Folkeforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Skisse over medlemmer av Folkeforbundet og tilhørende land

Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 25. januar 1919 av del I av Versailles-traktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under første verdenskrig. Selv om Forbundet mislyktes i å hindre andre verdenskrig, klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene - i 1923 fikk det Italia til å gi opp okkupasjonen av den greske øyen Korfu. [1] Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar, 1920, og ratifiserte samtidig Versailles-traktaten, og endte dermed offisielt første verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløste seg selv formelt 18. april, 1946, og overførte sine målsetninger til De forente nasjoner.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), er det eneste organet dannet av Folkeforbundet som fortsatt eksisterer.

Innhold

[rediger] Organiseringen av Folkeforbundet

Folkeforbundet besto av tre hoveddeler og flere mindre kommisjoner/avdelinger. Generalforsamlingen var hovedforsamlingen, og besto av alle medlemslandene. De fleste vedtak ble tatt i Rådet, hvor det satt først fire, senere fem, permanente medlemmer (Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, samt (fra 1926) Tyskland) og fire (senere seks og deretter ni) ikke-permanente medlemmer. Rapportene og den daglige driften av forbundet ble foretatt av Sekretariatet. I tillegg til disse tre hoveddelene, fantes Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie og flere mindre kommisjoner slik som Slaverikommisjonen, Flyktningekommisjonen og Helsekommisjonen.

[rediger] Generalsekretærer i Folkeforbundet

[rediger] Noen grunner til å se på Folkeforbundet som mislykket

  • Det var ikke sterkt nok til å håndheve de sanksjonene eller de beslutningene det vedtok (ingen hær, blant annet)
  • Det var strukturelt svakt - ineffektivitet
  • Det gjennomførte ikke nedrustning, som var en av hovedoppgavene
  • Løsningene på konfliktene var for det meste dårlige - skapte et syn på Folkeforbundet som et instrument for stormaktene
  • Medlemslandene arbeidet for sitt eget beste
  • Stormaktene visste at Folkeforbundet ikke kunne gjøre dem noe
  • I henhold til flere historikere var eksklusjonen av den japanske raselikhetsklausulen fra Folkeforbundets felleserklæring med på å underminere forbundets autoritet

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Henning Poulsen: Hitlers krig (s. 20), Gyldendal, 1990, ISBN 87-00-32462-0

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeforbundet»
Personlige verktøy
Opprett en bok