Konstantin von Neurath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konstantin von Neurath i 1939, avbildet i uniform som riksprotektor før Böhmen-Mähren. På uniformen bærer han blant annet Såretmerket, Jernkorset og NSDAPs partinål

Konstantin Freiherr von Neurath (født 2. februar 1873 i Vaihingen, Kongeriket Württemberg, død 14. august 1956 i Enzweihingen, Baden-Württemberg) var en tysk diplomat, utenriksminister (19321938), og guvernør i Böhmen-Mähren fra 21. mars 1939 til 24. august 1943.

Han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser i Nürnbergprosessen i 1946, og slapp ut fra Spandau-fengselet i 1954 av medisinske årsaker, etter å ha hatt ett hjerteinfarkt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Neurath var født i Kongeriket Württemberg i en schwabisk lavadelsfamlie som sønn av godseieren, politikeren og kammerherren Konstantin Sebastian von Neurath. Han studerte juss ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen og ved Humboldt-Universität zu Berlin. Etter avlagt eksamen arbeidet han ved et lokalt advokatkontor i hjembyen, men gikk inn i offentlig tjeneste i 1901 da han ble ansatt ved det tyske utenriksdepartementet i Berlin. I perioden 1903 til 1914 tjenestegjorde han ved den tyske ambassaden i London, og deretter som ambassaderåd i Konstantinopel.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hauptmann Konstantin von Neurath til hest ved fronten i 1914

Etter utbruddet av første verdenskrig ble han beordret som offiser ved et infanteriregiment, hvor han i desember 1914 ble tildelt Jernkorset. Etter å ha blitt alvorlig skadet i 1916, ble han dimittert fra militær tjeneste og vendte tilbake til sin diplomatiske post i Det osmanske riket. Fra slutten av 1917 og resten av krigen ledet han regjeringen i Württemberg hos Vilhelm II av Württemberg.

I 1919 vendte han tilbake til diplomatisk tjeneste, som sendemann til København, og fra 1921 og fram til 1930 i Roma.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter Gustav Stresemanns død, var det Neurath som president Paul von Hindenburg ønsket som den nye utenriksministeren, men dette ble ikke politisk mulig før i 1932 da Franz von Papen dannet regjering. Han beholdt denne posten under de kommende regjeringer av Kurt von Schleicher og Adolf Hitler, hvor Neurath sto som en eksponent for en konservativ, faglig rettet embetsutøvelse.

Neurath ble bestyrtet over Hossbach-protokollen, da denne gjorde Hitlers krigsplaner tydelige, og etter Blomberg-Fritsch-affæren gikk Neurath av 4. februar 1938 og ble erstattet med sin gamle rival Joachim von Ribbentrop[trenger referanse]. Hitler utnevnte ham da som minister uten portefølje, noe som medførte at Neurath var formelt sett regjeringsmedlem helt fram til krigens avslutning, men uten noe politisk makt.

Etter den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble Neurath såkalt riksprotektor for Böhmen-Mähren. Hitler var imidlertid misfornøyd med at Neurath ikke brukte harde nok midler til å slå ned den tsjekkiske motstandsbevegelsen og hans stedfortreder Reinhard Heydrich fikk i september 1941 overdratt alle Neuraths fullmakter. Neurath søkte om avskjed, men denne ble ikke innvilget før i august 1943 og erstattet av Wilhelm Frick. I mellomtiden hadde Kurt Daluege overtatt fullmaktene etter motstandsbevegelsens likvidering av Heydrich.



Forgjenger:
 Heinrich Brüning 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Joachim von Ribbentrop