Christian III av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christian III
Konge av Danmark og Norge
Christian III av Danmark og Norge
Valgspråk: Ske Herrens vilje
Regjeringstid: Danmark: 15341559
Norge: 15361559
Født: 12. august 1503, Gottorp slott
Død: 1. januar 1559 (55 år), Koldinghus
Begravet: Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke
Foreldre: Frederik I og
Anna av Brandenburg
Ektefelle‍(r): Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Barn: 1.Anna av Danmark
2.Frederik II
3.Magnus av Oldenborg
4.Hans den yngre av Sønderborg
5.Dorothea av Danmark
Christian IIIs segl med små skjold
Christian IIIs våpen, som trykket i den første dansk-språklige bibelen fra 1550 med Norges løve i hovedskjoldets andre felt.

Christian III (født 12. august 1503, død 1. januar 1559) var en dansk-norsk konge.

Christian III var eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenburgske slekt og ble født på Gottorp slott. Christian innførte reformasjonen i Danmark-Norge og gjorde Norge til et lydrike fullstendig avhengig av det danske kongehus.

Avgjørende møte med Luther[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grevefeiden

Christian overvar han den berømte riksdagen i Worms under en utenlandsreise i 1521 og møtet med Martin Luther gjorde et uutslettelig inntrykk.

Da Frederik I døde i januar 1533 vegret det katolsk-dominerte riksrådet seg for å velge den luthersk inspirerte Christian og kongevalget ble derfor utsatt til året etter. Katolikkene hadde deres egen kandidat i kongens halvbror Hans den eldre. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutherske mindretallet i riksrådet, sammen med Københavns og Malmøs borgermestre, tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Huset Oldenburgs og Lübecks hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette utløste grevefeiden.

Han ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Christian III og hans tilhengere hadde i begynnelsen kun kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile og på det avhuggede hodet satte man en krone av bly.

På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seieren over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536 lot kongen tre katolske biskoper arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte lykkeønskninger til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark-Norge.

Sett fra Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge var den sønnenfjeldske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da grevefeiden endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri med Christians anetavle.

Christian giftet seg med Dorothea i 1525 og fikk etter hvert fem barn.[1]

Christian III døde i Koldinghus den 1. januar 1559, ble bisatt i Odense domkirke samme år, og ble overført til Roskilde domkirke i 1579. Gravmonumentet er utført av den nederlandske arkitekten og billedhuggeren Cornelis Floris de Vriendt.

Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Frederik II.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon – Dorothea


Forgjenger:
 Interregnum 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Frederik II 
Konge av Norge