Tomáš Masaryk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tomáš Garrigue Masaryk
Tomáš Garrigue Masaryk
Født 7. mars 1850
Død 14. september 1937
Ektefelle Charlotte Garrigue
Yrke Akademiker (filosof), redaktør og politiker
Parti Ingen
Tsjekkoslovakias første president
14. november 1918 - 14. desember 1935
Forgjenger Tsjekkoslovakia opprettet
Etterfølger Edvard Beneš
Signatur
Tomáš Garrigue Masaryk sin signatur


Tomáš Garrigue Masaryk (7. mars 1850 i Hodonín i Mähren (del av Østerrike-Ungarn) – 14. september 1937 i Lány, Tsjekkoslovakia), var en tsjekkisk akademiker (filosof), redaktør og politiker, og er best kjent som grunnleggeren av Tsjekkoslovakia og landets første president.

I hans regjeringstid nøt han nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker. Masaryk ble ansett og anses også idag som den tsjekkoslovakiske republikkens fader og forkjemper. I ettertid har Masaryk blitt og er stadig en nasjonalhelt, særlig i Tsjekkia.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Tomáš Masaryk stammet fra enkle forhold i Mähren, som da var del av Østerrike-Ungarn. Han ble født i byen Hodonín (tysk Göding) som sønn av en slovakisk arbeider. Som ung arbeidet han som smed.

Masaryk greide tross utgangspunktet å få seg videre utdanning, ved gymnaset i Brünn (nåværende Brno) og Wien. Deretter, studerte han filosofi i Wien (sammen med Franz Brentano) og i Leipzig (sammen med Wilhelm Wundt) fra 1872 til 1876. I 1879 ble han dosent i Wien. I 1882 ble han utnevnt til professor i filosofi, og fra 1897 hadde han fast stilling i Praha. Året etter grunnla han tidsskriftet Athenäum, med fokus på tsjekkisk kultur og vitenskap.

I 1886 ble han med ett kjent blant offentligheten, da han begynte å skrive om historie. Han la fram at de mytologiske tsjekkiske diktene i håndskrift Rukopisy královedvorský a zelenohorský, som man mente stammet fra den tidlige middelalder, i virkeligheten måtte stamme begynnelsen av 1800-tallet. Han mente fram at en moderne nasjon ikke kunne påberope seg en oppfunnet historie. Masaryk var nærmest forhatt av innflytelsesrike folk med sterk tro på at diktene var ekte middelalderdikt. I den såkalte Hilsner-rettssaken forsvarte Masaryk offentlig den jødiske tiltalte, som var anklaget for ritualmord. I kjølvannet av rettssaken fikk også Masaryk mye hat rettet mot seg.

Inn i politikken[rediger | rediger kilde]

Masaryk med datteren Olga i Tábor under reisen tilbake til Tsjekkoslovakia i 1918.

I 1887 ble han mer aktiv innenfor politikk og stiftet gruppen Realistene. I 1891 ble han valgt inn i det østerrikske parlamentet (Reichsrat) for partiet Jungtschechen, men gikk ut av partiet i 1893. I 1900 grunnla han det realistiske partiet. Mellom 1900 og 1914 satt han i parlamentet i Østerrike som representant for dette partiet.

Etter at første verdenskrig brøt ut, måtte han flykte fra Böhmen for å unngå arrestasjon for forræderi, og reiste i eksil til Frankrike. Han brukte mye av tiden under krigen på å reise rundt for å argumentere for opprettelsen av en samlet tsjekkisk og slovakisk stat.

I 1915 opprettet han universitetet for slaviske og østeuropeiske studier (University College London School of Slavonic and East European Studies). Han ble professor i slaviske studier på King's College i London hvor han holdt foredrag om "Problemet med små nasjoner".

I mai 1917 var han i Russland, der han organiserte såkalte tsjekkoslovakiske legioner. Våren 1918 var han i USA, og forhandlet fram en avtale med slovakiske utvandrere om opprettelsen av Tsjekkoslovakia.

President av Tsjekkoslovakia[rediger | rediger kilde]

Portrett av av Tomáš Garrigue Masaryk.

Etter at Østerrike-Ungarn ga opp kampen mot de allierte i den første verdenskrigen utnevnte de allierte ut Masaryk som den nyopprettede statens midlertidige president. Den 21. desember reiste han tilbake til Tsjekkoslovakia, etter å ha proklamert den nye staten i Independence Hall i Philidelphia i USA. Han ble valgt som president første gang i 1920 og ble gjenvalgt to ganger ( i 1927 og 1934). Den 14. desember 1935 etterfulgte Edvard Beneš Masaryk i stillingen som president. Masaryk trakk seg på grunn av dårlig helse og sin høye alder. Fram til han døde var Masaryk en framtredende personlighet innen den nye statsdanningen. Masaryk fikk tilnavnet President-frigjører. Mange refererte til han bare med initialene TGM.

Som forkjemper for en liberal og demokratisk humanisme ble Masaryk populær i Tsjekkoslovakia. I konfliktene mellom de ulike nasjonalitetene, klarte han ikke å hindre oppblomstringen av tyske og slovakiske opprørere på 1930-tallet. I utenrikspolitikken orienterte Masaryk seg i retning Storbritannia og Frankrike.

