Bratislava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For regionen, se Bratislava (region)
Bratislava
Bratislava

Flagg

Våpen

Land Slovakia Slovakia
Region Bratislava
Tidssone UTC+1
Areal 367,584 km²
Befolkning 432 801 (2010)
Bef.tetthet 1 177,42 innb./km²
Nettside Nettside

Bratislava (tysk Pressburg, ungarsk Pozsony) er hovedstaden i Slovakia, og med sine 430 000 innbyggere også landets største by. Byen ligger helt vest i landet, rett ved grensen til Østerrike og Ungarn. Byen er delt i to av Donau.

Bratislava er Slovakias politiske, kulturelle og økonomiske sentrum. Det er sete for den slovakiske presidenten, parlamentet og regjeringen. Byen er også hjemsted for flere universiteter, museer, teatre, gallerier og andre viktige økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige institusjoner. Hovedkvarterene for mange av Slovakias større virksomheter og finansielle institusjoner ligger også i Bratislava.

Bratislava sett fra borgen

Byens historie er blitt kraftig påvirket av forskjellige folkeslag, inkludert østerrikere, tsjekkere, tyskere, ungarere, jøder og slovaker. Pressburg/Pozsony var en del av Ungarn fra 907 til 1918. Den var Kongedømmet Ungarns hovedstad fra 1536 til 1784, og en del av det habsburgske monarkiet fra 1526 til slutten av første verdenskrig. Den var ungarsk kroningsby mellom 1563 og 1830, og sete for den ungarske riksdagen fra 1542 til 1848. I 1919 ble byen en del av Tsjekkoslovakia, og dagens navn ble innført. Mellom 1939 og 1945 var den hovedstad i staten Slovakia, som ble opprettet på tysk initiativ i 1938. Deretter ble den igjen tsjekkoslovakisk, før den igjen ble hovedstad i Slovakia i 1993.

Presidentpalasset i Bratislava er blant byens største attraksjoner. Men det mest dominerende bygget er uten tvil Bratislavsky Hrad – Bratislava slott – som ligger på en høyde med utsikt over hele byen. Bratislava har en malerisk gamleby med mange kulturelle institusjoner. Den er preget av en rekke folkeslag, ungarere, tyskere (østerrikere) og slovaker, foruten av sine mange sigøynere.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Borgen i Bratislava

De første nedskrevne referansene om byens navn (som Brezalauspurc, en annen variant er Preslavaspurc) kommer fra Salzburg annalerne, i sammenheng med kamper mellom bayere og ungarere, utkjempet foran Bratislava slotts murer i 907.[1] Slottet ble sannsynligvis navngitt etter Predslav, kong Svätopluk Is tredje sønn;[2] Brezalauspurc betyr likevel direkte oversatt «Braslavs slott», og derfor er byen sannsynligvis oppkalt etter Braslav, den siste militære lederen av Pannonia.[3] Dette gamle navnet går igjen under variantene Braslava og Preslava på mynter laget av Kong Stefan I av Ungarn, datert til rundt år 1000.[4] Senere i middelalderen ble navnet utviklet til det det er i dag, i det tyske navnet Pressburg og det slovakiske navnet Prešporok, som ble utledet av det tyske.[4] Pressburg ble brukt om byen av de fleste engelsktalende forfattere frem til 1919,[5] og brukes fortsatt av og til i dag. Ungarerne brukte Pozsony (stavet Posony før det 19. århundre) og dette navnet er fortsatt i bruk blant ungarere. Det latinske navnet Posonium er utledet fra det ungarske.[6] Det ungarske og latinske navn stammer kanskje fra det ungarske navnet Poson,[3] eller fra navnet Božaň, som ble brukt om Bratislava slott i perioden 1053–99.[6] Udover disse navne kalte renessansedokumenter den for Istropolis, som betyr «Donaubyen» på gammelgresk (for eksempel, se Universitas Istropolitana).

Byens nåværende navn, Bratislava, har sitt utspring fra 1837, da den slaviske lærde Pavel Jozef Šafárik rekonstruerte en variant av det, Břetislaw[7], fra gamle navn som han trodde var utviklet fra den bøhmiske herskeren Bretislav I. Navnet ble brukt for første gang av medlemmer av den slovakiske bevegelsen i 1844 som Bratislav.[7] Etter første verdenskrig forsøkte ikke-slovakiske representanter å omdøpe byen til «Wilson City» etter den amerikanske presidenten Woodrow Wilson som en del av forsøket på å gjøre byen fri fra Tsjekkoslovakia. Forsøket ble avvist, og det offisielle navnet på byen ble endret til Bratislava i mars 1919, da byen ble en del av Tsjekkoslovakia.

Historie[rediger | rediger kilde]

En original biatec og etterligningen av denne på en moderne 5-koruna-mynt.

Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte med den båndkeramiske kulturen i det 5. årtusen f.Kr., i yngre steinalder. Rundt 200 f.Kr. grunnla keltiske boierne den første større bosetningen, en befestet by kjent som en oppidum. De etablerte også et myntverk hvor det ble produsert sølvmynter, kjent som biatecer.[8] Området var under romersk innflytelse fra det 1. århundre til det 4. århundre, og utgjorde en del av Limes Romanus, det romerske grenseforsvarssystemet.[9] Romerne introduserte vinavl (vitenskap om vin) til området og startet en tradisjon innen vinproduksjon, som fortsatt finnes i dag.[10]

De moderne slovakernes slaviske forfedre ankom mellom det 5. og 6. århundre, under folkevandringstiden.[11] Som et svar på et voldsomt angrep fra avarerne etablerte de slaviske stammene Samos rike (623–658), den første kjente slaviske politiske enheten. I det 9. århundre var slottene ved Bratislava og Devín viktige sentre for de slaviske statene fyrstedømmet Nitra og Stormähren.[12] De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.[13]

Bratislava (Pressburg) i det 17. århundre

I det 10. århundre ble Bratislavaområdet (som senere kom til å bli Pressburg) en del av Ungarn (kalt «Kongedømmet Ungarn» fra 1000), og et nøkkeløkonomisk og administrativt senter på kongedømmets grense.[14] Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men førte også med seg økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (dengang Pressburg) ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 av Andreas III,[15] og ble erklært som fri kongelig by i 1405 av kong Sigismund av Luxemburg, som også ga byen lov til å benytte sitt eget byvåpen i 1436.[16]

