Ferdinand II av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ferdinand 2.

Ferdinand II (9. juli 157815. februar 1637) var sønnesønn av Ferdinand I, og var tysk-romersk keiser fra 1619 -1637. Han var konge av Böhmen fra 1617 og av Ungarn fra 1618, men ved tredveårskrigens start ble han fordrevet fra Böhmen. Han gjenvant dog makten ved slaget ved det hvite berg i 1620 hvorefter landet ble hårdt straffet og befolkningen fikk valget mellom å utvandre eller vende tilbake til katolisismen. Målet var å styrke såvel keisermaktens som katolisismens stilling i det tysk-romerske rike. Fra 1598 utryddet han på noen få år protestantismen i sine egne land Han var en særdeles mektig keiser, ikke minst i kraft av sine feltherrer Johann Tserclaes Tilly og Albrecht von Wallenstein. Ferdinand II var far til Ferdinand III, også han tysk-romersk keiser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ferdinand ble oppfostret av jesuitter.

Da de eldre grenene av habsburgerne var på vei til å dø ut, ble Ferdinand i 1617 valgt til konge i Böhmen og i 1618 i Ungarn trass iprotestantenes motstand. De spanske habsburgerne fikk som erstatning for sine krav Elsass.

Ferdinands fremme av katolisismen bidro til det opprør i Böhmen i 1618 som ble begynnelsen av trettiårskrigen, og gjorde spørsmålet om Ferdinands valg til keiser kontroversielt. Men idet ingen passende motkandidater fantes, ettertrådte han i 1619 sin nevø, Mattias, som tysk-romersk keiser, da denne døde uten arvinger.

Sin fremgang under krigen utnyttet han til å utrydde protestantene og innskrenke stenderfriheten i arvelandene. Ferdinands planer om med støtte av Albrecht von Wallensteins tropper innskrenke keiserens innflytelse irriterte imidlertid mange av de tyske fyrstene og Frankrike, og dette sammen med restitusjonsediktet fikk Sverige til å gå i krig mot keiseren. Freden i Praha i 1635 innebar i hovedsak at disse planer ble oppgitt grunnet den overmektige motstanden.

Ferdinand var gift to ganger. Han ble gift med Maria Anna von Bayern den 23. april 1600, og de fikk syv barn sammen. Den 2. februar 1622 giftet han seg med Eleonora Gonzaga. De fikk ingen barn sammen.

Ferdinand var personlig en velvillig, gladlynt, musikkelskende og generøs mann, men han var svak och uten større begavelse.


Forgjenger:
 Mathias 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Ferdinand III 
historieDenne historie- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.