Kommunestyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune. Representantene i kommunestyret blir valgt av kommunens innbyggere. Ordningene og betegnelsene for offentlige styresmakter og besluttende forsamlinger på lokalt nivå varierer fra land til land.

Kommunestyrene i Norge[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrene i Norge er det øverste organ i kommunen og består av folkevalgte representanter. Det treffer vedtak i saker på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov. Kommunen har selv ingen lovgivende makt, men tilhører den utøvende makt også når det lager vedtekter. Kommunestyremedlemmene representerer som oftest politiske partier, men det er ikke uvanlig med lokale bygdelister og tverrpolitiske lister. I noen få små kommuner velges representantene direkte.

I de fleste kommuner med bystatus heter kommunestyret bystyre, men enkelte kommuner med bystatus har likevel beholdt navnet kommunestyre.

Minimum fem av kommunestyrets faste medlemmer blir valgt til å sitte i et formannskap. Formannskapet forbereder saker for kommunestyret og har myndighet til å ta avgjørelser i mindre saker, eller i spesielle hastesaker. Kommunestyret velger et av medlemmene i formannskapet til å bli ordfører. Ordfører er det høyeste tillitsvervet i en kommune, og det er ordføreren som leder møtene i kommunestyret og formannskapet.

Kommuneadministrasjonen er en egen stab av fast ansatte personer som ledes av en rådmann. Administrasjonens oppgave er å forberede og iverksette det politikerne vedtar (lokalt og nasjonalt).

I Norge hadde Trondheim fram til valget 2011 det desidert største kommunestyret med 85 representanter. Ved valget i 2011 ble dette redusert til 67, det samme som Bergen og Stavanger. De minste kommunestyrene finnes på Utsira, Træna og Røst som har lovens minstekrav med 11 medlemmer hver i kommunestyret.

Hver representant har i snitt 333 stemmeberettigede i ryggen, med 7523 bak hver representant i Oslo og bare 15 i Utsira kommune.[1]

Grunnloven[rediger | rediger kilde]

Norge er i dag (2009) det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovfestet det kommunale selvstyret.[2]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Et kommunestyre i Frankrike kalles Conseil municipal og velges ved direkte valg.

Moldova[rediger | rediger kilde]

Det øverste kommunale organ i Moldova kalles Consiliul municipal.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I engelsktalende land kalles det kommunale hovedorgan ofte city councils eller town councils.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Det øverste kommunale organ i Sverige kalles kommunfullmäktige.

Tyskland, Østerrike og Sveits[rediger | rediger kilde]

Møte i Gemeinderat i Mannheim

Hovedorganet for en tysk kommune kalles ofte for Gemeinderat, etter Gemeinde som er det tyske ordet for kommune.

Da Tyskland er delt i flere (16) delstater har forvaltningsorganet på dette nivået ulike navn. Det kan være store enheter som Abgeordnetenhaus i Berlin, Bürgerschaft (borgerskap) i Bremen og Hamburg og på mindre steder Stadtrat, Rat der Stadt eller Stadtversammlung.

De kommunale organer tilhører forvaltningen og således den utøvende makt. Et Gemeinderat eller tilsvarende har således ingen lovgivningsmyndighet. Unntak fra dette er de folkevalgte forsamlingene Berlin, Hamburg, Bremen som også er delstater i Forbundsrepublikken Tyskland.

Uttrykkene Gemeinderat og Stadtrat brukes også om medlemmene av kommunestyret (for eksempel Stadtrat Max Mustermann).

* Se hovedartikkel: Tysklands lokalforvaltning''

Gemeinderat brukes som navn den folkevalgte forsamling i kommunen også i Østerrike og Sveits.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Olav Folsland (20. juni 2007). «Over 7 500 bak hver Oslo-representant». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 6. juli 2007. 
  2. ^ ABC nyheter – Aarebrot vil ha pengene tilbake (30.9.2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)