Kongedømmet Ungarn ble beseiret av osmanerne i slaget ved Mohács i 1526. Deretter beleiret og delvis ødela tyrkerne Bratislava, men mislykkes i å erobre byen.[17] Fordi osmanerne rykket frem på ungarske områder, utpekte man byen til Ungarns nye hovedstad i 1536, og den ble dermed en del av Det habsburgske monarkiet. Dette markerte begynnelsen på en ny periode. Byen ble kroningsby og sete for konger, erkebiskoper, adelen og alle større organisasjoner og kontorer. Mellom 1536 og 1830 ble 11 konger og dronninger kronet i St. Martins katedral.[18] Til tross for dette ble det 17. århundre kjennetegnet av den anti-habsburgske bevegelsen, kamper mot tyrkerne, oversvømmelser, plager og andre katastrofer.[19] Reformasjonen ble betydningsfull i byen i andre halvdel av det 16. århundre, og de som støttet denne, var primært byborgere. Som et resultat av jevnlige opprør mot katolske habsburgere ble forstedene herjet. Byen og slottet ble erobret flere ganger av opprørere, for å så bli gjenerobret av kongelige tropper. Denne perioden, preget av opprør, ble avsluttet i 1711 ved at partene skrev under på freden i Szatmár.[20]

Bratislava (Pressburg), tegning fra 1787

Bratislava blomstret opp i det 18. århundre under styret av Maria Teresia av Østerrike, og byen ble den største og mest innflytelsesrike byen i det området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.[21] Innbyggertallet ble tredoblet, og mange nye palasser, klostre, herregårder og gater ble bygd. Byen ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.[22] Men allerede under styre ab Maria Theresias sønn, Josef II, ble byens styrke svekket, spesielt i 1783, da Stefanskronen ble flyttet til Wien i et forsøk på å styrke båndet mellom Østerrike og Ungarn. Mange sentrale funksjoner ble etter det flyttet til Buda, og en del av adelen flyttet derfor også.[23] De første avisene i Ungarn og Slovakia ble utgitt her, først Magyar hírmondó i 1780 og deretter Presspurske Nowiny i 1783.[24] I løpet av det 18. århundre ble byen også et senter for den slovakiske nasjonalbevegelsen.

For byen var det 19. århundrets historie tett forbundet med de store begivenhetene i Europa. Freden i Pressburg mellom Østerrike og Frankrike ble underskrevet i Bratislava i 1805.[25] Theben slott ble ødelagt av Napoleons franske tropper i 1809, og deretter ble også Bratislava slott ødelagt av en brann i 1811.[26] I 1843 ble ungarsk utropt til det offisielle språket innen lovgivning, offentlig administrasjon og utdannelse av kongressen i Bratislava. Som en reaksjon på Den ungarske revolusjonen skrev Ferdinand I de såkalte aprillovene (også kalt marslovene), som førte til avskaffelsen av livegenskapetPrimaciálny palass.[27][28] Byen valgte den revolusjonære ungarske siden, men ble erobret av østerrikerne i desember 1848.[29] Industrien vokste raskt i det 19. århundre. Den første hestetrukne sporvogna i Kongedømmet Ungarn[30] fra Bratislava til Svätý Jur (Szentgyörgy) ble bygd i 1840.[31] En ny linje til Wien, som brukte damplokomotiver, ble åpnet i 1848, og en linje til Pest i 1850.[32] Mange nye industrielle, finansielle og andre institusjoner ble grunnlagt; for eksempel ble den første banken i det nåværende Slovakia grunnlagt i 1842.[33] Byens første permanente bro over Donau, Starý most, ble bygd i 1891.[34]

De alliertes ammunisjonsskader ved Slovnafts industrielle anlegg i Bratislava, september 1944

Etter første verdenskrig og opprettelsen av Tsjekkoslovakia den 28. oktober 1918, ble byen en del av den nye staten til tross for representantenes motvilje.[35] Den dominerende ungarske og tyske befolkning forsøkte å forhindre annektering av byen til Tsjekkoslovakia, og erklærte at det var en fri by. De tsjekkoslovakiske legioner okkuperte byen den 1. januar 1919, hvorpå den ble en del av Tsjekkoslovakia.[35] Byen ble sete for Slovakias politiske organer og organisasjoner, og ble Slovakias hovedstad den 4.–5. februar.[36] Den 27. mars 1919 ble navnet Bratislava offisielt brukt for første gang.[37] Som et resultat av den tsjekkoslovakiske uavhengigheten, ble mange ungarske regjeringsmedarbeidere overflyttet til Ungarn, og tsjekkere og slovaker overtok deres plasser og flyttet til Bratislava. Utdannelse i ungarsk og tysk ble markant redusert.[38] I Tsjekkoslovakias folketelling i 1930 var den samlede ungarske og tyske befolkning i Bratislava falt til 44 % fra 83 % i 1910.

I 1938 ble Det tredje rike tilknyttet nabolandet Østerrike ved Anschluss; senere samme år ble det også tilknyttet de stadig uavhengige bydelene Petržalka og Devín med henvisning til etnisk opprinnelse.[39][40] Bratislava ble erklært hovedstad i det første uavhengige Slovakia den 4. mars 1939, men den nye staten falt fort under nazistenes innflytelse. I 1941–1942 og 1944–1945 utviste den nye slovakiske regjeringen de fleste av Bratislavas ca. 15 000 jøder.[41][42] Bratislava ble bombet av De allierte, besatt av tyske tropper i 1944, og til slutt overtatt av Sovjets Røde hær den 4. april 1945.[39][43] På slutten av andre verdenskrig ble de fleste tyskerne i Bratislava evakuert av tyske myndigheter; noen få vendte tilbake etter krigen, men ble bortvist uten sine eiendommer i henhold til Beneš-dekretene.[44]

President George W. Bush og Slovakias tidligere statsminister Mikuláš Dzurinda blir hilset av tusenvis i Bratislavas Hviezdoslavovo-torg

Etter det kommunistiske partiets maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i februar 1948, ble landet og dermed byen en del av østblokken. Byen ble tilknyttet nye områder, og befolkningen steg som følge av dette betydelig, og andelen slovaker vokste til 90 %. Store boligområder bestående av høytragende ferdigfabrikkerte panelák (type boligblokker) bygd. Den kommunistiske regjeringen bygde også flere nye storslåtte bygninger, slik som Nový Most-broa og slovakisk radios hovedkvarter, noen ganger på bekostning av den historiske byen.

I 1968, etter at det tsjekkoslovakiske forsøket på å liberalisere det kommunistiske partiet hadde slått feil, måtte byen lide under besettelsen av tropper fra medlemsland av Warszawapakten. Kort etter ble byen hovedstad i Den slovakiske sosialistiske republikk i 1968, en av de to sentrene for Fløyelsrevolusjonen i 1989.[45]

I 1993 ble byen hovedstad for den nydannede slovakiske republikken, som fulgte umiddelbart etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia.[46] I 1990-årene og det tidlige 21. århundre blomstret byens økonomi på grunn av utenlandske investeringer. Byen har også vært viktig innen mange kulturelle og politiske begivenheter, inkludert toppmøtet i Slovakia 2005 mellom George W. Bush og Vladimir Putin.


Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bratislavas demografi

Folketelling 2001[47][48][49]
Distrikt Innbyggere Etnisk gruppe Innbyggere
Bratislava I–V 428 672 Slovaker 391 767
Bratislava I 44 798 Ungarere 16 541
Bratislava II 108 139 Tsjekkere 7 972
Bratislava III 61 418 Tyskere 1 200
Bratislava IV 93 058 Mährere 635
Bratislava V 121 259 Kroater 614

Fra byens begynnelse til det 19. århundre var tyskerne den dominerende etniske gruppen i Bratislava.[50] Etter Det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 begynte likevel en aktiv magyarisering, og ved starten av første verdenskrig hadde 40 % av innbyggerne i Pressburg ungarsk som morsmål, mens 42 % hadde tysk og 15 % slovakisk.[50] Etter dannelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 forble Bratislava en multietnisk by, men med en annerledes demografisk trend. Andelen av slovaker og tsjekkere økte, mens andelen av tyskere og ungarere sank. I 1938 var 59 % av befolkningen slovaker eller tsjekkere, mens tyskere utgjorde kun 23 % og ungarere 13 %.[51] Dannelsen av den første slovakiske republikk i 1939 førte til mange endringer, mest nevneverdig fordrivelsen av mange tsjekkere og jøder.[50] I 1945 ble mange tyskere evakuert eller flyttet fra byen etter gjenoppbyggen av Tsjekkoslovakia. Det samme skjedde med mange ungarere, som ble beskyldt for å samarbeide med nazistene (Beneš-dekretene, delvis opphevet i 1948).[42][52] .[53] Dette førte til at byens multikulturelle karakter ble kraftig forminsket, og byen fikk en klarere slovakisk karakter.[42] Hundrevis av innbyggere ble utvist under kommunstenes undertrykkelse av folket i 1950-årene, hvor målet var å utskifte «reaksjonære» mennesker med proletarer.[42][50] Siden 1950-årene har slovaker vært den dominerende etniske gruppa i byen, ettersom den utgjør oppimot 90 % av innbyggerne.[50]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Høyhus på Nivy, en av Bratislavas primære handelsdistrikt

Regionen Bratislava er den mest velhavende og økonomisk høyststående regionen i Slovakia pr. 2007, til tross for at det er den minste regionen arealmessig og innbyggernessig. Den bidrar med rundt 26 % av Slovakias BNP.[54] BNP per innbygger (KPP) er satt til 33–124 (2005), hvilket er indeks 147,9 i EU og vurderet som det nest høyeste nivået i de nye medlemsstatene etter Praha.[55]

Arbeidsløsheten i Bratislava var på 1,83 % i desember 2007.[56] Mange offentlige institusjoner og private selskap har sitt hovedkvarter i byen. Mer enn 75 % av Bratislavas innbyggere arbeider serviceytende selskaper, primært innen finans, IT, telekommunikasjon og turisme.[57] Bratislava Stock Exchange (BSSE) administrerer aksjehandelen, og ble grunnlagt den 15. mars 1991.[58]

Bilfabrikanten Volkswagen bygde en fabrikk i Bratislava i 1991, og har utvidet siden da.[59] I dag er fabrikkens produksjon fokusert på SUV-ere, hvorav 68 % av produksjonen ligger. VW Touareg blir produsert i Bratislava og Porsche Cayenne, samt at Audi Q7 delvis bygges i byen.[60]

De siste årene har flere virksomheter innen servicesektoren og høyteknologiindustrien skutt opp i Bratislava. Mange globale virksomheter, inkludert IBM, Dell, Lenovo, AT&T, SAP og Accenture, har outsourcet til byen og bygget servicecentre.[61][62] Grunner til at så mange multinasjonale selskaper etablerer i Bratislava kan være, bortsett fra at det ligger nær Vest-Europa, at det finnes velutdannet arbeidskraft samt mange universiteter og forskningsfasiliteter her.[63]

Andre store virksomheder og arbeidsgivere med hovedkvarter i Bratislava er Slovak Telekom, Orange Slovensko, Slovenská sporiteľňa, Tatra banka, Doprastav, Hewlett-Packard Slovakia, Slovnaft, Henkel Slovensko, Slovenský plynárenský priemysel, Kraft Foods Slovakia, Whirlpool Slovakia, Železnice Slovenskej republiky og Tesco Stores Slovak Republic.

Den enorme veksten i Slovakias økonomi i 2000-årene førte til at byggeindustren blomstret, samt at mange andre store prosjekter enten ble utført eller planlagt i Bratislava.[64] Områdene rundt Donaus bredder er blant de som tiltrekker seg utvikling; to prosjekter er allerede under utvikling: River Park[65] i den eldste bydelen og Eurovea[66] nær Apollo-broen. Andre områder under utvikling er områdene rundt den sentrale jernbane- og busstasjonen,[67], i nærheten av den tidligere industrisonen ved gamlebyen og i bydelene kalt Petržalka, Nové Město og Ružinov. Man forventer at investorer vil investere €1,2 milliarder i nye prosjekter innen 2010.[68] Byen har et budsjett på nesten seks milliarder koruna (€182 millioner i 2007), hvorav en femtedel ble brukt til invisteringer.[69] Bratislava har aksjer i 17 virksomheter, blant annet i det offentlige transportsselskapet (Dopravný podnik Bratislava), avfallsselskapet og vannverket.[70] Byen administrerer også kommunale organisasjoner, slik som byens politi (Mestská polícia), Bratislava bys museum og ZOO Bratislava.[71]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Bratislava er Slovakias kulturelle sentrum. På grunn av byens historiske multikulturelle karakter er den lokale kulturen påvirket av forskjellige etniske grupper, blant annet tyskere, slovaker, ungarere og jøder.[72][73] Det er i tillegg talløse teatre, museer, gallerier, konserthaller, kinoer, filmklubber og fremmedkulturelle institusjoner i byen.[74]

Scenekunst[rediger | rediger kilde]

Den gamle bygning til Det slovakiske nasjonalteateret på Hviezdoslavsplassen

Bratislava er hjemsted for Det slovakiske nasjonalteateret, som holder til i to bygninger. Den første er en teaterbygning oppført i neo-renessanse-stil, som ligger i den eldste bydelen ved enden avHviezdoslavovo námestie. Den nye bygningen, som ble åpnet for publikum 2007, er plassert ved elvebredden. Teatret har tre ensembler: opera, ballet og drama. Det er også flere mindre teatre i byen, blant annet Bratislava dukketeater, Astorka Korzo '90-teater, Arena teater, L+S Studio og Radošina Naive Teater.

