Václav Havel

Må ikke forveksles med Václav Havel (padler).

Václav Havel
Født		5. okt. 1936 Praha (Tsjekkoslovakia)
Død		18. des. 2011 (75 år) Hrádeček
Beskjeftigelse		Skribent, dramatiker, politiker, regissør, lyriker, filmregissør, menneskerettsaktivist, dissident, essayist, filosof, kommentator
Utdannet ved		Det tsjekkiske tekniske universitet i Praha (1955–1957) Teaterfakultetet ved musikkakademiet i Praha Akademické gymnázium Štěpánská (–1955)
Ektefelle		Olga Havlová (1964–1996) (avslutningsårsak: ektefelles død) Dagmar Havlová (1997–2011) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Town hall of Žižkov)
Far		Václav M. Havel
Mor		Božena Vavrečková
Søsken		Ivan M. Havel
Parti		Občanské fórum (1989–1991)
Nasjonalitet		Tsjekkoslovakia Tsjekkia
Gravlagt		Vinohrady-gravlunden (2012–)
Medlem av		10 oppføringer Občanské fórum Český helsinský výbor Výbor na obranu nespravedlivě stíhaných Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Royal Society of Literature American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste Romaklubben Junák Charta 77
Utmerkelser		92 oppføringer Karlsprisen (1991) Storkors av Æreslegionen (1990) Kjede av Den hvite løves orden (2003) 1. klasse av T.G. Masaryks orden (2003) Presidentens frihetsmedalje (2003) 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2003) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president) Storkorset av Vytautas den stores orden (1999) Terra Mariana-korsets ordenskjede (1996) Den hvite ørns orden (1993) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2001) Gottlieb-Duttweiler-prisen (1990) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005) Storkjede av Sydkorsordenen (1990) Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1996) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1995) Prix mondial Cino Del Duca (1997) (neste: Wang Zhenyi, forrige: Alain Carpentier) Sankt Georgs seiersorden (2011) 3. klasse av Jaroslav den vises orden (2006) Den strålende stjernes orden (2004) Gandhis fredspris (2003) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2002) Storkors av Ungarns fortjenstorden (2001) Republikken Tyrkias statsorden (2000) Al-Hussein bin Ali-ordenen (1997) Rio Branco-ordenen (1996) Frigjøreren San Martins orden (1996) Republikkens orden (1996) Republikken Slovenias frihetsorden (1993) Erasmusprisen (1986) Franz Kafka-prisen (2010) Concordia-prisen Companion of the Order of Canada (2003) De tyske bokhandlernes fredspris (1989) (taler: André Glucksmann) Olof Palme-prisen (1989) Indira Gandhi-prisen (1993) Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1997) Geuzenpenning (1995) Four Freedoms Award - Freedom Medal (1990) Philadelphia Liberty Medal International Rescue Committees Freedom Award (2003) Giuseppe Motta Medal (2008) Light of Truth Award (2004) Monismanienprisen (2005) Democracy Service Medal Delta-prisen for global forståelse Philadelphia Liberty Medal (1994) Ambassador of Conscience Award (2003) 1. klasse av Trestjerneordenen Brückenpreis der Stadt Regensburg (2006) Catalonias internasjonale pris (1995) Lagun Onari (2001) Fulbright Prize (1997) Quadriga (2009) Den internasjonale Simón Bolívar-prisen (1990) Jordans stjerneorden Sonningprisen (1991) Æresdoktor ved universitetet i Dresden Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (1991) Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2007) Æresdoktor ved Bar-Ilan University Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Jaroslav Seifert-prisen (2008) Karel Čapek Prize (2008) Æresdoktor ved Haifa-universitetet 1. juni-prisen (2009) Æresborger av Plzeň (1990) Theodor Heuss-prisen (1993) Æresborger av Budapest (2013) Æresdoktor ved Universitetet i Padova Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000) Fellow of the Royal Society of Literature Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1968) Æresborger av Praha Æresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1995) Deutscher Nationalpreis (2003) Storkjede av Frihetsordenen Point-Alpha-Preis (2008) Medal świętego Jerzego Čestná medaile T. G. Masaryka Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1990) Účastník odboje a odporu proti komunismu Deutscher Staatsbürgerpreis (2000) Order Ecce Homo Krysantemumsordenen Fyrstinnen av Asturias-prisene Eugen-Kogon-Preis (2012) Evelyn F. Burkey Award Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (1992) Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (1991) Q126416281 (1984) Q126416301 (2009)
Nettsted		www.vaclavhavel.cz
Tsjekkoslovakias president
1989–1992
Forgjenger		Marián Čalfa (fungerende)
Etterfølger		Jan Stráský (fungerende)
Tsjekkias president
1993–2003
Forgjenger		Nyetablert embete
Etterfølger		Václav Klaus
Signatur
Václav Havel på Commons

