Motorvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei

En motorvei (motorveg) eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Veien har atskilte kjøreretninger og minst to kjørefelt i hver retning. Dersom veien tilfredsstiller gjeldende lands krav til motorveier blir den skiltet med spesielle skilt. Forskjellige land bruker forskjellige navn på sine motorveier som autobahn, autopista, autoroute, autovia, expressway, freeway, highway, og superhighway.

Utforming[rediger | rediger kilde]

E 18 i Vestfold, Norge

På motorveier skal kjøreretningene være atskilt og ha minst to kjørefelt i hver retning. Det er også krav til avstand mellom kjøreretningene, og enkelte land har krav til fysiske barrierer og belysning. Motorveier har planskilte kryss med andre veier og jernbane. Det vil si at veiene krysser hverandre via broer, tunneler eller viadukter. All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt eller via av- og påkjøringsramper. Disse rampene har akselerasjonsfelt (påkjøring) og retardsjonsfelt (avkjøring) som vanligvis er lengre enn på andre veier.

Spesielle regler for motorveier[rediger | rediger kilde]

Disse reglene gjelder for motorveier i Norge, men de er stort sett de samme i hele Europa.

  • All trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t.
  • Moped er forbudt på motorveier.
  • Det er forbudt å gå eller sykle.
  • Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.

Fartsgrenser[rediger | rediger kilde]

Fartsgrense i Sverige på E6/E20 fra Helsingborg mot Göteborg

I Norge er det ingen særskilt fartsgrense for motorveier, så de generelle fartsgrensene på 80 km/t utenfor tettbygd strøk og 50 km/t i tettbygd strøk gjelder. De fleste er imidlertid skiltet med fartsgrense 100 km/t eller 110 km/t, men det finnes strekninger med fartsgrense 50–60 km/t (gjennom bomstasjoner), 80 km/t og 90 km/t.[trenger referanse]

Det forelå tidligere planer om et prøveprosjekt i Norge med fartsgrense 110 km/t på motorvei[1] som ble skrinlagt[2]. Etter valget i 2013 kom igjen spørsmålet om økte fartsgrenser på norske motorveier på dagsorden, og 110 km/t er innført på deler av E18 gjennom Vestfold. Etter planen skal vesentlige deler av E18 i Vestfold ha 110 km/t i løpet av 2014, deler av E18 i Telemark og E6 i Østfold skal også skiltes til 110 km/t.[3] [4]

Fartsgrensen er i Sverige normalt 110 km/t, mens i Danmark er topphastigheten 130 km/t. Polen og Bulgaria[5] har 140 km/t og Italia opp til 150 km/t. Tyskland utmerker seg spesielt når det gjelder motorveier, med de såkalte Autobahnen, hvor det på en del strekninger er fri fart. Alle andre land har fartsgrenser i dag. Noen stater i USA (Montana og Nevada) hadde fri fart til 1973, da man pga. oljekrisen innførte fartsgrense på 55 mph (ca. 88 km/t) over hele landet, for å få ned drivstofforbruket. Da dette medførte langt færre dødsulykker, beholdt man fartsgrenser – men de er senere hevet, slik at de nå varierer mellom 60 og 75 mph (ca. 97-121 km/t). Noen få fylker i Texas pluss kortere strekk av interstate 15 i Utah har fartsgrense på 80 mph (ca. 129 km/t).[6]

Større kjøretøyer og kjøretøy som trekker tilhenger har som regel egne fartsbegrensninger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Italia[rediger | rediger kilde]

Verdens første offentlige motorvei ble bygget i Italia mellom Milano og Varese. Motorveien var 42 km lang og ble åpnet 21. september 1924. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner lire og skulle finansieres med bompenger.[7] [8] Året etter ble to nye strekninger på tilsammen 35 km åpnet.

Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget på 1950- og 1960-tallet.

Norge[rediger | rediger kilde]

Den første veien med motorveistandard i Norge åpnet i 1964. Det var en strekning på E6 i Akershus mellom Berger og Hvam. Motorveinettet er ennå ikke særlig utviklet[omstridt ] og de fleste motorveier er å finne på Østlandet og rundt de største byene. Våren 2006 ble det imidlertid vedtatt et løft for samferdsel, og dette er ventet å vedvare i årene som kommer; utbygging av det norske motorveinettet er en av de høyest prioriterte postene på programmet.[trenger referanse] Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Tysk motorvei på 1930-tallet
Utdypende artikkel: Autobahn

Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei er AVUS i Berlin. AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. Automobilclub von Deutschland (AvD) begynte allerede i 1907 planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i 1913, men ble forsinket på grunn av 1. verdenskrig, og banen var ferdig i 1921. Senere ble banen bygget sammen med motorveisystemet i Tyskland og utgjør i dag en del av A115 som igjen er en del av E51.

På 1930-tallet startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland har idag verdens tredje lengste motorveisystem etter USA og Kina.

Motortrafikkvei[rediger | rediger kilde]

Norsk skilt som angir motortrafikkvei
Påkjøringsrampe til motorvei i Norge
Utdypende artikkel motortrafikkvei

Motortrafikkvei er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Dette er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller tofelts motorvei, mer informellt benevnt motorvei). Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart så begreper ble erstattet av motortrafikkvei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klar for 110 km/t
  2. ^ Nei til 110 km/t på norske veier
  3. ^ Henrik Bøe (6. desember 2013). «Prøver ut 110 km/t i Vestfold». nrk.no. NRK. Besøkt 11. desember 2013. 
  4. ^ http://www.nrk.no/telemark/hoksrud-apner-110-km_t-sone-1.11770779 lest 8. august 2014.
  5. ^ «Bulgaria Ups Hwy Speed Limit to 140 Km/H». novinite.com. Novinite - Sofia News Agency. 26. juni 2012. Besøkt 11. desember 2013. 
  6. ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Speed_limits_in_the_United_States
  7. ^ «1924 Mile Posts». Besøkt 27. mars 2008. 
  8. ^ http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php

Se også[rediger | rediger kilde]