Musikken blomstret i detn 18. århundre i Bratislava, og var tett forbundet med det wienske musikklivet. Mozart besøkte byen i en alder av seks år. Blant andre kjente komponister som også har besøkt byen, er Haydn, Liszt, Bartók og Beethoven, som fremførte sin Missa Solemnis for første gang i Bratislava.[75] Byen er også fødestedet til komponisten Johann Nepomuk Hummel. Bratislava huser Slovenská filharmónia. Byen er vert for flere årlige festivaller, blant annet Bratislava Music Festival og Bratislava Jazz Days. Wilsonic Festival, avholdt årligt siden 2000, flrer mange opptredende innen musikk til byen hvert år. I løbet av sommeren gjennomføres flere musikale hendelser som en del av Bratislavas kulturelle sommer. Utover musikkfestivalene er det også mulig å høre andre musikksjangre, fra underground til velkjente popstjerner.

Museer og gallerier[rediger | rediger kilde]

«Den gode hyrdes hus», som huser Urenes Museum, er oppført i rokokkostil.

Det slovakiske nasjonalmuseet (Slovenské národné múzeum), grunnlagt i 1961, har sitt hovedkvarter i Bratislava ved elvebredden i gamlebyen, sammen Naturhistorisk museum, som er en av dets underavdelinger. Det er det største museet og den største kulturelle institusjonen i Slovakia. Museet administrerer 16 spesialiserte museer i Bratislava og omheng. Bratislava bymuseum (Múzeum mesta Bratislavy), grunnlagt i 1868, er det eldste museet i Slovakia som fortsatt eksisterer.[76] Dets primære mål er å vise Bratislavas historie i forskjellige former, fra de tidligste periodene til det 20. århundre, ved bruk av historiske og arkeologiske samlinger. Museet tilbyr permanent fremvisning i 8 spesialiserende museer.

Det slovakiske nasjonalgalleriet, grunnlagt i 1948, tilbyr det mest omfattende nettverket av gallerier i Slovakia. To utstillinger i Bratislava ligger ved siden av hverandre ved Esterházy palass (Esterházyho palác) og vannbarakadene (Vodné kasárne) ved bredden av Donau i gamlebyen. Bratislava bygalleri, grunnlagt i 1961, er det nest største slovakiske galleri av denne typen. Galleriet har en permanent utstilling på Johann Pálffy palass (Pálffyho palác) og Mirbach palass (Mirbachov palác) i gamlebyen. Danubiana kunstmuseum, et av de nyeste kunstmuseene i Europa, ligger nær Čunovo vannverker.

Medier[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen til Slovenský rozhlas (Slovakisk radio).

Som landets hovedstad er Bratislava hjemsted for nasjonale og også mange lokale medier. Nevneverdige tv-stasjoner som har hovedkvarter i byen er Slovenská televízia (Slovakisk fjernsyn), Markíza, JOJ og TA3. Slovenský rozhlas (Slovakisk radio) har sitt hovedkvarter i byens sentrum, og mange slovakiske kommersielle radiostasjoner har likeledes sin base i byen. De nasjonale avisene SME, Pravda, Nový čas, Hospodárske noviny og den engelskspråklige The Slovak Spectator har også sine hovedkvarter i byen. To nyhetsbyråer har hovedsete i byen: Republikken Slovakias nyhetsbyrå (TASR) og Det slovakiske nyhetsbyrå (SITA).

Sport[rediger | rediger kilde]

Ulike sportsgrener og sportsklubber har en lang tradisjon i Bratislava, med mange hold og induvidielle sportsutøvere, som konkurrerer i slovakiske og internasjonale ligaer og konkurranser.

Stadionet Tehelné pole i Nové Město, hjemmebane for fotballklubben ŠK Slovan Bratislava.

Byen er representert innen fotball ved to klubber som spiller i den øverste slovakiske fotballigaen, Corgoň liga. ŠK Slovan Bratislava, grunnlagt i 1919, har sin hjemmebane på stadionet Tehelné pole. ŠK Slovan er den mest sukessrike fotballklubben i slovakisk historie, ettersom det er den eneste klubben fra det tidligere Tsjekkoslovakia som har vunnet den europeiske fotbalkonkuransen Cupvinnercupen, i 1969.[77] FC Artmedia Bratislava er den eldste av Bratislavas fotballklubber, grunnlagt i 1898, og har hjemmebane på Štadión Petržalka i Petržalka.

Bratislava er hjemstedet til tre vintersportstadioner: Ondrej Nepela, Vladimír Dzurilla og Dúbravka. Ishockeyklubben HC Slovan Bratislava representerer Bratislava i Slovakias øverste ishockeyliga, Slovakisk Extraliga. Samsung Arena, en del av Ondrej Nepela vintersportstadion, er hjemmebane for HC Slovan. VM i ishockey i 1959 og 1992 ble spilt i Bratislava, og turneringen i 2011 kommer til å bli avholdt i Bratislava og Košice. Dette er det planlagt en ny arena til.[78]

Čunovo Vandsportscenter er et kanoslalom- og raftingområde i nærheten av Gabčíkovo kraftverk. Centrum huser flere internationale og nationale kano- og kajakkkonkurrenser årlig.

Det nasjonale tennissenter, som inkluderer Sibamac Arena, er vert for forskjellige kulturelle, sportslige og sosiale hendelser. Flere Davis Cup-kamper er blitt spilt der, inkludert finalen i 2005. Byen blir representert i den øverste slovakiske ligaen innen basketball på både kvinne- og herresiden; kvinnehåndball og -volleyball, samt vannpolo for herrer. Devín–Bratislava Nationa-løpet er den eldste atletiske begivenheten i Slovakia,[79] og Bratislava City Marathon har blitt avholdt årlig siden 2006. En veddeløpsbane ligger i Petržalka, hvor heste- og hundeveddeløp avholdes jevnlig.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Primats palass, borgemesterens sete

Bratislava er sete for det slovakiske parlamentet, presidenten, ministerne, høyesterett og nasjonalbanken. Byen er sete for regionen Bratislava og har siden 2002 vært sete for Bratislavas selvstyrende region. Det er dessuten mange utenlandske ambassader og konsulater i byen.