Václav Havel (1936–2011) var en tsjekkisk dramatiker, essayist, menneskerettsaktivist, dissident, samvittighetsfange og politiker. Han ble som følge av Fløyelsrevolusjonen utpekt som den første president i Tsjekkoslovakia etter kommunismens fall. På grunn av landets deling ble han den niende og siste presidenten i Tsjekkoslovakia og den første presidenten i Den tsjekkiske republikk. Havel ledet landet i overgangen til demokrati og markedsøkonomi, og fra Warzawapaktmedlemskap til NATO-medlemskap.

Havel var talsmann for borgerrettsbevegelsen Charta 77. Han ble fengslet sammen med fem andre den 25. mai 1979 og satt i varetektsfengslet Ruznye nær Praha. Den 23. oktober 1979 dømte byretten i Praha Havel til fire og et halvt års frihetsberøvelse. Han ble deretter satt til tvangsarbeid i stålverkene i arbeidsleiren Hermanice nær Ostrava. I juli 1981 ble han overført til fengselet Bory nær Plzeň, der han var frem til han ble løslatt av helsemessige grunner i januar 1983.

Biografi

Havel ble født den 5. oktober 1936 i Praha og vokste opp i en rik og intellektuell familie.^{[trenger referanse]} Havels onkel var eier av boligkomplekset Barrandov terrasse og Barrandov filmstudio i Sør-Praha. Havels morfar var ambassadør og journalist. På grunn av sin overklassebakgrunn tillot kommunistregimet ikke Havel å studere etter at han fullførte skolegangen i 1951. På begynnelsen av 50-tallet var han i fire år lærling i et kjemisk laboratorium. Samtidig som han var laboratorieassistent på dagtid tok han videregående utdanning som kveldsskole, og fikk artium i 1954. Av politiske grunner fikk han ikke tillatelse til å studere humaniora-fag, og han begynte derfor studier på fakultet for økonomifag på det tsjekkiske tekniske universitet i Praha, hvor han imidlertid sluttet etter to år.

I 1964 giftet han seg til sin mors store misnøye med arbeiderklassekvinnen Olga Šplíchalová; dette ekteskapet sluttet ved hennes død i 1996. Den 4. januar 1997 ble han gift med den tsjekkiske skuespilleren Dagmar Veskrnová; hun ble hans enke.

Tidlig teaterkarriere

Etter militærtjenesten fra 1957 til 1959 jobbet Havel på avantgardeteateret Divadlo Na zábradlí («På gelenderet») samtidig som han tok brevkurs i drama på musikkakademiet i Praha. Hans første hele teaterstykke, bortsett fra enkelte korte skuespill og vaudevilleoppsettinger, var Havefesten (Zahradní slavnost) fra 1963. Stykket fikk internasjonal oppmerksomhet og ble i 1965 etterfulgt av Sirkulæret (Vyrozumění), et av hans mest kjente stykker. I 1968 ble Sirkulæret også satt opp i New York, noe som gav han anerkjennelse i USA. I 1968 ble oppføring av Havels teaterstykker forbudt i hjemlandet og han fikk utreiseforbud mot å reise til utenlandske oppsetninger av egne teaterstykker.

