Aker Solutions

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aker Solutions
Aker Solutions
Etablert 2004
Hovedkontor Aker Hus Fornebu Norge
Bransje Ingeniørtjenster, bygg- og anlegg
Styreleder Øyvind Eriksen
Adm. dir. Leif Borge (fung.)[1]
Antall ansatte 23 000 (2008)
Omsetning NOK 54,9 milliarder (2008)
Resultat NOK 3,4 milliarder (2008)
Nettside www.akersolutions.com

Aker Solutions ASA (OSE: AKSO) er et internasjonalt industrikonsern med hovedkontor på Fornebu i Bærum.

Aker Solutions er et internasjonalt oljeservice-selskap som leverer ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesialist- tjenester og totalløsninger til oljeindustrien. Hoveddelen av virksomheten omfatter leveranser til olje-, gass- og petrokjemianlegg. Konsernet har også en betydelig aktivitet knyttet til leveranser til prosjekter for gass- og kullkraftverk, metallforedling og andre utvalgte industrier. Virksomheten er organisert i ni forretningsområder; Engineering, Drilling Technologies, Maintenance, Modifications and Operations, Mooring & Loading Systems, Oilfield Services & Marine Assets, Process Systems, Subsea, Well Intervention Services og Umbilicals.

I Norge har Aker Solutions virksomhet på følgende steder: Ågotnes, Arendal, Kristiansund, Mongstad, Oslo, Bærum (Fornebu), Sandnessjøen, Stavanger (inkl. Hinna), Bergen (inkl. Sandsli), Stjørdal, Trondheim, Mosjøen, Kristiansand, Egersund, Lier, Lyngdal, Moss, Horten, Hammerfest,Tromsø og Aukra.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Aker Solutions ble etablert våren 2004 som Aker Kværner, først med Kværner som hovedaksjonær og morselskap. Etter flere etterfølgende reorganiseringer, ble Aker ASA hovedaksjonær i Aker Kværner sommeren 2004. Aker ASA kontrollerer 40 % av aksjene i selskapet gjennom eierselskapet Aker Holding (se nedenfor).

Selskapet har om lag 24 000 ansatte i 30 land og omsetningen er på 58 milliarder kroner. Aker Solutions' markedsverdi på Oslo Børs var per 25. februar 2010 21,7 milliarder kroner.

Akers historie[rediger | rediger kilde]

Akers historie går tilbake til 1841 da den første mekaniske virksomheten ble etablert ved bredden av Akerselva i Oslo [den gang Christiania]. Gjennom de første hundre år var Aker i første rekke engasjert innen mekanisk produksjon av forskjellig slag og skipsbygging.

Fra tidlig i det 20. århundre var produksjon av hvalfangst-, passasjer- og lasteskip viktig, men gradvis ble produksjon av oljetankere stadig viktigere. På midten av 1960-tallet var Aker en av verdens største byggere av supertankere.

Olje og gass[rediger | rediger kilde]

Sent på 1960-tallet orienterte virksomhetene seg mot olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. I første omgang leverte selskapet mekanisk utrustning til betong- og stålunderstell samt borerigger bygget etter eget design. Etter hvert deltok konsernet i byggingen av betongunderstell, dekksmoduler og sammenstilling av komplette plattformdekk. Aker ble en ledende leverandør av totalprosjekter, produkter og tjenester til offshoreindustrien.

Midt på 1980-tallet fusjonerte Aker med Norcem, et norskbasert internasjonalt sement- og byggevarekonsern som også hadde betydelige offshoreengasjement. Sement- og byggevarevirksomheten ble senere skilt ut som egen virksomhet og solgt i 1999.

Entreprenøren og industrimannen Kjell Inge Røkke har som hovedeier vært en førende kraft i utviklingen av Aker siden midten av 1990-tallet. Røkkes forretningskarriere begynte med kjøpet av en 69-fots tråler i 1982 i USA. Med dette utgangspunktet bygget han gradvis opp en ledende global virksomhet innen fangst og sjøbasert videreforedling av hvitfisk. Denne suksessen gjorde det mulig å investere i andre forretningsområder, primært i USA og Norge.

I 1994 samlet Røkke sine virksomheter i det norsk-amerikanske konsernet Resource Group International, Inc. Selskapets forretningsdrift var organisert i fem forretningsområder: fiskeri, industri, distribusjon, eiendom og prosjekt/finans. I 1996 kjøpte RGI aksjer i Aker og ble konsernets største aksjonær. De to selskapene ble senere fusjonert.

Kværner[rediger | rediger kilde]

I 2000 kjøpte Aker gjennom datterselskapet Aker Maritime en stor aksjepost i industrikonsernet Kværner.

Kværner var etablert i 1853 i Oslo og utviklet seg, som Aker, med utgangspunkt i norske naturressurser. I første del av forrige århundre var Kværner en ledende leverandør av turbiner til norske vannkraftprosjekter. Maskiner og annet utstyr til treforedling utgjorde en annen viktig del av selskapets produksjon. I 1965 startet en ny epoke med byggingen av det første tankskipet for transport av LNG. Noen år senere engasjerte også Kværner seg i offshorevirksomhet.

