Arnulf Øverland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Arnulf Øverland (født 27. april 1889, død 25. mars 1968) var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann.

Han ble født i Kristiansund, men vokste opp i fattige kår i Bergen. Hans far døde da Arnulf var svært ung. Da Arnulf var tolv år gammel, flyttet han, moren og de to brødrene hans til Kristiania. I 1911 fikk han tuberkulose og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger. Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet under mellomkrigstiden, særlig kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag, og stilte seg meget kritisk til nazismen. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund 1923 og i Forfatterforeningen 1923–28.

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941, hvorpå han satt i Oslo kretsfengsel.

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952–53.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk, og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger.

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten fra 1946.

Innhold

[rediger] Bibliografi

[rediger] Lyrikk

  • Den ensomme fest – lyrikk, 1911
  • De hundrede violiner – lyrikk, 1912
  • Advent – lyrikk, 1915
  • Brød og vin – lyrikk, 1919
  • Berget det blå – lyrikk, 1927
  • Hustavler – lyrikk, 1929
  • Birkeland i mitt Hjerte 1929
  • Gi mig ditt hjerte – lyrikk, 1930
  • Jeg besværger dig – lyrikk, 1934
  • Riket er ditt – lyrikk, 1934
  • Du må ikke sove – dikt, 1936 (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
  • Den røde front – lyrikk, 1937
  • Ord i alvor til det norske folk – lyrikk, 1940 (ny utgave 1959)
  • Vi overlever alt – lyrikk, 1945
  • Tilbake til livet – lyrikk, 1946
  • Fiskeren og hans sjel – lyrikk, 1947
  • Sverdet bak døren – lyrikk, 1956
  • Den rykende tande – lyrikk, 1960
  • På Nebo Bjerg – lyrikk, 1962
  • Livets minutter – lyrikk, 1965

[rediger] Noveller

  • Den haarde fred – noveller, 1916
  • Deilig er jorden – noveller, 1923
  • Gud plantet en have – noveller, 1931
  • Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller, 1964

[rediger] Dramatikk

  • Venner, drama, 1917

[rediger] Essays og artikler

  • Norske kunstnere. Edvard Munch – essays, 1920
  • Olav Duun – essays, 1926
  • Kapital og åndsarbeide – essays, 1927
  • Tre foredrag til offentlig forargrelse – artikler, 1933
  • Det frie ord – essays, 1935
  • Forpostfektninger – essays, 1939
  • Er vort sprog avskaffet? – artikler, 1940
  • Det har ringt for annen gang – artikler, 1946
  • Norden mellom øst og vest – essays, 1947
  • Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler, 1948
  • Nøitralitet eller vestblokk – artikler, 1948
  • Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler, 1949
  • Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler, 1949
  • Har jorden plass til oss? – artikler, 1952
  • I beundring og forargelse – artikler, 1954
  • Riksmål, landsmål og slagsmål – essays, 1956
  • Om Gud skulle bli lei av oss – artikler, 1958
  • Verset – hvordan blir det til? – essays, 1959
  • I tjeneste hos ordene – artikler, 1963
  • Hvor gammelt er Norge? – essays, 1964
  • Sprog og usprog – artikler, 1967
  • Torstein spelar langeleik og munnspel – essay, 1967

[rediger] Eksterne lenker

Wikiquote: Arnulf Øverland – Sitater


Forrige mottager:
 Olav Duun 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Peter Egge
og Herman Wildenvey

(1935)
Neste mottager:
 Gabriel Scott 
Forrige mottager:
 (første mottager 
Norsk vinner av Doblougprisen
(1951)
Neste mottager:
 Tore Ørjasæter 
Personlige verktøy