Kutná Hora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kutná Hora

Flagg

Våpen

Land Tsjekkia Tsjekkia
Region Sentralböhmen
Areal 33,05 km²
Befolkning 20 604 (2012[1])
Bef.tetthet 623,42 innb./km²
Nettside Nettside

UNESCOs verdensarv
Gamlebyen i Kutná Hora
Gamlebyen i Kutná Hora
Kutná Horakatedralen viet til Sta. Barbara
Land Tsjekkia Tsjekkia
Sted Kutná Hora
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 23. sesjon i 1999. Referansenr. 732.
Kriterium II, IV
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Det italienske hoffet

Kutná Hora eller på tysk: Kuttenberg ligger ca. 70 km. øst for Praha i den Sentralböhmen regionen i Tsjekkia. Byen ligger på en ås som hadde store mengder sølvmalm i fjellgrunnen. I motsetning til andre gruvebyer, ble byen lagt oppå malmen, slik at alle gruvenedgangene ligger inne i selve byen.

I løpet av middelalderen gjorde byen flere forsøk på å overgå Praha, både når det gjaldt prakt, rikdom og makt. Nåværende innbyggertall er om lag 21 000, og de sentrale deler av byen har vært på UNESCOs verdensarvliste fra 1995.

Historisk[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1142 anla sistersienserordenen et kloster der. Tyskspråklige sagn vil ha det til at en munk fant sølv, mens han arbeidet i en av vingårdene, og la kutten sin der for å markere stedet – derav navnet Kuttenberg.

Kutná Horas suksesshistorie startet med at sølvet ble viktig under det økonomiske oppsvinget på 1200-tallet. Kunnskapen om det var nok eldre, i det minste tilbake til omkring år 1000. Kong Wenceslaus II av Böhmen utstedte år 1300 en kongelig forordning som regulerte bergverksdrift, og snart etter var en del erfarne gruvefolk importert, og driften og resultatene tok seg raskt opp. Mange av de påfølgende kongene trivdes godt, og oppholdt seg i byen i lengre perioder. En del av de historisk viktige dokumentene for nasjonen Tsjekkia har vært utstedt der. Byen ble erobret av Taborittene1420-tallet, og så godt som helt nedbrent i stridighetene som fulgte. Tross tilbakeslaget, ble den gjenreist og blomstret inntil det brøt inn store mengder vann i den rikeste gruven i 1541. Dette var begynnelsen på slutten av storhetstiden. Nedgangen fortsatte med svartedauden og tredveårskrigene. Gruvegangene forfalt, og nyåpningsforsøk lyktes ikke, slik at byen ble fattig. I tillegg brant den ned i 1770. Ved inngangen til 1900-tallet var all gruvevirksomhet opphørt.

Utsikt fra balustraden mot St. Jakobskirken

Byen og bygningene[rediger | rediger kilde]

I likhet med nabobyen eller forstaden Sedlec har byen strøk som er verdensarv. Gateløpene snor seg gjennom den eldste byen som de gjorde fra den tidligste tiden og brede nok til den tids kjerretransport, men er i dag for ca. en bil og en fotgjenger på det smaleste. Gruveåpningene ligger bak høye murer. Det eldste huset som fortsatt står er det italienske hoffet fra slutten av 1200-tallet, som tidligere var kongelig residens, gildehall/hoff og kongelig myntstøperi. Santa Barbarakatedralen (viet til gruvefolkenes skytshelgen) ble påbegynt i 1368 og var ment å overstråle Karlskatedralen i Praha. Den er et godt eksempel på høygotisk byggekunst, men ble først fullført lenge senere. Også St. Jakobskirken er gotisk, med tårnhøyde på 83 meter på det ene tårnet, og sviktende grunn under det andre, som dermed ikke ble så høyt.

I Sedlec finnes også den gotiske Vår Frues kirke sammen med det berømte beinkapellet. Ennå et gotisk bygg: Steinhuset som har fungert som arkiv og museum fra 1902 rommer et av de mest rikholdige arkiver i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Český statistický úřad 1301-12, Population of Municipalities of the Czech Republic, Contents - Besøkt 21. januar 2013

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kutná Hora – bilder, video eller lyd
  • www.kutnahora.info - regionens informasjonssider
  • Kutná Hora – Fullstendig liste og beskrivelse av monumentene i den kongelige byen Kutna Hora