Fastelavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det er vanlig å ha fastelavenris på fastelavensøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år.

Fastelavnsopptog. Xylografi etter ukjent forlegg. Illustreret Tidende Nr. 21. 19/2-1860, s. 175.

Fastelavnsleker på landet. Xylografi etter tegning av Otto Bache. Illustreret Tidende Nr. 127. 2/3-1862, s. 181.

Fastelavnsløyer i en landsby. Xylografi etter en skisse av Knud Gamborg. Illustreret Tidende Nr. 646. 11/2-1872, s. 193.

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.

Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn.

Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavnssøndag faller på søndag 22. februar i 2009, og på søndag 14. februar i 2010.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

[rediger] Hedenske skikker

Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og det noe sære med å spenne nakne jomfruer foran plogen.