Defenestrasjonene i Praha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

To hendelser i historien til Böhmen og en i historien til Tsjekkoslovakia er kjent som Defenestrasjonene i Praha (Prag). Den første i 1419 og den andre i 1618. Den andre er dog kjent som Defenestrasjonen i Praha. Begge hendelsene var med på å utløse lengre konflikter i og utenfor Böhmen.

Den første defenestrasjonen i Praha involverte drap på sju medlemmer av et fiendtlig bystyre, gjennomført av en folkemengde av radikale tsjekkiske husitter den 30. juli 1419. Husittkrigen brøt ut kort etter og varte til 1436.

Den andre defenestrasjonen i Praha var sentral i utløsningen av trettiårskrigen i 1618. Det bøhmiske aristokrati var i opprør etter valget av habsburgeren Ferdinand II til konge, noe som knyttet Böhmen enda nærmere det katolske tysk-romerske rike. Etter Rudolfs abdikasjon i 1611 og senere død i 1612 flyttet hans bror Matthias hoffet fra Praha til Wien. Han trakk også tilbake Rudolfs keiseredikt som hadde gitt protestantene like rettigheter i Böhmen. Under et møte på Hradcany – Prahaborgen – ble Matthias to stattholdere og deres skriver kastet ut av et vindu under en storming av palasset den 23. mai 1618. De overlevde alle det 16 meter høye fallet – de landet nemlig i en haug med møkk.

En tredje «defenestrasjon» hendte 10. mars 1948 i Praha da den tsjekkoslovakiske utenriksminister Jan Masaryk, landets siste gjenværende ikke-sosialistiske minister, ble funnet død under baderomsvinduet i utenriksdepartementet om lag en måned etter etableringen av en klart kommunistiskdominert regjering. Man spekulerer fremdeles over dødsårsaken, selv om intet bevis verken for eller mot regimet har blitt funnet.