Dissident

Havel i Praha under Fløyelsrevolusjonen i 1989

I løpet av den første uka av Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 var Havel radiokommentator i en fri radiostasjon i Liberec. Etter at oppstanden var nedslått i 1968 ble hans stykker forbudt oppført. Dette la ikke noen demper på Havels politiske aktivitet. Han ble tvunget til å jobbe i Trutnov-bryggeriet, noe han senere skildret i stykket Audiensen. Dette stykket, sammen med de to andre Vaněk-stykkene (oppkalt etter figuren Ferdinand Vaněk som forekommer i alle tre, og som trolig representerer Havels egne meninger), ble stensilert opp og illegalt distribuert (såkalt samizdat) noe som bidro til å befeste Havels omdømme som en ledende dissident og systemkritiker. På ettårsdagen for Praha-våren den 21. august 1969 var Havel en av dissidentene som undertegnet et tipunkts opprop mot undertrykking og den sovjetiske okkupasjonen. I 1972 signerte han et nytt opprop for å frigi politiske fanger.

I 1976 begynte myndighetene å forfølge band som spilte «dekadent» vestlig rockmusikk. Som en motreaksjon til fengslingen og tvangsinnleggingen i psykiatrisk klinikk av medlemmene av det tsjekkiske psykedeliabandet The Plastic People of the Universe var Havel initiativtaker til manifestet Charta 77. Han grunnla dessuten en komite for forsvar av politisk forfulgte i 1979. Hans politiske aktivitet førte til flere fengselsopphold, hvorav det lengste varte i fire år. I periodene han var på frifot var han underlagt konstant overvåkning og regelmessige forhør. Fengselsoppholdet fra juni 1979 til 1984 ble skildret i den senere utgitte brevsamlingen Brev til Olga (som var hans første kone). Han er også kjent for sine essay, særlig for post-totalitarisme et begrep han skapte for å beskrive et samfunn der befolkningen var vant til å leve i en løgn. Havel forble en tilhenger av ikke-voldelige metoder for motarbeidelse av undertrykkende regimer. I 1989 var han en fremtredende leder under den såkalte fløyelsrevolusjonen, den ublodige revolusjonen der det Moskva-støttede kommunistregimet falt.

President

President Havel i USA sammen med Bill Clinton og Michal Kováč, Slovakias president

Václav Havel ved minnemarkering for Fløyelsrevolusjonen i 2010

Den 29. desember 1989 ble han enstemmig valgt til president etter en avstemning i nasjonalforsamlingen. Landets første frie valg i 1990 gav Havel fornyet tillit som president. En av hans første embetshandlinger var å utstede amnesti til fanger som var fengslet under kommunistregimet. På tross av økende politiske spenninger mellom tsjekkere og slovaker ønsket Havel å holde Tsjekkoslovakia samlet. Den 3. juli 1992 gjenvalgte ikke det føderale parlamentet Havel til president på tross av at han var eneste kandidat som stilte. Det største partiet, Borgerdemokratene, tilkjennegav at de ikke støttet noen annen kandidat. Etter at Slovakia utferdiget en uavhengighetserklæring, gikk Havel av som president med begrunnelsen at han ikke ville lede landets oppdeling.

Da Den tsjekkiske republikk ble opprettet stilte han som kandidat til presidentvalget 26. januar 1993 og vant. Presidentembetet i Tsjekkia hadde mindre utøvende makt enn det presidentembetet i Tsjekkoslovakia hadde. På tross av at han ble regnet som en populær president i hjemlandet, var hans popularitet regnet som enda høyere i utlandet^{[trenger referanse]}. Hans venn Ivan Medek ble utnevnt til direktør for kontoret til republikkens president (kansler).