Den nåværende strukturen for lokalstyret (Mestská samospráva) har vært i bruk siden 1990. Den består av en borgemester (primátor), et bystyre (Mestská rada), et byråd (Mestské zastupiteľstvo), bykommision (Komisie mestského zastupiteľstva) og et bymagistrat (Magistrát).

Borgemesteren, med sete på Primats palass, er byens øverste leder og er valgt for en fireårsperiode. Den nåværende borgemesteren er Andrej Ďurkovský, som vant valget i 2006 som kandidat for KDHSDKÚ-koalisjonen og er i sin andre periode som borgmester.[80] Byrådet er byens lovgivende organ, som er ansvarlig for bl.a. budsjettet, byplanleggingen, vedlikeholding av veinettet, utdannelse og kultur.[81] Rådet møtes vanligvis en gang i måneden og består av 80 medlemmer valgt for fire år av gangen i samme periode som borgemesteren. Mange av rådets beslutninger blir utført av kommisjonen etter rådets retningslinjer. Byens styre består av 28 medlemmer, herunder borgemesteren og hans parlamentsmedlemmer, bydelsborgemestre og oppimot 10 byrådsmedlemmer. Styret er en ledende og overvåkende enhet av byrådet, og spiller rollen som borgemesterens rådgiver.

Administrativt er Bratislava oppdelt i fem distrikter: Bratislava I (bysentrum), Bratislava II (østlige deler), Bratislava III (nordøstlige deler), Bratislava IV (vestlige og nordlige deler) og Bratislava V (sørlige deler på, høyre for Donau).

Byen er inndelt i 17 bydeler, som hver har sin egen borgemester (starosta) og råd. Antallet rådsmedlemmer i hver bydel avhenger av størrelsen og innbyggertallet. Hver bydel svarer til byens 20 matrikelområder unntatt to tilfeller: Nové Město er ytterligere inndelt i Nové Město og Vinohrady matrikelområder, og Ružinov er inndelt i Ružinov, Nivy og Trnávka. Der er ytterligere uoffisielle inndelinger, som gjelder for spesifikke kvarterer og områder i byen.

Kartet viser Bratislavas administrative inndeling Bratislavas territoriale inndeling (distrikter og bydeler)
Bratislava I Bratislava II Bratislava III Bratislava IV Bratislava V
Staré Město Ružinov Nové Město Karlova Ves Petržalka
  Vrakuňa Rača Dúbravka Jarovce
  Podunajské Biskupice Vajnory Lamač Rusovce
      Devín Čunovo
      Devínska Nová Ves  
      Záhorská Bystrica  

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bratislavas beliggenhet i Slovakia

Bratislava ligger i det sørvestlige Slovakia, i regionen Bratislava. Plasseringen ved grensene til Østerrike og Ungarn gjør den til den eneste hovedstaden med grenser til to land. Den ligger dessuten kun 62 km fra grensen til Tsjekkia, og 60 km fra den østerrikske hovedstaden Wien.

Byen har et totalt areal på 367 58 km², hvilket gjør den til den nest største byen i Slovakia, etter Vysoké Tatry, målt i areal.[82] Bratlislava ligger på begge breddene av Donau, som renner gjennom byen fra vest til sørøst.

Klima[rediger | rediger kilde]

Bratislava ligger i den nordlige tempererte sonen, og har kontinentalklima med fire adskilte årstider. Det blåser ofte, og det er en markant forskjell mellom varme somre og kalde, våte vintre. Byen ligger i et av de varmeste og tørreste områdene av Slovakia.[83] De siste årene har skiftet mellom sommer og vinter vært raskere enn tidligere, med korte høst- og vårperioder. Snø forekommer også sjeldnere enn tidligere.[84] Noen deler av Bratislava, spesielt Devín og Devínska Nová Ves, er i risikosonen for oversvømmelser fra elvene Donau og Morava,[85] Det blir bygget nye diker på begge bredder.[86]

Bylandskap og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Bratislavas bylandskap er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har bylandskap som er karakterisert av middelalderlige tårn og storslåtte bygninger fra det 20. århundre, men har undergått store forandringer i en byggeboom i starten av det 21. århundre.[87]

Byen[rediger | rediger kilde]

De fleste historiske bygninger er konsentrert i den eldste delen av Bratislava. Det gamle rådhus er et kompleks av tre bygninger reist i det 14. og 15. århudre, og huser i dag Bratislava bymuseum. Michaels port er den eneste porten som er blitt bevart fra de middelalderlige festningsverkene, og er blant de eldste bygningene i byen.[88] Like i nærheten ligger Europas mindste hus.[89] Universitetsbibliotekets bygning, reist i 1756, ble brukt av Diet (parlamentet) for Kongeriket Ungarn fra 1802 til 1848.[90] En stor del av den viktige lovgivningen fra Den ungarske reformen (slik som avskaffelse av livegenskap og stiftelse av Det ungarske vitenskapslige akademi ble vedtatt der.[90]

Det historiske sentrumet kjennetegnes av mange palasser fra barokken. Grassalkovich-slottet, bygget rundt 1760, er i dag residens for den slovakiske presidenten, og det slovakiske perlamentet har nå sete i det tidligere sommerpalasset til erkebiskopen.[91] I 1805 skrev diplomater fra keiserne Napoleon og Francis II under på den fjerde Freden i PressburgPrimats palass, etter Napoleons seier i slaget ved Austerlitz.[92] Noen mindre hus er er viktige historisk; komponisten Johann Nepomuk Hummel ble født i et 1700-tallshus i den gamle delen av byen.

Viktige katedraler og kirker inkluderer den gotiske St. Martins katedral, bygget mellom det 13. århundre og 16. århundre, og som var kroningskirke for Kongeriket Ungarn mellom 1563 og 1830. Den fransiskianske kirke , som kan dateres tilbake til det 13. århundre, har vært brukt til ridderslåingssermonier og er den eldste bevarte hellige bygningen i byen.[93] St. Elisabeth-kirken, bedre kjent som Den blå kirke på grunn av kirkens farge, er bygget utelukkende i art nouveau-stil.

Bratislava slott[rediger | rediger kilde]

Bratislava slott om natten

En av de mest markante bygningene i byen er Bratislava slott, som ligger på et platå 85 m over Donau. Slottsbakken har vært bebodd siden overgangstiden mellom steinalderen og bronsealderen,[94] og har været akropolis for en keltisk by, som var en del av Romerrikets Limes Romanus, en enorm slavisk befestet bebyggelse og et politisk, militært og religiøst senter for Stormähren.[95] Et steinslott ble ikke bygd før i det 10. århundre, da området var del av Kongedømmet Ungarn. Slottet ble ombygd til et gotisk anti-hussiter-fort under Sigismund av Luxemburg i 1430, og det ble et renessanseslott i 1562,[96] og ble igen ombygd i 1649, denne gang i barokkstil. Under dronning Maria Theresia ble slottet et prestisjefylt rojalt sete. I 1811 ble slottet ødelagt ved brann, og lå i ruiner inntil 1950-årene,[97] da det nesten ble fullt gjenoppbygget i dets tidligere theresiske stil.

