Motorvei
En motorvei (motorveg) eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Veien har atskilte kjøreretninger og minst to kjørefelt i hver retning. Dersom veien tilfredsstiller gjeldende lands krav til motorveier blir den skiltet med spesielle skilt. Forskjellige land bruker forskjellige navn på sine motorveier som autobahn, autopista, autoroute, autovia, expressway, freeway, highway, og superhighway.
Innhold |
Utforming [rediger]
På motorveier skal kjøreretningene være atskilt og ha minst to kjørefelt i hver retning. Det er også krav til avstand mellom kjøreretningene, og enkelte land har krav til fysiske barrierer og belysning. Motorveier har planskilte kryss med andre veier og jernbane. Det vil si at veiene krysser hverandre via broer, tunneler eller viadukter. All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt eller via av- og påkjøringsramper. Disse rampene har akselerasjonsfelt (påkjøring) og retardsjonsfelt (avkjøring) som vanligvis er lengre enn på andre veier.
Spesielle regler for motorveier [rediger]
Disse reglene gjelder for motorveier i Norge, men de er stort sett de samme i hele Europa.
- All trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t.
- Moped er forbudt på motorveier.
- Det er forbudt å gå eller sykle.
- Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.
Fartsgrenser [rediger]
I Norge er det ingen særskilt fartsgrense for motorveier, så de generelle fartsgrensene på 80 km/t utenfor tettbygd strøk og 50 km/t i tettbygd strøk gjelder. De fleste er imidlertid skiltet med fartsgrense 90 km/t eller 100 km/t, men det finnes strekninger med fartsgrense 50–60 km/t (gjennom bomstasjoner), 70 km/t og 80 km/t. Inntil nylig forelå det planer om et prøveprosjekt i Norge med fartsgrense 110 km/t på motorvei.[1] Disse planene er inntil videre skrinlagt.[2]
I Sverige er topphastigheten 120 km/t, mens i Danmark er topphastigheten 130 km/t. Tyskland utmerker seg spesielt når det gjelder motorveier, med de såkalte Autobahnen, hvor det på en del strekninger er fri fart. Alle andre land har fartsgrenser i dag. USA hadde fri fart til 1973, da man pga. oljekrisen innførte fartsgrense på 55 mph (ca. 88 km/t) for å få ned drivstofforbruket. Da dette medførte langt færre dødsulykker, beholdt man fartsgrenser – men de er senere hevet, slik at de nå varierer mellom 60 og 75 mph (ca. 97-121 km/t). Noen få fylker i Texas pluss kortere strekk av interstate 15 i Utah har fartsgrense på 80 mph (ca. 129 km/t).[3]
Større kjøretøyer og kjøretøy som trekker tilhenger har som regel egne fartsbegrensninger.
Historie [rediger]
Italia [rediger]
Verdens første offentlige motorvei ble bygget i Italia mellom Milano og Varese. Motorveien var 42 km lang og ble åpnet 21. september 1924. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner lire og skulle finansieres med bompenger.[4] [5] Året etter ble to nye strekninger på tilsammen 35 km åpnet.
Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget på 1950- og 1960-tallet.
Norge [rediger]
Den første veien med motorveistandard i Norge åpnet i 1964. Det var en strekning på E6 i Akershus mellom Berger og Hvam. Motorveinettet er ennå ikke særlig utviklet og de fleste motorveier er å finne på Østlandet og rundt de største byene. Våren 2006 ble det imidlertid vedtatt et løft for samferdsel, og dette er ventet å vedvare i årene som kommer; utbygging av det norske motorveinettet er en av de høyest prioriterte postene på programmet. Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.
Tyskland [rediger]
- Utdypende artikkel: Autobahn
Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei er AVUS i Berlin. AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. Automobilclub von Deutschland (AvD) begynte allerede i 1907 planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i 1913, men ble forsinket på grunn av 1. verdenskrig, og banen var ferdig i 1921. Senere ble banen bygget sammen med motorveisystemet i Tyskland og utgjør i dag en del av A115 som igjen er en del av E51.
På 1930-tallet startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland har idag verdens tredje lengste motorveisystem etter USA og Kina.
Motortrafikkvei [rediger]
- Utdypende artikkel motortrafikkvei
Motortrafikkvei er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Dette er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller tofelts motorvei, mer informellt benevnt motorvei). Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart så begreper ble erstattet av motortrafikkvei.
Referanser [rediger]
- ^ Klar for 110 km/t
- ^ Nei til 110 km/t på norske veier
- ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Speed_limits_in_the_United_States
- ^ 1924 Mile Posts. Besøkt 27. mars 2008.
- ^ http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php
Se også [rediger]
|
|||||||||
