Helmut Kohl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helmut Kohl
Helmut Kohl
Helmut Kohl på en pressekonferanse i Bonn ved avslutningen av valgkampen i 1987
Født 3. april 1930 (84 år)
Ludwigshafen am Rhein
Yrke Historiker
Parti CDU
Tysklands forbundskansler
19821998
Regjering Kohl I, II, III, IV, V
Forgjenger Helmut Schmidt
Etterfølger Gerhard Schröder

Helmut Josef Michael Kohl (født 3. april 1930 i Ludwigshafen am Rhein) er en tysk tidligere politiker (CDU). Han var Tysklands kansler fra 1982 til 1998 og formann for CDU fra 1973 til 1998.

Hans 16 år lange regjeringstid var den lengste for noen tysk kansler siden Otto von Bismarck. I sin regjeringstid var han arkitekten bak Tysklands gjenforening og, sammen med den franske presidenten François Mitterrand, Maastricht-traktaten som opprettet Den europeiske union.

Kohl og Mitterrand mottok Karlsprisen i 1988.[1] I 1998 ble Kohl, som den første siden Jean Monnet, utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene.

I 2007 foreslo Den europeiske union i et brev til Nobelkomiteen at Helmut Kohl skal få Nobels fredspris. På en pressekonferanse i anledning av det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum fremhevet kommisjonspresident Barroso Kohls store innsats for freden i Europa. Forslaget ble også støttet av Polens første demokratiske regjeringssjef Tadeusz Mazowiecki og to tidligere polske utenriksministre, og av Østerrikes sosialdemokratiske forbundskansler Alfred Gusenbauer. Også tidligere fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjov kunngjorde at han har skrevet til Nobelkomiteen og foreslått Kohl. Ifølge Gorbatsjov har Kohl «spilt en nøkkelrolle ved den fredelige løsningen» av begivenhetene knyttet til overgangen til demokrati i Øst-Europa.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kohl ble født i en katolsk familie i Ludwigshafen i det sydvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike, og deltok som tenåringssoldat i den sene fasen av annen verdenskrig. Han ble medlem av CDU i 1947, og studerte deretter jus og historie i Frankfurt og Heidelberg. Han avsluttet studiene med å ta doktorgraden i historie. Fra 1969 til 1976 var han statsminister i delstaten Rheinland-Pfalz, og ble deretter medlem av det føderale parlamentet. Samtidig ble han leder av den konservative opposisjonen der mot den daværende SPD-regjeringen til Helmut Schmidt.

Den 1. oktober 1982 etterfulgte han Schmidt som kansler etter et såkalt konstruktivt mistillitsforslag i parlamentet. Han var den lengst regjerende kansler siden Otto von Bismarck da han ble etterfulgt av Gerhard Schröder den 27. oktober 1998, etter at SPD vant de føderale valgene. I likhet med Bismarck har også Kohl samlet Tyskland, dette skjedde etter slutten på den kalde krigen da kommunismen og Sovjetunionen brøt sammen, og DDRs territorium kunne gjenforenes med Vest-Tyskland.

Helmut Kohl var leder av CDU fra 1973 til 1998.

Tidlig i sin regjeringstid ble han skyteskive for venstresidens intellektuelle. Han hadde ikke store talegaver, og behersket ikke fremmedspråk. Av venstreradikale ble han ofte referert til som «pæra» (die Birne), noe som henspilte på både kroppsform og intellekt. Mot slutten av hans styre forekom dette imidlertid sjeldnere. I 1999 ble det avslørt at det var uregelmessigheter i CDUs finnanser, og Kohl ble blandet inn i skandalen. Han trakk seg som parlamantesmedlem i 2002, men i dag er hans politiske kløkt og fortjenester anerkjent av mange.

Han var gift med Hannelore Kohl og har to sønner.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kohl har mottatt tallrike utmerkelser.

I 1988 mottok han sammen med François Mitterrand Karlsprisen for sine fortjenester for fransk-tysk vennskap og Europas fremtid. I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia.

Kohl mottok i 1998 Den hvite ørns orden fra Polens president.[2]

11. desember 1998 ble Kohl utnevnt til æresborger av Europa av de europeiske stats- og regjeringssjefene, som anerkjennelse for hans arbeid for europeisk samling. Denne utmerkelsen var tidligere bare tildelt Jean Monnet.

20. april 1999 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton.

Han mottok i 2004 Adalbertprisen fra den polske presidenten. Ved siden av Konrad Adenauer er han den eneste innehaveren av storkors i særlig utførelse av Tysklands fortjenstorden.

Helmut Kohl er også æresborger av Frankfurt am Main og Berlin, og ble i september 2005 utnevnt til æresborger av hjembyen Ludwigshafen. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker var laudator. Kohl er æresdoktor ved tallrike universiteter i inn- og utland.

I 2005 mottok Kohl også prisen Quadriga, laudator var Mikhail Gorbatsjov.

20. juni 2006 mottok Helmut Kohl den spanske Europaprisen i Yuste-klosteret ved Cáceres. Laudator Felipe González betegnet Kohl som en stor arkitekt for et forent Europa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  2. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Helmut Kohl – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Peter Altmeier 
Statsminister i Rheinland-Pfalz
Etterfølger:
 Bernhard Vogel