Aspekt (grammatikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aspekt betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ). Mange språk har egne bøyningsformer av verbene for å markere ulike aspekter, men i norsk er aspektet en integrert del av betydningen av verbet. Et eksempel er å sove som er durativ, mens å sovne er inkoativ. Aspekt kan også uttrykkes ved bruk av adverb, eller adverbiale bisetninger.

I de vesteuropeiske språkene har bøying i tid (tempus) stor betydning. Hvis en derimot ser på alle verdens språk under ett, så er aspektbøyning viktigere. Svært ofte uttrykker en bøyningsform tid, aspekt og modus samtidig, og betegnelsen blir derfor en definisjonssak.

De tre «tidene» i antatt urindoeuropeisk, presens, aorist og perfektum, uttrykte hovedsakelig aspekt, og ikke tid. Aspekt er fortsatt viktig i de slaviske språkene, der de fleste verb opptrer i to former, perfektiv og imperfektiv. De romanske språkene har bevart aspekt i fortid av verb. På spansk brukes for eksempel pretérito perfecto om momentane eller avsluttede handlinger, mens pretérito imperfecto brukes om varige eller gjentatte handlinger.

I de germanske språkene forsvant aspekt helt som grammatisk kategori, men i mellomengelsk ble det utviklet en ny aspektbøyning, kanskje på grunn av keltisk innflytelse. I moderne engelsk beskriver for eksempel den gamle presens regelmessige eller varige handlinger i nåtiden, «I eat breakfast every morning». Den nye bøyningsformen present progressive brukes om handlinger som foregår akkurat nå, «I am eating breakfast».