Devín slott[rediger | rediger kilde]

Det ødelagte, men nylig renoverte Devín slott, ligger i Devín på toppen av en klippe, på stedet der elva Morava, som danner grensen mellom Østerrike og Slovakia flyter inn i Donau. Det er et av de viktigste slovakiske arkeologiske stedene, og omfatter blant annet et museum dedikert til landets historie.[98] På grunn av dets strategiske beliggenhet var Devín slott et meget viktig grenseslott for Stormähren og den tidlige ungarske staten. Det ble ødelagt av Napoleons tropper i 1809 og er nå et viktig symbol på slovakisk og slavisk historie.[99]

Rusovský[rediger | rediger kilde]

Rusovský kaštieľ, med dets engelske parker, ligger i bydelen Rusovský. Huset ble opprinnelig bygd i det 17. århundre, og ble endret til en herregård i engelsk nygotisk stil i 1841–1844.[100] Bydelen er også kjent for dens ruiner fra den romerske militærbasen Gerulata, del av Limes Romanus, et grenseforsvarssystem. Gerulata ble bygd og brukt mellom det første og fjerde århundre e.Kr.[101]

Parker og elver[rediger | rediger kilde]

Sad Janka Kráľa i Petržalka

På grunn av sin beliggenhet ved foten av Lillekarpatene og flommarksskogsmarkene ved Donaus elvesletter, vokser det skog nær Bratislavas sentrum. Tilsammen utgjør de offentlige grønne områdene 46,8&nsbp;kvadratkilometer, eller 110 kvadratmeter pr. innbygger.[102]

Den største byparken er Horský park (bokstavlig oversatt fjellparken) i den gamle bydelen. Bratislavský lesný park (Bratislava skogpark) ligger i Lillekarpaterne og omfatter mange opplevelser som er populære blant de besøkende, blant annet Železná studienka og Koliba. Skogparken dekker et område på 27,3 km², hvorav 96 % er skogkledde og inneholder opprinnelig flora og fauna, slik som grevlinger, rødrever og muffloner. På Donaus høyre bredde, i Petržalka, ligger Janko Kráľ park, grunnlagt i 1774–76.[103] En ny bypark er planlagt i Petržalka mellom Malý Draždiak- og Veľký Draždiak-elvene.[104]

Bratislavas zoologiske park ligger i Mlynská Dolina, nær hovedkvarteret for Slovenská televízia. Den zoologiske parken, som ble grunnlagt i 1960, huser i øyeblikket 152 dyrearter, inkludert de sjeldne artene hvit løve og hvit tiger. Den botaniske hagen som hører til Comenius Universitet Bratislava, kan ses fra Donaus bredde, og huser mer enn 120 arter av innenlandsk, utenlandsk og eksotisk opprinnelse.[105]

Byen har en rekke naturlige og kunstige sjøer, hvorav de fleste blir brukt til rekreasjon. Eksempler på dette er Štrkovec sjø i Ružinov, Kuchajda i Nové Město, Zlaté Piesky- og Vajnory-sjøene i nord-øst samt Rusovce sjø i sør, som er populær hos nudister.[106]

Panorama-utsikt over Bratislava

Utdanning, forskning og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Comenius Universitets hovedkvarter på Šafárikovo námestie

Det første universitet i Bratislava og også det første i området som nå utgjør Slovakia, Universitas Istropolitana, ble grunnlagt i 1465 av kong Matthias Corvinus. Det ble stengt i 1490, etter hans død.[107]

Brattislava er sete for det største universitetet, Comenius Universitet, med 27 771 studerende,[108] det største tekniske universitet, Slovakiske Universitet for Teknologi med 18 473 studerende,[109] og de eldste kunstskolene, Vysoká škola múzických umení v Bratislave og AVysoká škola výtvarných umení v Bratislave, i Slovakia. I tillegg ligger flere institusjoner for høyere utdannelse her, som det offentlige Universitet for økonomi og det første private universitet i Slovakia, Seattle Byuniversitet. Tilsammen er det rundt 56 000 som studerer ved universiteter i Bratislava.

Der er 65 offentlige grunnskoler, ni private grunnskoler og ti religiøse grunnskoler i Bratislava.[110] Tilsammen er det rundt 25 821 innskrevne elever.[110] Byens system for videregående utdanning består av 39 videregående skoler med 16 048 elever,[111] 37 spesialiserende videregående skoler med 10 373 elever[112] og 27 yrkesskoler med 8 863 elever (data fra 2007).[113][114]

Det slovakiske vitenskapsakademiet ligger også i Bratislava. Byen er imidlertid en av de få europeiske hovedstedene som hverken har et observatorium eller et planetarium. Det nærmeste observatoriet ligger i Modra, 30 km unna, og det nærmeste plantariet er i Hlohovec, 70 km unna. CEPIT, Centraleuropæiske Park For Innovativ Teknologi i Vajnory, blir i øyeblikket utviklet, så parken kommer til å kombinere privat og offentlig forskning og utdannelsesinstitusjoner.[115] Utbygningen foreventes å være påbegynt i 2008.[116]

Transport[rediger | rediger kilde]

Duobus (en trolleybuss kombineret med en buss)

Bratislavas geografiske plassering i Sentral-Europa har i lang tid gjort byen til en naturlig passasje for internasjonal handel. [117]

Offentlig transport i Bratislava er administrert av Dopravný podnik Bratislava, som eies av byen. Transportsystemet er kjent som Mestská hromadná doprava, og består av busser, sporvogner og trolleybusser. Det finnes dessuten en ekstra servicetjeneste kalt Bratislavská integrovaná doprava (Bratislava Integreret Transport), som forbinder byen via tog og buss med destinasjoner rundt byen.

