Arnulf Øverland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arnulf Øverland

Ole Peter Arnulf Øverland[1] (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker og riksmålsmann.

Arnulf Øverland ble født i Kristiansund, men vokste opp i fattige kår i Bergen. Hans far døde da Arnulf var svært ung. Da Arnulf var tolv år gammel, flyttet han, moren og de to brødrene hans til Kristiania. I 1911 fikk han tuberkulose og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatoriumKongsvinger. Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag, og han stilte seg meget kritisk til nazismen. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1923 og i Forfatterforeningen 1923–28.

Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Han ble frifunnet, og etter det er ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. I foredraget gikk han kraftig ut mot, i hovedsak, den katolske kirke. Han sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalsk magi».

Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 og satt i Møllergaten 19, Grini og Sachsenhausen, men overlevde.

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952–53.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte Tungetaledebatten på 1950-tallet.

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i æresboligen Grotten fra 1946 til sin død.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

  • 1965 Livets minutter – lyrikk
  • 1962 På Nebo Bjerg – lyrikk
  • 1960 Den rykende tande – lyrikk
  • 1956 Sverdet bak døren – lyrikk
  • 1947 Fiskeren og hans sjel – lyrikk
  • 1946 Tilbake til livet – lyrikk
  • 1945 Vi overlever alt – lyrikk
  • 1940 Ord i alvor til det norske folk – lyrikk (ny utgave 1959)
  • 1937 Den røde front – lyrikk
  • 1936 Du må ikke sove – dikt (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
  • 1934 Riket er ditt – lyrikk
  • 1934 Jeg besværger dig – lyrikk
  • 1930 Gi mig ditt hjerte – lyrikk
  • 1929 Birkeland i mitt Hjerte
  • 1929 Hustavler – lyrikk
  • 1927 Berget det blå – lyrikk
  • 1919 Brød og vin – lyrikk
  • 1915 Advent – lyrikk
  • 1912 De hundrede violiner – lyrikk
  • 1911 Den ensomme fest – lyrikk

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1964 Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller
  • 1931 Gud plantet en have – noveller
  • 1923 Deilig er jorden – noveller
  • 1916 Den haarde fred – noveller

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

  • 1917 Venner, drama
  • 1930, Gi meg ditt hjerte, drama

Essays og artikler[rediger | rediger kilde]

  • 1967 Sprog og usprog – artikler
  • 1964 Hvor gammelt er Norge? – essays
  • 1963 I tjeneste hos ordene – artikler
  • 1959 Verset – hvordan blir det til? – essays
  • 1958 Om Gud skulle bli lei av oss – artikler
  • 1956 Riksmål, landsmål og slagsmål – essays
  • 1954 I beundring og forargelse – artikler
  • 1952 Har jorden plass til oss? – artikler
  • 1949 Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler
  • 1949 Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler
  • 1948 Nøitralitet eller vestblokk – artikler
  • 1948 Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler
  • 1947 Norden mellom øst og vest – essays
  • 1946 Det har ringt for annen gang – artikler
  • 1940 Er vort sprog avskaffet? – artikler
  • 1939 Forpostfektninger – essays
  • 1935 Det frie ord – essays
  • 1933 Tre foredrag til offentlig forargelse – artikler (gjenutgitt 2006, e-bok 2011)
  • 1927 Kapital og åndsarbeide – essays
  • 1926 Olav Duun – essays
  • 1920 Norske kunstnere. Edvard Munch – essays

Priser, utmerkelser og nominasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Olav Duun 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Peter Egge
og Herman Wildenvey

(1935)
Neste mottaker:
 Gabriel Scott 
Forrige mottaker:
 (første mottager 
Norsk vinner av Doblougprisen
(1951)
Neste mottaker:
 Tore Ørjasæter