Havel fikk kritikk for at amnestiet han hadde utstedt på grunn av egne erfaringer og mistro til at det forrige regimet hadde vært i stand til å gi rettferdige dommer var en av årsakene til en kriminalitetsbølge.

Ifølge et intervju med Karel Hvížďala så Havel på oppløsningen av Warszawapakten som sin viktigste presidentgjerning. Det tok to år fra Fløyelsrevolusjonen til de siste troppene fra det tidligere Sovjet var ute. Havel var tilhenger av at Tsjekkia skulle gå inn i NATO.

Havel-familien fikk på 1990-tallet tilbakeført en rekke eiendommer som var utbygd og eid av Václav Havels bestefar, men dette medførte også søksmål mellom Havel og hans svigerinne.

I desember 1996 ble den kjederøykende Havel diagnostisert med lungekreft. Han fikk tilbakefall to år senere, og han kuttet senere ut røykinga. I 1996 døde hans kone Olga av kreft.

Havel ble gjenvalgt som president i 1998. Han forlot presidentembetet den 28. februar 2003, og hans politiske motstander, Václav Klaus, overtok.

Etter presidenttiden

Lys og blomster etterlatt av sørgende utenfor Havels bolig i Praha etter hans død

I 1996, da han fortsatt var president, tok Havel, sammen med Elie Wiesel og Yohei Sasakawa, initiativet til konferansen Forum 2000 i Praha. Konferansen ble avholdt første gang i 1997 og ble siden et årlig arrangement, som tar opp grunnleggende spørsmål for menneskeheten og som søker å finne løsninger for å unngå konflikt.

Havel var i 2005 Kluge Chair for Modern Culture ved John W. Kluge Center i Library of Congress i USA. Han arbeidet der med menneskerettighetsspørsmål. I november og desember 2006 var han residerende kunstner ved Columbia University i New York. I forbindelse med oppholdet belyste ulike arrangementer Havels liv og arbeid. Blant arrangementene var en offentlig samtale med Bill Clinton, samt en serie oppsetninger av Havels teaterstykker.

I 2008 undertegnet Havel Paraha-erklæringen om europeisk samvittighet og kommunisme, som tok initiativ til Den europeiske minnedag for ofre for stalinisme og nazisme. Han ble i 2008 utnevnt til medlem av organisasjonen European Council on Tolerance and Reconciliation, som fremmer toleranse og bekjemper antisemittisme, rasisme og fremmedfrykt i Europa. Havel var medlem i det internasjonale rådet for Human Rights Foundation. Han var også medlem av det internasjonale rådet i Victims of Communism Memorial Foundation, opprettet av Kongressen i USA.

I mai 2007 ble Havels memoarer fra tiden som president oversatt til engelsk og utgitt som To the Castle and Back (ikke oversatt til norsk). I november 2007 publiserte Havel sitt første teaterstykke på atten år, femakteren Odcházení, som hadde verdenspremiere i 2008 i Praha. Andre nye arbeider er Pět Tet og The Pig, or Václav Havel's Hunt for a Pig.

Da han døde 18. desember 2011 i Vlčice, ble han hyllet av statsledere over hele verden som «en stor europeer», og en av de viktigste skikkelsene i europeisk historie, ved siden av menn som Willy Brandt og Lech Wałęsa.

Utmerkelser

Havel mottok en rekke ordener, priser og utmerkelser for sitt kunstneriske og politiske virke.

