Fastelavn

Det er vanlig å ha fastelavenris, opprinnelig et hedensk fruktbarhetssymbol, på fastelavensøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år. En annen utbredt tradisjon er fastelavnsboller.

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske.

Fastelavn faller på søndag 19. februar i 2012, og på søndag 10. februar i 2013.

Historikk

Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen 6,5 uker før påskedag. Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn. Ennå senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

Hedenske skikker

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og å spenne nakne jomfruer foran plogen.

• 

  Fastelavnsopptog. Xylografi etter ukjent forlegg. Illustreret Tidende Nr. 21. 19/2-1860, s. 175.

• 

  Fastelavnsleker på landet. Xylografi etter tegning av Otto Bache. Illustreret Tidende Nr. 127. 2/3-1862, s. 181.

• 

  Fastelavnsløyer i en landsby. Xylografi etter en skisse av Knud Gamborg. Illustreret Tidende Nr. 646. 11/2-1872, s. 193.

• 

  Dansk kistebrev fra 1700- eller 1800-tallet med «Fastelavns-Spil». Fra Det Kongelige Biblioteks samling.

Fastelavn i dag

Fastelavn blir forbundet med karneval i flere land. I Norge er det vanligvis barnehagebarn som kler seg ut. Noen av de meste berømte karnevalene i utlandet finnes i Rio de Janeiro, New Orleans, Venezia og Luzern.

Det er fortsatt vanlig å plukke inn bjørkegreiner og lage fastelavnsris. Slike har også blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening. En annen utbredt norsk tradisjon er baking av fastelavnsboller eller berlinerboller.

I Danmark er det vanlig med raslen, det vil si utkledte barn som går rundt i nabolaget, synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri.

Se også

• Faste
• Fastelavnsbolle
• Karneval