Konghelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
På detta fruktbare åkerfeltet lå Konghelle, en av Norges viktigste byer.
Nåværende Kastellegården er det som gjenstår av middelalderens Konghelle.

Konghelle var i middelalderen en by i det daværende norske landskapet Båhuslen, avstått til Sverige i 1658. Som grenseby mot Sverige og Danmark var den strategisk viktig, og på 1100-tallet var den tidvis kongelig residensby og landets faktiske hovedstad.

Historie[rediger | rediger kilde]

De grunnstener som synes på klosterhaugen er hva som gjenstår av et augustinerkloster.

Middelalderbyen lå ved Nordre elv ca. tre km vest for den nåværende byen Kungälv. Stedet har antagelig hatt tidlig bosetning og kan ha vært en kongsgård på 900-tallet, men de eldste arkeologiske funnene er datert til 1100-tallet. Borgen Ragnhildsholmen og Kastelle kloster ble senere anlagt nær byen. Det tidligere byområdet inngår nå i den nåværende gårdseiendommen Kastellegården, som har navn etter klosteret.

Byen er første gang omtalt skriftlig av Orderic Vitalis omkring 1140, da som en av seks viktige byer i Norge.

På grunn av byens strategiske beliggenhet ved Norges sørgrense ble Konghelle tidlig et kongelig maktsentrum. Snorre Sturlason forteller at kong Sigurd Jorsalfare bosatte seg der, befestet byen med et kastell med vollgrav og oppførte en kirke. Det er usikkert hvor kastellet lå, men det antas at det kan ha vært på den nåværende Klosterkullen ved Kastellegården. Konghelle var ikke bare kongenes by, men også en viktig kjøpstad.

I år 1135 ble Konghelle angrepet og herjet av vendiske styrker. De brente kastellet og kirken og plyndret byen, og ifølge Snorre skal de ha røvet med seg et relikvieskrin med en flis av Kristi kors, gitt til kirken av kong Sigurd Jorsalfare. Nærmere et århundre senere skrev Snorre at byen aldri kom seg helt etter angrepet. Isteden ble Bergen den dominerende byen i Norge, hvilket sannsynligvis ville ha skjedd uansett på grunn den viktige handelen med Nord-Norge. Omtrent samtidig ble Konghelle nevnt i engelske kilder som en norsk by.

Fra midten av 1200-tallet ble Konghelle enda viktigere som rikets sørlige utpost under kong Håkon IV Håkonsson. Han oppførte en borg med ringmur på Ragnhildsholmen for å forsvare byen. Borgen ble en effektiv sperring i det nordre elveløpet, som på den tid bare kaltes Elven. Under kong Håkons IVs tid ble også et franciskanerkloster bygget, samtidig som det eldre augustinerklosteret Kastelle kloster fra 1100-tallet ble ombygget.

Mot slutten av århundret innledet kong Håkon V Magnusson en mer aktiv utenrikspolitikk rettet mot sør og øst, og i nærheten av Konghelle anla han den sterke Båhus festning. Tidlig på 1300-tallet var Konghelle en kort tid et sentrum i hertugdømmet til den svenske Erik Magnusson av Södermanland, kong Håkon Vs svigersønn. Erik ble far til Magnus Eriksson, senere konge av både Norge og Sverige.

Modell av Båhus festning med byen Konghelle etter flyttingen i 1612

Etter at Båhus festning ble bygget senere på 1300-tallet, mistet Konghelle mye av sin tidligere betydning. Byen brant ned i 1612 og ble senere flyttet til Festningsholmen under Båhus festning for lettere å kunne forsvares. Navnet ble etterhvert uttalt «Kongell», og etter flyttingen ble også skrivemåten «Kongelf» vanligere. Da byen ble svensk i 1658, ble navnet Kungälv innarbeidet.

Kongelig møtested[rediger | rediger kilde]

Konghelle var i middelalderen et viktig møtested for forhandlinger mellom nordiske konger. Snorre skriver at Olav Tryggvason i år 998 her møtte den svenske dronning Sigrid Storråde for å drøfte ekteskap. Hun avslo imidlertid Olavs krav om å la seg kristne, og de skiltes derfor i uvennskap.

Omkring 1020 møttes Olav Haraldsson Digre av Norge og Olof Skötkonung av Sverige i Konghelle for å forhandle om en fredsavtale. Her sluttet han i 1025 forbund med den svenske kong Anund Jakob, før de neste år angrep danekongen i Skåne. Ifølge Snorre fant også trekongemøtet i 1101 sted i Konghelle. Der møttes Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark for å slutte fred. Snorre forteller at kong Inges datter Margareta samtidig ble giftet bort til kong Magnus for å bekrefte freden.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravninger av Ragnhildsholmen og Kastelle kloster ble gjort på slutten av 1800-tallet og fram til våre dager. Ruinene er åpne for publikum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Flo, Berit Synnøve. Det norske Båhuslen og Norges ukjente hovedstad Konghelle (Kungälv) : en historisk og kulturell oppdagelsesreise (Andresen & Butenschøn, 2005)
  • Vigerust, Tore Hermundsson. Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca. 1160 – 1600 (Upublisert hovedoppgave i historie, våren 1991)
  • Chorographia Bahusiensis Thet är Bohus Läns Beskrifning, Johan Oedman, Stockholm 1746, s. 90ff
  • Elfsyssel (Södra Bohus-län) : historiska minnen, samlade ur såväl äldre som nyare verk och urkunder, med afbildningar af de märkvärdigaste fornlämningar, historiska ställen m.m., Gustaf Henrik Brusewitz, Götheborg 1864
  • Bohusläns historia, [del I], Wilhelm Berg, Göteborg 1912
  • Bohus fästning och Kungälvs stad : kort historik samt vägledning för turister, Eskil Olàn, Seelig & Co, Stockholm 1923
  • Kungälv : en gammal nordisk mötesplats, Johan Alin, Elof Lindälv, Lars Hofstedt, Göteborgs 1948
  • Bohusläns historia, prof. Erik Lönnroth, Göteborgs och Bohus läns landsting, Göteborg 1963
  • Det gamla Kungälv, Sigurd Johansson, Kerstin Berg, Kungälv 1984 ISBN 91-970662-0-6
  • fynd: tidskrift för Göteborgs arkeologiska museum och Fornminnesföreningen i Göteborg, [2/87], red. Stina Andersson, Stefan Kihlberg, Görgen Månsson, Sören Nancke-Krogh, Göteborg 1987 ISSN 0282-7301
  • Kulturminnesvårdsprogram, Kungälvs kommun, 1990 ISBN 91-7970-926-5
  • Kongahälla : sagor och årtal : ett försök till en kortfattad sammanfattning av sagoskatten, Anders Behn, Krönikeförlaget, Göteborg 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]