenthau Plan: Soviet Influence on American Postwar Policy, New York: Algora Publishing, ss. 17, ISBN 1-892941-90-2, OCLC 49355870 
  2. ^ Hoor, Christina. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Zweiter Weltkrieg». www.dhm.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. oktober 2017. «Der im September 1944 erwogene sogenannte "Morgenthau-Plan" des amerikanischen Finanzministers Henry Morgenthau (1891-1967), der die Umwandlung Deutschlands zu einem Agrarstaat ohne Industrie vorsah, war bereits Ende 1944 verworfen worden und wurde in Jalta nicht mehr diskutiert.» 
  3. ^ Johannes Berger (2001). «Argumente gegen rechtsextreme Vorurteile | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 27. oktober 2017. «Für die spätere Besatzungs- und Deutschlandpolitik blieb der Morgenthau-Plan ohne jede Bedeutung. Aber Goebbels und Hitler hatten den "jüdischen Mordplan" zur "Versklavung Deutschlands" mit so großem Erfolg für ihre Durchhaltepropaganda benutzt, dass bei vielen der Glaube entstand, das Programm habe ernsthaft zur Debatte gestanden. In der rechtsextremen Publizistik spielt der Morgenthau-Plan diese Rolle bis zum heutigen Tag.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Morgenthauplanen&oldid=22429202»