Som nåværende traffikknutepunkt har byen direkte forbindelser til Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og resten av Slovakia. Motorveissystemet har direkte forbindelse med Brno i Tsjekkia, Trnava og andre steder i Slovakia, og Budapest i Ungarn. A6-motorveien mellom Bratislava og Wien ble åpnet i november 2007. Bratislava Havn gir adgang til Svartehavet via Donau og til Nordsjøen gjennom Main-Donau-kanalen. M. R. Štefánik Lufthavn ligger 9 km nordøst for byens sentrum. Lufthavnen betjente i 2007 2 024 000 passasjerer.[118]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Bratislava[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Janota, Bratislavské rarity, s. 152; «Historical calendar» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 3. august 2007. 
  2. ^ Lacika, Bratislava, s. 6; Janota, Bratislavské rarity, s. 154
  3. ^ a b Kristó Gyula (redaktør) (1994). Korai Magyar Történeti Lexikon (9-14. század) (Encyclopedia for tidlig ungarsk historie – 9.–14. århundre). Budapest: Akadémiai Kiadó.  sider128, 553. ISBN 963 05 6722 9. 
  4. ^ a b Zuzana Habšudová (2001). «Historical melting pot of cultures». The Slovak Spectator. Besøkt 1. mai 2007. 
  5. ^ «Pressburg». 1911. Besøkt 13. juni 2007. 
  6. ^ a b Janota, Bratislavské rarity, s. 155
  7. ^ a b Lacika, Bratislava, s. 6
  8. ^ «History - Celtic settlements» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  9. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 73
  10. ^ «History - Bratislava and the Romans» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  11. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 90
  12. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 95
  13. ^ Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 9
  14. ^ «History - Bratislava in the Middle Ages» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  15. ^ Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 43
  16. ^ Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 132
  17. ^ Lacika, Bratislava, s. 30
  18. ^ Lacika, Bratislava, s. 62
  19. ^ Lacika, Bratislava, s. 31–34
  20. ^ Lacika, Bratislava, s. 31–33
  21. ^ Lacika, Bratislava, s. 34–36
  22. ^ Lacika, Bratislava, s. 35–36
  23. ^ «History - Maria Theresa’s City» (engelsk). 
  24. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 350–351
  25. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 384
  26. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 385
  27. ^ «History - Between the campaigns of the Napoleonic troops and the abolition of bondage» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  28. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 444
  29. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 457
  30. ^ «History - Austro-Hungarian Empire». Železničná spoločnosť Cargo Slovakia. Besøkt 28. mai 2008. 
  31. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 426–427
  32. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 451
  33. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 430
  34. ^ Lacika, Bratislava, s. 41
  35. ^ a b Lacika, Bratislava, s. 42
  36. ^ Tibenský, Ján et al. Slovensko: Dejiny. Obzor. 
  37. ^ «History - First Czechoslovak Republic» (engelsk). City of Bratislava. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  38. ^ «History of Hungarians in the first Czechoslovak Republic». 2008. Besøkt 22. juni 2008. 
  39. ^ a b «History - Wartime Bratislava» (engelsk). Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  40. ^ Kováč et al., Bratislava 1939–1945, s. 16–17
  41. ^ Lacika, Bratislava
  42. ^ a b c d «History - Post-war Bratislava». Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  43. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 2, s. 300
  44. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 2, s. 307–308
  45. ^ Kováč et al., Kronika Slovenska 2 s. 498
  46. ^ «History - Capital city for second time». Bratislava by. 2005. Besøkt 15. mai 2007. 
  47. ^ «Urban Bratislava». Den slovakiske republikks statistiske sentralbyrå. 31. desember 2005. Besøkt 25. april 2007. 
  48. ^ «Befolkning og bosetning i census 2001». 2001. Besøkt 25. april 2007. 
  49. ^ «Permanently resident population by nationality and by regions and districts - archive link». 
  50. ^ a b c d e Peter Salner (2001). «Ethnic polarisation in an ethnically homogeneous town» (PDF). Czech Sociological Review, 9 (2), s. 235–246. 
  51. ^ Lacika, Bratislava, s. 43
  52. ^ «Germans and Hungarians in Pozsony». 2008. Besøkt 22. juni 2008. 
  53. ^ «shp.hu». 2008. Besøkt 22. juni 2008. 
  54. ^ «Bratislavsky Kraj (Bratislava Region) - Economy». Eurostat. februar 2004. Besøkt 25. april 2007. 
  55. ^ «Regional GDP per inhabitant in the EU27» (PDF). Eurostat. 12. februar 2008. Besøkt 13. februar 2008. 
  56. ^ «Current statistics; Unemployment - December 2007 (Aktuálne štatistiky; Nezamestnanosť - december 2007 (ZIP) (slovakisk). Central Office of Labour, Social Affairs and Family (Ústredie práce, sociálnych vecí a rodiny). desember 2007. Besøkt 13. februar 2008. 
  57. ^ «Economy and employment» (slovakisk). Bratislava by. 23. februar 2006. Besøkt 8. juni 2007. 
  58. ^ «Basic Information». Bratislava by. 2007. Besøkt 3. mai 2007. 
  59. ^ Jeffrey Jones (27. august 1997). «VW Bratislava expands production». The Slovak Spectator. Besøkt 25. april 2007. 
  60. ^ «A brief journey through a long history: 2000-2003». Volkswagen. 2007. Besøkt 25. april 2007. . «Volkswagen (Slovak Republic)». Global Auto Systems Europe. 2006. Besøkt 25. april 2007. . «Volkswagen sales up to a record Sk195.5 billion». The Slovak Spectator. 2. april 2007. Besøkt 25. april 2007. 
  61. ^ «Lenovo invests in Slovakia with new jobs». 20. april 2006. Besøkt 25. april 2007. 
  62. ^ «Dell in Bratislava». Dell. 2007. Besøkt 25. april 2007. 
  63. ^ Baláž, Vladimír (2007). «Regional Polarization under Transition: The Case of Slovakia». European Planning Studies, 15 (5), s. 587–602. doi:10.1080/09654310600852639. 
  64. ^ «Visit Bratislava: Real Estate Market» (engelsk). Bratislava by. Besøkt 3. juni 2007. 
