Rogaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Rogaland

Basisdata

9 377,72 km²

420 574^[a]

Internettside

Fylkesordfører

Tom Tvedt (Ap) (2007)

Fylkesmann

Harald Thune

Befolkningsutvikling 1951–2008

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)

Rogaland på Commons

Rogaland

Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet, som grenser til Hordaland i nord, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall, med sine 420 574 innbyggere. I areal er Rogaland det trettende største fylket. Det er 26 kommuner i Rogaland og Stavanger er administrasjonsbyen i fylket.

[rediger] Historie

Norges historie begynner i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

[rediger] Bronsealderen

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. Allerede i Bronsealderen viser det seg at Rogaland har en unik beliggenhet i forhold til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen i bronsealderen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det er funnet mange helleristninger i Rogaland. De fleste av helleristningene i fylket er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er 10 store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim og Rudlå i Stavanger kommune.

[rediger] Folkevandringstiden

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Det er funnet utallige stolpehull som vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 200- 300 år før Kristus. De eldste sporene som er funnet etter jordbruk dateres helt tilbake til 2200 før Kristus. ^[1] På Ullandhaug ligger norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

[rediger] Vikingetiden

Vikingetiden har vært sentral i Rygjafylke, som vikingene kalte Rogaland. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger peker seg ut som det naturlige makt sentrumet fordi området hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det var antakelig fra dette området de første vikingene dro ut på tokt i 793. Øyene i Vest ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i Norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til de britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olaf Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra Båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

[rediger] Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist

Kristendommen kom tidlig til Rogaland, takket være nær kontakt med Europa og de britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell , norrøn gravskikk i Stavanger område, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden ( blant annet på Tjora og Kvitsøy). Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid den mektigste mann i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og var kjent for å være god med sine treller, men han endte opp med å komme i strid med den nye kongen, Olav den hellige. Flere strider mellom dem endte imidlertid med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028, da sa kong Olav «Nå hogg du Norge ut av hånden min» til drapsmannen Aslak Fitjaskalle, noe han hadde rett i. Ved innfartsåren til Stavanger over land ble det reist et minnekors over Erling Skjalgsson etter hans fall. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinnskriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet. ^[2]

[rediger] Middelalderen

Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger sin bystatus da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun. St. Svithun ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia, og den første biskopen var engelskmannen Reinald.

[rediger] Geografi

Rogaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Hordaland i nord, Telemark i nord-øst, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Vi kan dele opp Rogaland i flere geografiske områder;

Dalane Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.

Jæren Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget at lange sandstrender slik som Orrestranden.

Haugalandet I nord, mot grensen til Hordaland, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. Deler av Haugalandet ligger i Hordaland fylke, som Etne og Sveio.

Ryfylke Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Prekestolen og Kjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.

Øyer mot vest Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Rogalands minste kommune i folketall, Utsira med 215 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.

Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø, og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen med sitt dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets minste kommune. Utsira har færrest innbyggere, med kun 215, mens Stavanger er Rogalands største by og mest folkerik kommune med sine ca. 118 000 innbyggere. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km².

Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)

Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)

Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)

Vestligste pukt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

[rediger] Befolkning

Det bor pr. 1.januar 2009 420 574 mennesker i fylket, og dette gjør Rogaland til det fjerde mest befolkede fylket i landet. Fylket har 26 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 121 610 innb., Sandnes: 63 431 innb., Karmøy: 39 354 innb. og Haugesund: 33 665 innb. Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes. De sentrale delene av Haugalandet er et annet befolkningstyngdepunkt i Rogaland.

De største statistiske tettstedene er, pr. 1.januar 2008: Stavanger/Sandnes med 185 913 innb., Haugesund med 42 112 innb., Egersund med 10 226 innb. og Åkrehamn med 9 756 innb. Bryne er i dag blant fylkets raskest voksende byer og har 9 339 innb. Man regner med at byen kommer til og gå forbi både Egersund og Åkrehamn i løpet av relativt få år.

Innvandrerbefolkningen talte i januar 2006 29 120 mennesker, dette vil altså si 7,32 % av den totale befolkningen. 1/3 av disse var fra Asia, mens 3 357 var fra Norden og 1/3 fra resten av Europa.

Rogaland er fylket i landet hvor fornminnene ligger tettest.

Dette er en oversikt over befolkningsutviklingen i hver enkelt kommune i Rogaland de siste 10 år.

Sterk vekst (5-13 %): Bokn, Eigersund, Gjesdal, Hå, Haugesund, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time, Tysvær,
Moderat vekst (1-5 %): Forsand, Karmøy, Kvitsøy,
Stabilt folketall (+/- 1 %): Bjerkreim,Finnøy, Hjelmeland, Lund, Utsira
Moderat nedgang (1-5 %): Suldal,
Sterk nedgang (5-12 %): Sauda, Sokndal, Vindafjord

[rediger] Infrastruktur

Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes, og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør-Jæren med Bryne som største by.

