Vilhelm Krag

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Vilhelm Andreas Wexels Krag (født i Kristiansand 24. desember 1871, død Ny-Hellesund i Søgne 10. juli 1933) var en norsk forfatter.

Oppvekst

En hjemmefødsel var helt normalt den gangen, og spesielt nærliggende i dette tilfelle siden familien bodde i 2. etasje i det som ble kalt Madam Hamres hus, og madammen var jordmor, og det var da også hun som tok i mot guttebarnet på julaften. Krag har selv skrevet om dette. Ved dåpen i Kristiansand domkirke 18. februar 1872 fikk barnet navnene Wilhelm Andreas Wexels etter teologen og salmedikteren som døde i 1866.

Faren var veiingeniør Peter Rasmus Krag og flyttet rundt med familien etter hvor det var vei- og utbyggingsprosjekter i gang. Derfor har barna forskjellige fødesteder: Vrådal, Kongsberg, Larvik, Søndeled, Risør, Kragerø og Kristiansand. Vilhelm var yngst, og bror til forfatteren Thomas Peter Krag.

I 1875 flyttet familien til eget hus i Østre Strandgate hvor Krag vokste opp sammen med 4 brødre og 2 søstre. Huset lå i kvartalet mellomKronprinsens gate og Holbergs gate. Hagen lå på andre siden av gaten, ned mot sjøen. Huset og gården til familien Krag lå på et sted som tilsvarer Østre Strandgate 53, en adresse som ikke eksisterer lenger. Dette matrikkelnummeret lå på deler av en tomt hvor det nå er en stor leilighetsbygning.

I 1889 begynte han på skole i Kristiania, da faren ble kommandert til Oscarsborg festning ved Drøbak i Oslofjorden. Vilhelm Krag tilbragte altså sine 17 første leverår i Kristiansand. Vilhelm Krags barndomshjem brant ned under bybrannen i 1892.

Allerede som 13-åring prøvde Vilhelm seg som aviskorrespondent. Høsten 1885 rapporterte han i Lister og Mandals Amtstidende i forbindelse med en stor kunst-, maskin og landbruksutstilling i Kristiansand. I 1889 var han korrespondent for Farsunds Avis. I 1890 debuterte Krag forøvrig som bokanmelder da han omtalte Knut Hamsuns Sult i Fædrelandsvennen 1. september. Hamsun sendte et fint takkebrev til Krag fra Lillesand.

Forfatter og teatermann

Som 16-åring fikk han sitt første dikt på trykk i Fædrelandsvennen. Krag leste mye av Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen og diktet i deres ånd. Krag opplevde forøvrig Bjørnson som foredragsholder i Kristiansand i 1888. Krag hadde skrevet flere dikt før familien flyttet fra Kristiansand til Oslo sommeren 1889.

Gjennombruddet kom den 25. oktober 1890 da medstudenten Jens Thiis fremførte diktet «Fandango» i studentersamfundet i Oslo. Diktet markerer begynnelsen på nyromantikken i Norge, som var en lyrikkhistorisk periode Vilhelm Krag dominerte. Det nye besto bl.a. av eksotisk frodighet og rare, myke, fremmede ord. Nyromantikken ble bekreftet i boken Digte, som ble utgitt i 1891.

Diktene som han skrev, var ofte melodiske. Grieg og mange andre komponister likte å sette musikk til. Alt i alt kjenner man 40 komponister som har satt toner til diktene i Krags første diktsamling.

I sin første tid som forfatter søkte Krag etter motiver, i Paris, og på reiser til Middelhavet, til Algerie og Tunisia, en Afrika-reise som førte til diktsamlingen «Sange fra Syden» (1893).

Vilhelms bror, stemningsdikteren og prosalyrikeren Thomas P. Krag (1867–1913), var sterkt knyttet til sin barndoms Kristiansand. Hans diktning er preget av melankolsk og drømmende mystikk. Begge brødrene var opptatt av gamle tradisjoner. De ble opphavsmennene til "Sørlandets dikterskole" i norsk litteratur og fikk seinere følge av Gabriel Scott og andre.

En av Vilhelm Krags mest kjente sørlandsromaner er Baldevins Bryllup (1900). Langt senere, i 1926 skrev Krag Min barndoms have. Boken er en romantisk skildring av Kristiansand, Østre Strandgate og hjemmet han vokste opp i. Boka ble en stor suksess.

Krag ble kalt Sørlandsdikteren og skrev både lyrikk, noveller, romaner og skuespill. I sine tidligere år jobbet han som tidsskriftredaktør, journalist, kunstkritiker og hovedkonsulent for Aschehoug forlag.

I 1900 bodde Vilhelm Krag i Oscarsgate 12 i Oslo med sin kone Beate Krag (født Kielland, Stavanger 1876) og to døtre, Kirsten født i København i 1898 og Else, født 27. september 1899 i Stavanger. På dette tidspunkt ble Krag kalt forfatter og sceneinstruktør. I april 1903 flytta Krag med familie til Østre Strandgate 17 i Kristiansand, men bodde der bare til 1904 før det igjen ble flytting til Oslo. Samme år kjøpte Krag en stor eiendom på Kapelløya i Ny-Hellesund i Søgne kommune for 750 kroner. Eiendommen ble imidlertid solgt igjen i 1906 for 2 400 kroner.

