Intellektuell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Intellektuell kalles den person som egner sin tid til tenking og analyser. Intellektuell betegner det å forholde seg abstrakt, rasjonelt og objektivt reflekterende til sin omverden. Å være intellektuell handler altså ikke nødvendigvis om å være spesielt intelligent; det skal mer forstås som en bestemt måte å anvende sin intelligens på i sitt møte med verden. Den intellektuelle tilgang står i motsetning til en mer umiddelbar, følelsesdrevet måte å oppfatte ting på.

Adjektivet intellektuell kan også brukes om tenkemåter og kulturuttrykk, ikke bare personer. En åndsretning som legger stor vekt på det intellektuelle og ofte ensidig dyrker forstandslivet på bekostning av følelser og vilje, kan kalles intellektualisme. Intellektuell legning, begavelse og aktivitet kan kalles intellektualitet. Disse ordene er kommet til norsk via fransk fra det latinske intellectualis som igjen er dannet av intelligere, et ord som betyr «å forstå».

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

I sin vide betydning kan en intellektuell være et yrke som inneholder intellektuell aktivitet, hvilket vil inkludere lærere, ingeniører, jurister og flere, eller i en snever forstand en person som tilhører samfunnets intelligentsia.

Mange anser at en intellektuell er en som holder rede på og analyserer samfunnet omkring seg. Det innebærer at sosiologer, statsvitere og filosofer er de mest intellektuelle[trenger referanse]. Blant de mest kjente nålevende intellektuelle er den amerikanske språkviteren, aktivisten og forfatteren Noam Chomsky og den italienske filosofen og forfatteren Umberto Eco. De ble kåret som henholdsvis nummer én og to blant verdens 100 viktigste intellektuelle av de amerikanske tidsskriftene Foreign Policy og Prospect i samarbeid med leserne.

En tredje definisjon kan innebære en som er interessert i kunnskap og læring og ganske enkelt kan like å vite mye om ulike teoretiske emner.

Intellektuelle i Norge[rediger | rediger kilde]

Å være intellektuell er ikke et yrke eller en utdannelse man tar, men en kombinasjon av læring og utdannelse og ikke minst erfaring. Å kalle seg intellektuell er det kun de mest ubeskjedne som gjør. Derimot kan andre erklære noen for å være intellektuelle, noe den norske dagsavisen Dagbladet gjorde i 2005 ved å erklære ti mennesker som landets viktigste intellektuelle. I egne ord ønsket Dagbladet å sette søkelyset på en type stemmer i samfunnet som evner å finne brukbare svar og stille gode spørsmål i en komplisert tid. «Kanskje er intellektuelle stemmer viktigere enn på lenge ut fra de store samfunnsbevegelsene som vi i dag er vitne til,» skrev Dagbladet.

Dagbladets kriterier var:

  • Personer som preger norsk offentlighet, som snakker eller skriver med samfunnsengasjert tyngde innen flere områder, også utover sitt eget fagfelt.
  • En intellektuell er en som blander seg i ting han ikke har noe med, som den franske filosofen Jean-Paul Sartre sa. Personer som forholder seg til de mest brennbare spørsmålene i vår tid på overraskende, nye og udogmatiske måter – eller folk som legger vekt på tradisjonen i ei tid der alle løper etter det som er nytt.

Åtte av de ti var:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]