Masaryk nøt nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker.

Masaryk var gift med Charlotte Garrigue, en amerikansk protestant. Han tok sitt mellomnavn etter henne. Hun døde i Praha av en uspesifisert sykdom. Sammen var de foreldre til Herbert, Alice, Anna, Olga, kunstneren Herbert Masaryk og diplomaten og politikeren Jan Masaryk, som tjenestegjorde som utenriksminister i den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen mellom 1940-1945 og i den tsjekkoslovakiske regjeringen mellom 1945 og 1948.

Masaryk døde av naturlige årsaker 14. september 1937, 87 år gammel, i byen Lány i Tsjekkoslovakia.

Filosofi og religion[rediger | rediger kilde]

Livsmottoet hans var «Nebát se a nekrást» ('Ikke frykt og ikke stjel'). Som filosof var Masaryk en rasjonalist og humanist. Han la vekt på praktisk etikk ogble påvirket av anglosaksisk tankegang, fransk filosofi og i særdeleshet den tyske filosofen Herder. Herder var den såkalte grunnleggeren av nasjonalismen. Masaryk var kritisk til både tysk idealistisk filosofi og marxisme. Han skrev flere bøker, blant annet Problemene til små nasjoner i den europeiske krisen (1915). Tross av at han ble født katolikk ble han en ikke-praktiserende protestant, påvirket delvis av erklæringen av pavelig ufeilbarlighet i 1870 og hans kone Charlotte.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Statue av Tomáš Garrigue Masaryk på Pražský hrad i Praha.

Selv om Tsjekkoslovakia ble delt opp i Tsjekkia og Slovakia i 1993 er Masaryk fortsatt regnet som landets første president i Tsjekkia.

I sin regjeringstid nøt han nesten legendarisk popularitet og respekt blant både tsjekkere og slovaker. Dette kan ses ved dette sitatet: «Så lenge Masaryk lever vil ikke Hitler starte en krig».

I ettertid har Masaryk blitt og er stadig en nasjonalhelt, særlig i Tsjekkia. Vitenskapsmannen Karl Popper utropte han og Winston Churchill som de to største statsmennene på 1900-tallet. Den tsjekkiske journalisten Ferdinand Peroutka mente Masaryk sitt store bidrag ikke var hans vitenskapelige verk, men hans egen person. Forfatteren Karel Čapek har hevdet at «Masaryk er et prinsipp».

  • Tomáš har i den tsjekkiske kalenderen navnedagen sin den 7. mars, ettersom det er fødselsdagen til Masaryk.
  • Avenida Presidente Masaryk («President Masaryk-avenyen»), i Mexico by har navn etter ham.
  • Masaryktown i Florida er oppkalt etter ham.
  • Kibbutzen Kfar Masaryk nær Haifa i Israel, skapet hovedsakelig av tsjekkiske immigranter, er oppkalt etter ham.
  • Det er satt opp en statue av Masaryk i Washington, DC på Massachusetts Avenue.
  • Karel Čapek, en kjent tsjekkisk forfatter, skrev en rekke bøker som han kalte Hovory s TGM (Samtaler med TGM).
  • Det er satt opp en statue av Masaryk sammen med den slovakiske nasjonalhelten Milan Rastislav Štefánik i Košice i Slovakia.
  • Masaryk er avbildet på 5000-seddelen i Tsjekkia.
  • Masaryk-ordenen, som ble opprettet i 1990, er en orden gitt av staten til personer som har bidratt til demokratiet, menneskerettigheter eller humanitære saker.

Annet[rediger | rediger kilde]

Masaryk var den første til å gi ut en bok om Arne Garborg. Boka gjaldt Trætte Mænd, som var en av de heftigst diskuterte europeiske romanene i 1890-åra. I en tid hadde Masaryk et brevskifte med Garborg om spørsmål knyttet til etikk.

Hans sønn Jan Masaryk ble senere utenriksminister i Tsjekkoslovakia, og hadde denne stillingen ved kommunistenes maktovertakelse. Han fortsatte i stillingen etter kuppet, men døde kort tid etter under mystiske omstendigheter.

Stamtre[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
Tomáš Masaryk
 
 
 
Charlotte Garrigue
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Alice
 
Herbert
 
Jan Masaryk
 
Eleanor
 
Olga
 
Hana

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pavel Fraenkl: Masaryk og Garborg. Oslo 1952 Det Norske Samlaget.
  • Dr. Dalibor Truhlar: «Thomas G. Masaryk – Philosophie der Demokratie». Peter Lang, Frankfurt am Main, 1994
  • M. Machovec: Tomáš Garrigue Masaryk. Graz 1969.
  • Karel Čapek: Gespräche mit Masaryk. Übers. v. C. Hoffmann, Sachon Verlag, Mindelheim 1990

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Presidential Standard of the Republic of Czechoslovakia (1918-1939).png Forgjenger:
Tsjekkoslovakia opprettet
Tsjekkoslovakias første president
19181935
Etterfølger:
Edvard Beneš