I 1907 ble han instruktør og fra 1908 var han direktør ved Nationaltheatret. Så, i 1911, ble han den første, faste litterære konsulent i Aschehoug forlag.

I 1917 fikk han eiendommen «Havbugta» i Ny-Hellesund i gave fra venner. Krag bodde der store deler av året helt frem til sin død, sommeren 1933.

I alt skrev Krag 43 bøker, dikt, prosa og skuespill. Han regnes som den mest tonesatte norske lyrikeren gjennom tidene nest etter Bjørnson. Nærmere hundre komponister har skrevet mer enn 300 melodier til diktene hans.

Oppfinneren av Sørlandet og andre merkesaker

Det var Vilhelm Krag som oppfant begrepet og betegnelsen Sørlandet i 1902 i Morgenbladet 16. mars. Krag tok også til orde for å etablere et eget museum for Agdesiden og Setesdal, og han kjøpte gamle bygninger for å gi dem til museet. Noen av bygningene var fra Setesdal og kan ses i Olaf Isaachsens malerier av setesdalsinteriører.

Vilhelm Krag var også sterkt delaktig i at den planlagte Vestlandsbanen fra Oslo til Stavanger i stedet fikk navnet sørlandsbanen.

Krags interesse for historie varte ved, og han tok initiativet til å få etablert Agder historielag. Det ble stiftet 28. mars 1914. Han arbeidet også for å få et eget Stiftsarkiv i Kristiansand. Tanken om dette begynte han å arbeide med allerede i 1895. Slike arkiv var allerede etablert i Bergen og Trondheim. Kristiansand stifts arkiver skulle på denne tiden skilles ut fra Riksarkivet og bli en egen avdeling. Men det skulle gå mange år før Agder fikk sin arkivinstitusjon. Statsarkivet i Kristiansand ble åpnet i 1935. Krag fikk ikke oppleve det. Han døde i 1933.

Verker

Dikt Digte, 1891 Nat. Digte i prosa, 1892 Sange fra syden: Reiseindtryk og stemninger, 1893 Nye Digte, 1897 Vestlandsviser, 1898 Norge: Dikt, 1903 Sange. Et Udvalg, 1917 Sange fra min Ø, 1919 Viser og Vers, 1919 Skuespill Vester i Blaafjeldet, 1893 De gode gamle: To enaktere: De gamles juleaften – Solnedgang, 1895 Den sidste Dag, 1897 Baldevins bryllup, 1900 Livet en Leg, 1901 Situationens herre, 1903 Sangen om Florens, 1906 Jomfru Trofast, 1906 Slangen i Paradis, 1914 Vanitas, 1915

Prosa Hjemve, 1895 Den glade løitnant (roman), 1896 Fra de lave Stuer, 1897 Rachel Strømme Kristiania, 1898 Jul i skrivergaarden (noveller), 1899 Marianne (roman), 1899 Isaac Seehusen (roman), 1900 Isaac Kapergast (roman), 1901 Lille Bodil (roman), 1902 Den gamle Garde (roman), 1903 Thea Marie (roman), 1904 Hos Maarten og Silius, 1906 Major von Knarren og hans Venner (noveller/roman), 1906 Krøniken om Hr. Villum (roman), 1913 Stenansigtet (roman), 1918 Verdensbarn (roman), 1920

Memoarer Min Barndoms Have, erindringer Oslo, 1926 Dengang vi var tyve Aar, erindringer Oslo, 1927 Heirefjæren, erindringer Oslo, 1928 De skinnende hvide Seil, erindringer Oslo, 1931 Annet Holmerne de graa (vandringsbok) Kristiania, 1905 Vandringsmand (vandringsbok) Kristiania, 1907 (2 opplag) Fra det blaa Bryggerhus: Af en Digters Optegnelser (vandringsbok) Kristiania, 1911 (2 opplag) Hos Maarten og Silius (vandringsbok) Kristiania, 1912 (2 opplag) Sange fra min Ø (dikt) Kristiania, 1918 Christianssands Sparebank 1824–1924: Et jubilæumsskrift (bedriftshistorie) Kristiania, 1924 Baldevins bryllup ble filmatisert og hadde premiere i 1926. Baldevin. To idyller: Baldevins bryllup. Slangen i Paradis (skuespill) Oslo, 1925 Skrifter i utvalg I–IV, Oslo, 1930 I Major von Knarren II Thea Marie og Stenansiktet III Maarten og Silius og andre noveller fra Holmerne de graa, Vandringsmann, Fra det blå bryggerhus, Fra de lave stuer og Marianne IV Dikt fra Digte, Nye digte, Vestlandsviser, Sange fra min ø og Viser og vers (bearbeidet av Nils Collett Vogt)

Om ham

• Herman Smitt Ingebretsen: En dikter og en herre. Vilhelm Krags liv og diktning, Ascehoug 1942
• Gunvald Opstad: Fandango. En biografi om Vilhelm Krag. Vigmostad og Bjørke 2002.

Eksterne lenker

Wikikilden: Vilhelm Krag – originaltekster av og om forfatteren

• Digitaliserte bøker av Krag hos Nasjonalbiblioteket.