  65. ^ «River Park» (engelsk). Bratislava by. 2007. Besøkt 6. juni 2007. 
  66. ^ «EUROVEA International Trade Centre» (engelsk). 2007. Besøkt 6. juni 2007. 
  67. ^ «Regeneration of Central Railway Station Square Area» (engelsk). Bratislava by. 2007. Besøkt 3. juni 2007. 
  68. ^ «New investments in Bratislava, especially near the Danube river» (engelsk). City of Bratislava. Besøkt 6. juni 2007. 
  69. ^ «Budget». Bratislava by. 2007. Besøkt 29. april 2007. 
  70. ^ «Obchodné spoločnosti mesta» (slovakisk). Bratislava by. 2005. Besøkt 29. april 2007. 
  71. ^ «Mestské organizácie» (slovakisk). Bratislava by. 2005. Besøkt 29. april 2007. 
  72. ^ «Brochure - Culture and Attractions» (PDF) (engelsk). 2006. Besøkt 25. april 2007. 
  73. ^ «Genius Loci of Bratislava». Slovak Tourist Board. 2007. Besøkt 26. juli 2007. 
  74. ^ «Cultural Institutions». Bratislava Culture and Information Centre. 2007. Besøkt 26. juli 2007. 
  75. ^ «St. Martin's Cathedral». City of Bratislava. 2005. Besøkt 8. juni 2007. 
  76. ^ Beáta Husová (19. januar 2007). «Profile of the museum». Bratislava City Museum. Besøkt 4. mai 2007. 
  77. ^ «Slovan Bratislava - najväčšie úspechy (Slovan Bratislava - greatest achievements)» (slovakisk). Slovan Bratislava. 2006. Besøkt 15. mai 2007. . «Slovan Bratislava - História» (slovakisk). Slovan Bratislava. 2006. Besøkt 15. mai 2007. 
  78. ^ Marta Ďurianová (22. mai 2006). «Slovakia to host ice hockey World Championships in 2011». The Slovak Spectator. Besøkt 27. april 2007. 
  79. ^ «Twin City Journal - The Oldest Athletic Event in Slovakia» (PDF). Bratislava by. April 2006.  siders. 7. Besøkt 28. april 2007. 
  80. ^ «Bratislava remains blue, Ďurkovský in charge». The Slovak Spectator. 11. desember 2006. Besøkt 19. juni 2007. 
  81. ^ «Bratislava - Local Government System». theparliament.com. 2007. Besøkt 30. april 2007. 
  82. ^ «Vysoké Tatry - Basic characteristics». Statistical Office of the Slovak Republic. 31. desember 2005. Besøkt 16. august 2007. 
  83. ^ Lacika, «Bratislava», s. 10
  84. ^ «Bratislava Weather» (slovakisk). City of Bratislava. 14. mars 2007. Besøkt 1. november 2007. 
  85. ^ Nick Thorpe (16. august 2002). «Defences hold fast in Bratislava». BBC. Besøkt 27. april 2007. 
  86. ^ Juraj Handzo (24. januar 2007). «Začne sa budovať protipovodňový systém mesta (Konstruksjon for byens elvebegynnelse starter)» (slovakisk). Bratislavské Noviny. Besøkt 28. april 2007. 
  87. ^ Habšudová, Zuzana (23. april 2007). «City to cut tall buildings down to size». The Slovak Spectator. Besøkt 13. mars 2006. 
  88. ^ «Michael's Gate». Bratislava Culture and Information Centre. 2007. Besøkt 10. juni 2007. 
  89. ^ «Narrowest house in Europe». Bratislava Culture and Information Centre. 2007. Besøkt 10. juni 2007. 
  90. ^ a b «University Library in Bratislava - The Multifunctional Cultural Centre» (PDF) (engelsk). University Library in Bratislava. 2005.  siders. 34–36. Besøkt 14. juni 2007. 
  91. ^ Lacika, «Bratislava», s. 147
  92. ^ Lacika,"«Bratislava», s. 112
  93. ^ «Františkánsky kostol a kláštor» (slovakisk). City of Bratislava. 14. februar 2005. Besøkt 10. juni 2007. 
  94. ^ Lacika, «Bratislava», s. 11–12
  95. ^ Lacika, «Bratislava», s. 121
  96. ^ Lacika, «Bratislava», s. 124
  97. ^ Lacika, «Bratislava», s. 128
  98. ^ Beáta Husová (2007). «Bratislava City Museum: Museums: Devín Castle - National Cultural Monument». Bratislava City Museum. Besøkt 21. juni 2007. 
  99. ^ Lacika, Bratislava, s. 191
  100. ^ «Pamiatkové hodnoty Rusoviec - Rusovský kaštieľ (Historical landmarks of Rusovce - Rusovce mansion)» (slovakisk). Rusovce. 6. mai 2004. Besøkt 1. juni 2007. 
  101. ^ «Múzeum Antická Gerulata (Ancient Gerulata Museum)» (slovakisk). Rusovce. 6. mai 2004. Besøkt 1. juni 2007. 
  102. ^ «Natural Environment». City of Bratislava. 2007. Besøkt 1. mai 2007. 
  103. ^ «Environment: Sad Janka Kráľa (Životné prostredie: Sad Janka Kráľa)» (slovakisk). Borough of Petržalka. 29. januar 2007. Besøkt 25. april 2007. 
  104. ^ Ela Nahálková (29. januar 2007). «Bratislava's mayors lay out real estate plans». The Slovak Spectator. Besøkt 16. august 2007. 
  105. ^ «Bratislava Culture and Information Centre - Botanical gardens». Bratislava Culture and Information Centre. 2007. Besøkt 28. juli 2007. 
  106. ^ «Rusovce» (engelsk). Bratislava by. 14. februar 2005. Besøkt 1. mai 2007. 
  107. ^ «Academia Istropolitana» (engelsk). Bratislava by. 14. februar 2005. Besøkt 5. januar 2008. 
  108. ^ «Univerzita Komenského» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 15. februar 2008. 
  109. ^ «Slovenská technická univerzita» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 15. februar 2008. 
  110. ^ a b «Prehľad základných škôl v školskom roku 2006/2007» (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. 2006. Besøkt 15. februar 2008. 
  111. ^ «Prehľad gymnázií v školskom roku 2006/2007» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 15. februar 2008. 
  112. ^ «Prehľad stredných odborných škôl v školskom roku 2006/2007» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 15. februar 2008. 
  113. ^ «Prehľad združených stredných škôl v školskom roku 2006/2007» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 14. februar 2008. 
  114. ^ «Prehľad stredných odborných učilíšť a učilíšť v školskom roku 2006/2007» (PDF) (slovakisk). Ústav informácií a prognóz školstva. Besøkt 15. februar 2008. 
  115. ^ «Your Innovative Centre in Bratislava-Vajnory» (engelsk). CEPIT Management. 2007. Besøkt 28. april 2007. 
  116. ^ Juraj Handzo (21. november 2007). «CEPIT-prosjektet beveget seg et skritt fremover (Projekt CEPIT sa posunul o krok vpred (slovakisk). Bratislavské Noviny. Besøkt 29. oktober 2008. 
  117. ^ «Bratislava in Encyclopædia Britannica». Encyclopædia Britannica. 2007. Besøkt 30. april 2007. 
  118. ^ «Lufthavn betjente mer enn 2 millioner passasjerer i fjor (Letisko vybavilo vlani viac ako 2 milióny pasažierov (slovakisk). TASR, utgitt i Bratislavské Noviny. 13. januar 2008. Besøkt 13. januar 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bratislava – bilder, video eller lyd