[rediger] Kommuner

Kommuner og distrikter i Rogaland

██ Haugalandet

██ Ryfylke

██ Jæren

██ Dalane

Rangert	Navn	Folketall	Areal km²	Distrikt
3&500&1&1	Stavanger	3&505&121610&121 610	3&501&71&71	Jæren
3&500&2&2	Sandnes	3&504&63431&63 431	3&502&305&305	Jæren
3&500&3&3	Karmøy	3&504&39354&39 354	3&502&230&230	Haugalandet
3&500&4&4	Haugesund	3&504&33665&33 665	3&501&73&73	Haugalandet
3&500&5&5	Sola	3&504&22076&22 076	3&501&70&70	Jæren
3&500&6&6	Klepp	3&504&16350&16 350	3&502&114&114	Jæren
3&500&7&7	Hå	3&504&15949&15 949	3&502&259&259	Jæren
3&500&8&8	Time	3&504&15836&15 836	3&502&183&183	Jæren
3&500&9&9	Eigersund	3&504&13969&13 969	3&502&432&432	Dalane
3&501&10&10	Strand	3&504&11045&11 045	3&502&218&218	Ryfylke
3&501&11&11	Gjesdal	3&503&9969&9 969	3&502&618&618	Jæren
3&501&12&12	Randaberg	3&503&9867&9 867	3&501&25&25	Jæren
3&501&13&13	Tysvær	3&503&9712&9 712	3&502&425&425	Haugalandet
3&501&14&14	Vindafjord	3&503&8161&8 161	3&502&620&620	Haugalandet
3&501&15&15	Sauda	3&503&4730&4 730	3&502&546&546	Ryfylke
3&501&16&16	Rennesøy	3&503&3888&3 888	3&501&65&65	Ryfylke
3&501&17&17	Suldal	3&503&3833&3 833	3&503&1736&1 736	Ryfylke
3&501&18&18	Sokndal	3&503&3246&3 246	3&502&295&295	Dalane
3&501&19&19	Lund	3&503&3111&3 111	3&502&409&409	Dalane
3&501&20&20	Finnøy	3&503&2790&2 790	3&502&104&104	Ryfylke
3&501&21&21	Hjelmeland	3&503&2701&2 701	3&503&1089&1 089	Ryfylke
3&501&22&22	Bjerkreim	3&503&2580&2 580	3&502&650&650	Dalane
3&501&23&23	Forsand	3&503&1134&1 134	3&502&780&780	Ryfylke
3&501&24&24	Bokn	3&502&811&811	3&501&47&47	Haugalandet
3&501&25&25	Kvitsøy	3&502&542&542	3&500&6&6	Ryfylke
3&501&26&26	Utsira	3&502&214&214	3&500&6&6	Haugalandet
Totalt	Rogaland	3&505&420574&420 574	3&503&9378&9 378	Rogaland

[rediger] Administrative inndelinger

Regionråd:

Dalane regionråd: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
Jæren regionråd: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
Ryfylke regionråd: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal.
Haugaland regionråd: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Sauda.
Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.

Næringsregioner:

Dalane næringsregion: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
Stavanger næringsregion: Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Time.
Ryfylke næringsregion: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal.
Haugaland næringsregion: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Sauda.

Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke:

Dalane prosti: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
Jæren prosti: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
Sandnes prosti: Sandnes.
Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti: Stavanger.
Tungenes prosti: Finnøy, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola.
Søre Ryfylke prosti: Forsand, Hjelmeland, Strand.
Nordre Ryfylke prosti: Sauda, Suldal, Vindafjord.
Haugesund prosti: Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira.
Karmøy prosti: Karmøy.

Tingretter, under Gulating lagdømme:

Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time.
Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand.
Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Politidistrikter:

Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Vest:

Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Tidligere fogderier:

Jæren og Dalane fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time,
Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

[rediger] Næringsvirksomhet

Sauda Smelteverk ligger nordøst i Rogaland, og dette er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Fremme ser du begynnelsen av bydelen Åbøbyen.

Rogalendingen har tre primære næringskilder, som er oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruksindustri på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap StatoilHydro har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det eksisterer tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Jørpeland Stålverk.

Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DnB NOR har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer herfra, Rogalandsindeksen.

[rediger] Landbruk

Utdypende artikkel: Landbruk i Rogaland

Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det [1]. I fylket er det 5.300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og sau. I tillegg har man og en vesentleg produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Rogaland har mer enn 80% av landets veksthusareal. Fylket er også et veldig viktig fiskerifylke, både med fiskerimottak i Haugesund og Egersund, og på fiskeopprett. Egersund er faktisk landets største fiskemottak [2]. Godt og vel 368.000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55% av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de 8 jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca 15% i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og omlag 11% i Dalane.

Landbruket i Rogaland har omtrent 10.000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele kr. 2,5 til 3 miliarder. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

[rediger] Samferdsel

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes på Jærbanen hadde start av anleggsarbeidet 23. oktober 2006^[3] og skal være ferdig i 2009^[4]. Kostnaden er på 1,8 milliarder for strekningen på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange pasasjerer.

I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn Sola som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til flere destinasjoner i inn- og utland.

Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på nord-Jæren, høg-Jæren og Dalne administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Veolia.1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. 7 av 10 busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.^[5]

[rediger] Kultur og severdigheter

Rogaland er kjent som blant annet matfylket, og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland festivalfylket som inviterer blant annet til Sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.

Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane Folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk Grafisk Museum, Norsk Hermetikkmuseum, Stavanger Sjøfartsmuseum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund Folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk Barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Norsk Telemuseum, Rogaland Kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger Museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein Kloster.