Statlige ordener og utmerkelser

Havel mottok disse statlige ordener og utmerkelser:

1990 Storkors av den franske Æreslegionen 1990 Storkorskjede av den brasilianske Sydkorsordenen 1990 Den portugisiske Frihetsordenen 1993 Den polske Den hvite ørns orden 1993 Republikken Slovenias frihetsorden i gull 1995 Storkorskjede av Den spanske Isabella den katolskes orden 1996 Storkorsridder av den britiske Badets orden 1996 Kjedet av den estiske Terra Mariana-korsets orden 1996 Den brasilianske Rio Branco-ordenen 1996 Kjede av den argentinske Frigjøreren San Martins orden

1996 Republikkens medalje, Uruguay 1997 Den jordanske Al-Hussein bin Ali-ordenen 1999 1. klasse med kjede av den latviske Trestjerneordenen 1999 Storkors av den litauiske Vytautas den stores orden 2000 Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 2000 Republikken Tyrkias nasjonaldekorasjon 2001 Storkors med kjede av Republikken Ungarns fortjenstorden 2002 Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden 2003 Storkors av den slovakiske Det hvite dobbeltkorsets orden

2003 Presidentens frihetsmedalje, USA 2003 Gandhis fredspris 2003 Den tsjekkiske Den hvite løves orden 2003 Den tsjekkiske T. G. Masaryks orden 2004 Æresfølgesvenn av Canadaordenen 2004 Den taiwanske Den strålende stjernes orden 2005 Det østerrikske ærestegnet for vitenskap og kunst 2006 Den ukrainske Jaroslav den vises orden 2011 Den georgiske Sankt Georgs seiersorden Kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur

Æresdoktorgrader

Havel ble utnevnt til æresdoktor ved følgende universiteter og utdanningsinstitusjoner:

1982 York University, Toronto, Canada 1982 Le Mirail-universitetet, Toulouse, Frankrike 1990 Columbia University, New York, USA 1990 Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Israel 1990 Universitetet i Bayreuth, Tyskland 1990 Palacký-universitetet, Olomouc, Tsjekkoslovakia 1990 Karlsuniversitetet, Praha, Tsjekkoslovakia 1990 Comenius-universitetet, Bratislava, Tsjekkoslovakia 1990 Lawrence University, Wisconsin, USA 1991 Det frie universitetet i Brussel, Belgia 1991 Universität St. Gallen, Sveits 1991 Lehigh University, Pennsylvania, USA 1991 New York University, New York, USA 1992 Universitetet i Wrocław, Polen 1994 Chulalongkornuniversitetet, Bangkok, Thailand 1994 Universitetet i București, Romania 1995 Masaryk-universitetet, Brno, Tsjekkia

1995 Victoria University of Wellington, New Zealand 1995 Harvard University, Massachusetts, USA 1995 Technische Universität Dresden, Tyskland 1995 University of New South Wales, Sydney, Australia 1996 Universitetet i Vilnius, Litauen 1996 Trinity College, Dublin, Irland 1996 Universitetet i Rio de Janeiro, Brasil 1996 Akademie múzických umění v Praze, Tsjekkia 1997 Bar-Ilan-universitetet, Ramat Gan, Israel 1997 Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kiev, Ukraina 1997 University of Jordan, Amman, Jordan 1998 University of Glasgow, Storbritannia 1998 University of Oxford, Storbritannia 1998 University of Pretoria, Sør-Afrika 1999 University of St. Thomas og Macalester College, Minnesota, USA 1999 University of Manitoba, Winnipeg, Canada

1999 Universitetet i Latvia, Riga, Latvia 2000 University of Michigan, Ann Arbor, USA 2000 Bilkent-universitetet, Ankara, Turkey 2001 Janáčkova akademie múzických umění v Brně, Brno, Tsjekkia 2002 University of Malta, Valletta, Malta 2002 Universitetet i Lleida, Spain 2004 Long Island University, New York, USA 2004 Universitetet i Warszawa, Polaen 2004 National Chengchi University, Taipei, Taiwan 2005 Thunderbird School of Global Management, Phoenix, USA 2006 Universitetet i Haifa, Israel 2006 Western Michigan University, USA 2006 Akademiet for utøvende kunst, Bratislava, Slovakia 2007 Universitetet i Udine, Italia 2007 Université de Liège, Belgia 2009 Institut d'études politiques de Paris, Frankrike 2010 Universitetet i Tirana, Albania

