Fastelavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


feb. | mars | apr.
Ma Ti On To Fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
2014

Fastelavn er et ord som stammer fra det nedertyske ordet for «kvelden før fasten»[1], det vil si de siste tre dagene før fastetiden, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske, ikke medregnet søndager.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars, eller i skuddår 2. februar til 7. mars.

Fastelavn falt på søndag 10. februar i 2013 og faller på 2. mars i 2014, 15. februar i 2015 og 7. februar i 2016.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig knyttet til den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

Hedenske skikker[rediger | rediger kilde]

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen.

Det er vanlig å ha fastelavnsris, opprinnelig et hedensk fruktbarhetssymbol, på fastelavnsøndag. Sanitetskvinnene selger slike hvert år. En annen utbredt tradisjon er fastelavnsboller.

Fastelavn i dag[rediger | rediger kilde]

Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, Christianiaborgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden (18191848), og maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig. Kunstnerforeningen arrangerte karneval fra 1863, og flere komposisjoner er skrevet med musikk for anledningen. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år, der høydepunktet er Operaballet. Noen av de mest berømte karnevalene i utlandet finnes i Rio de Janeiro, Venezia, Tenerife og Luzern, mens Operaballet i Wien ble listet på UNESCOS verdensarvliste i 2010.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening etter krigen[2], med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten og mange norske hjem baker boller med krem og noen ganger syltetøy eller vaniljekrem i midten denne helgen.

I Norge kler mange barnehavebarn seg ut med kostymer og ansiktsmaling i barnehaven en av dagene før fasten innledes. I Danmark går barn med raslen, det vil si utkledte barn som går rundt i nabolaget; de synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]