Kvinesdal
| Kvinesdal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Vest-Agder | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
962,85 km² 892,98 km² 69,87 km² |
||||
| Befolkning | 5 841[a] | ||||
| K.nummer | 1037 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.kvinesdal.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Odd Omland (Ap) (2007) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Kvinesdal er en kommune i Vest-Agder med vel 5 500 innbyggere. 46 % av dem bor i tettbygde strøk. Kommunens administrasjonssentrum heter Liknes. Her møtes de to elvene Kvina og Litleåna som renner ut i Fedafjorden.
Kvinesdal har kontakt til kysten via Fedafjorden og grenser til Bygland i Aust-Agder i nord. I vest grenser den til Flekkefjord og Sirdal, i øst til Åseral og Hægebostad, i sør til Lyngdal og Farsund.
De fleste innbyggerene bor på Kvinlog, Liknes, Hamrebakkene, Øyestranda, Feda, Austerdalen og Vesterdalen.
Kommunen har navn etter elva Kvina. Navnet kommer av norrønt «hvín», som betyr elvebrus. Kvinesdal Kommune har i perioden 2010-2011 satt igang en rekke tiltak for at innbyggerne skal ha et best mulig nærmiljø. Etter Terra-skandalen i 2007, har Kvinesdal Kommune tatt seg rikt opp. I 2010 hadde Kvinesdal Kommune et overskudd på 33 millioner norske kroner. Kvinesdal har satt igang et omdømmeprosjekt som innebærer at Kvinesdal skal ha en sentral plass på kartet i Norge, og resten av Skandinavia. Kommunen ble tildelt Agderrådets Likestillingspris i 2011 og fikk anerkjennelsen som Vest-Agders beste servicekommune av Forbrukerrådet i perioden 2005-2011.
Innhold |
[rediger] Natur og geografi
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[2]
Nord for Liknes deler kommunen seg opp i to dalfører: Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina. Bebyggelsen og hovedvegnettet innover i landet ligger langs elvene. Sørlandsbanen går på tvers av dalene mellom Gylandstunnelen i vest og Kvinesheitunnelen i aust. Fra gammelt av var der to stasjoner: Storekvina og Sandvatn.
[rediger] Kommunens historie
Fra 1837 til 1840 utgjorde områdene Liknes og Feda Kvinesdal formannskapsdistrikt. I 1841 ble også Fjotland en del av dette. I 1858 ble Fjotland igjen egen kommune – og var det helt frem til 1963.
Fra 1858 til 1899 utgjorde Liknes og Feda Kvinesdal kommune. Fra 1900 skilte de to kommunene lag. Fra 1900 til 1916 var navnet Liknes i bruk, men i 1917 skiftet Liknes kommune navn til Kvinesdal.
Fra 1963 ble de tre kommunene igjen slått sammen til Kvinesdal kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
[rediger] Gruvesamfunnet Knaben
Nord i Kvinesdal ligger det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Molybden-gruvene var i drift fra 1885 til 1973. Molybden brukes blant annet i stållegeringer til våpenproduksjon. Under andre verdenskrig var derfor 1 000 tyske soldater satt til bevoktning av anlegget. De allierte gjennomførte bombetokt mot Knaben, men lyktes ikke i sine forsøk på å stoppe gruvedriften.
Det eksisterte i 2006 planer om å starte opp driften igjen på grunn av økende priser på molybden på verdensmarkedet.
[rediger] Sarons Dal
Sarons Dal ved Litlåna i Kvinesdal er hovedsenteret for stiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE), som er en misjonsorganisasjon bygd opp av evangelisten Aril Edvardsen. I Sarons Dal er det bibelskole, badeland, campinghytter og en møtehall med plass til over 4 000 mennesker. Fra senteret styres 1 000 misjonærer i mange land og 24 timer i døgnet sendes kristne programmer til seere over hele verden.
[rediger] Amerika-kontakt
Mange i Kvinesdal har tydelig preg av nærkontakt med USA. Man ser det på byggeskikk, på juledekorasjoner i hager, på bilparken og hører det i språklige detaljer. Bagasjerommet på bilen kaller enkelte for «trunk». Guttenavn som Andy, Stanley og Steven og jentenavn som Alice, Cindy, Gladys og Sherry er nok mer utbredt her enn gjennomsnitt for Norge. 10% av alle bosatte i Kvinesdal er amerikanske statsborgere, og hvert år avholdes Kvinesdal utvandrerfestival.
[rediger] Motiver fra Kvinesdal
-
Bildet er tatt fra Utsikten på E39 i retning utover Fedafjorden
-
Bildet over Liknes, bygdsentrum i Kvinesdal
-
Bygging av ny E39 over Fedafjorden
-
Rådhuset i Kvinesdal julen 2006, pyntet opp til landets største julekalender.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
|
|||||||||