Priser (utvalg)

Et utvalg av priser, medaljer og andre utmerkelser Havel ble tildelt omfatter:

1968 Den østerrikske statspris for europeisk litteratur 1968 OBIE Award for beste utenlandske skuespill 1970 OBIE Award 1981 Plaisir du théâtre 1984 OBIE Award 1986 Erasmusprisen 1989 De tyske bokhandleres fredspris 1989 Olof Palme-prisen 1989 Karl Renner-prisen 1990 Louise Weiss-prisen 1990 UNESCOs pris for menneskerettighetsutdanning 1990 Europarådets medalje 1990 Beyond War Award 1990 Four Freedoms Award 1990 Den liberale internasjonales pris 1990 Gullmedalje fra Confédération internationale des sociétés d'auteurs et compositeurs

1990 Den internasjonale Simón Bolívar-prisen, UNESCO 1990 Gottlieb Duttweiler-prisen 1991 UCLAs gullmedalje 1991 Frihetsprisen fra Freedom House 1991 Sonningprisen 1991 Karlsprisen 1991 Raoul Wallenberg-prisen 1991 Presidentens gullmedalje fra B'nai B'rith 1993 Presidentens medalje fra George Washington University 1993 Adolph Bentinck-prisen 1993 Theodor Heuss-prisen 1994 Indira Gandhi-prisen 1995 Catalonias internasjonale pris 1995 Georg av Podebrady-medaljen 1996 Yitzhak Rabins minnemedalje 1996 Det latinamerikanske parlaments minnemedalje

1996 Æresmedalje, Brasils litteraturakademi 1997 Prix mondial Cino Del Duca 1997 J. William Fulbright Prize for International Understanding 1997 Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora 1997 Karen Blixen-medaljen 1998 Westfälischer Friedenspreis 1998 Compostelagruppens pris 1999 Central European Universitys Open Society Prize 2001 Den baskiske regjerings utmerkelse Lagun Onari 2003 Amnesty Internationals utmerkelse Ambassador of Conscience 2003 Deutscher Nationalpreis 2004 Seouls' fredspris 2006 Byen Regensburgs Brückenpreis 2006 First Freedom Award, Council of America's First Freedom

Norske oppsetninger av Havel

• Sirkulæret premiere på Nationaltheatret 25. februar 1969
• Sirkulæret Oppført av Fjernsynsteatret 17. oktober 1972
• Vernissage / Innvielsesfesten oppført av Fjernsynsteatret 23. august 1977 med spilletittel Innvielse
• Audiensen tekst bearbeidet av Klaus Hagerup^{[trenger referanse]}. oppsatt på Trøndelag teater 1980
• Protest oppført på Nationaltheatret sesongen 1980-81, instruktør Pål Løkkeberg
• Protest: en enakter oppført av Fjernsynsteatret 6. oktober 1981
• Audiensen oppført av Fjernsynsteatret 29. september 1981
• Largo Desolato: (et spill i syv bilder) oversatt av Milada Blekastad, oppført på Nationaltheatret sesongen 1985-86, instruktør Hilde Andersen

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Václav Havel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Václav Havel på Internet Movie Database
• (no) Václav Havel hos Nationaltheatret
• (no) Václav Havel hos Sceneweb
• (en) Václav Havel hos The Movie Database
• (en) Václav Havel hos Internet Broadway Database
• (en) Václav Havel på Discogs
• (en) Václav Havel på MusicBrainz
• (no) Publikasjoner av Václav Havel i BIBSYS
• (no) Sommertanker Václav Havel norsk oversettelse, noter og etterord ved Terje B. Englund 1992 ISBN 8205205930
• (no) Forsøk på å leve i sannhet: essays og taler, 1977-1990 innledet og oversatt av Milada Blekastad ISBN 8205190887
• (no) nrk.no – Havel var en ruvende europeer intervju med Arnt Stefansen om Havel 18.12.2011