I 1996 kjøpte Kværner det britiskbaserte industrikonglomeratet Trafalgar House. Med dette kjøpet ble Kværner en internasjonal aktør innen skipsbygging og leverandør til olje- og gassvirksomhet, treforedling og prosessindustri. Kjøpet av Trafalgar House skulle vise seg å bli et større løft enn Kværner kunne klare. Høsten 2001 opplevde Kværner en akutt likviditetskrise som nesten veltet konsernet over ende.

Gjennom finansielle operasjoner vinteren 2001/2002 klarte Aker og andre aktører å hindre en konkurs for Kværner, og Aker ble etter dette stående som Kværners største aksjonær.

Guantánamo[rediger | rediger kilde]

I 2005 stilte Amnesty International spørsmål om Aker Kværners engasjement i den omstridte amerikanske fangeleiren på Guantánamo.[2] Aker Kværners heleide datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) leverte strøm, vann og vedlikeholdstjenester til militærleiren Guantanamo fra midten av 1990-tallet. Fangeleiren som ble etablert på militærbasen i 2001 har vært gjenstand for omfattende kritikk for tortur og mishandling av fanger. Den norske journalisten Erling Borgen laget en dokumentarfilm (Et lite stykke Norge) hvor det hevdes at Aker Kværners anleggsutstyr skal ha blitt brukt til å lage cellene til fangene på Guantanamo. Det påstås også at Aker Kværner skal også ha vedlikeholdt utstyr som kan ha blitt brukt til vanntortur og lydtortur.

KPSIs kontrakt for arbeid på Guantanamo-basen utløp i 2005, og selskapets arbeid på basen opphørte endelig tidlig i 2006. KPSI er siden nedlagt.

Overfor Utenriksdepartementet og den norske offentligheten har Aker Solutions (Aker Kværner) forsøkt å belyse omfanget av KPSIs virksomhet på Guantanamo. De har vist til det amerikanske forsvaret når det gjelder offentliggjøring av kontraktene. Kontraktene er tilgjengelig i USA i henhold til den amerikanske offentlighetsloven. Av disse framgår det at KPSI har hatt oppdrag knyttet til teknisk drift og vedlikehold på basen inkludert bygging, daglig vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff.[3]

En rekke andre aktører, blant annet OECD[4], har også kritisert Aker Kværner for sin involvering i denne basen.

Den 11. januar 2007 offentliggjorde Amnesty International Norge en rapport bestilt fra advokatfirmaet Stabell & co, som utreder spørsmålet om «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?».[5][6] 6. desember 2007 henla Riksadvokaten anmeldelsen av Aker Kværner, med hovedbegrunnelse at Aker Kværner pga av selskapsstrukturen ikke har hatt tilstrekkelig instruksjons- og kontrollmulighet overfor datterselskapet på Guantánamo.[7] [8]

I Dagbladet for tirsdag 6. februar 2007 ble det hevdet at KPSI sammen med det amerikanske oljeselskapet Willbros leverte drivstoff til flyene som ble brukt til å transportere fangene til og fra Guantanamo. Dette er de såkalte «CIA tortur-flyene» som blir brukt til frakt av fanger mellom landene de har blitt hentet ut fra, land som utfører tortur, og fangeleiren på Guantanamo. I kontraktene for KPSIs arbeid på basen går det fram at KPSI også hadde forpliktet seg til å levere drivstoff.[3]

Sellafield[rediger | rediger kilde]

Norge har flere ganger – med forskjellige regjeringer – protestert kraftig mot kjernekraftanlegget Sellafield på kysten av England. 11. februar 2008 viste NRK Brennpunkt at Aker Kværner gjennom en årrekke har hatt oppdrag knyttet til utvikling og leveranse av teknologi og løsninger til kjernekraftanlegget.

Ifølge NRK har Aker Kværner hatt tre kontrakter på to kontroversielle anlegg på Sellafield de siste ni årene: i forbindelse med reprosessering av atombrensel på Thorpe og produksjon av atombrensel på MOX.

Eierforhold[rediger | rediger kilde]

Hovedaksjonær var Aker ASA som hadde 40,01 % av aksjene fram til juni 2007, da aksjene ble overført til det nyopprettede selskapet Aker Holding AS med Aker (60 %), den norske stat (30 %), det svenske teknologiselskapet SAAB (7,5 %) samt Investor AB (som er kontrollert av Wallenberg-sfæren) (2,5 %) som eiere.

I forbindelse med overtagelsen som ble annonsert i juni 2007 ble verdien av Aker Holding satt til 16 milliarder kroner, som tilsvarte 145,60 kroner per aksje i Aker Kværner, som selskapet da het. Verdien ble beregnet ut fra gjennomsnittlig børskurs siste fire uker før overtagelsen ble offentlig kjent. Transaksjonen innebar at Aker fikk frigjort 6,4 milliarder kroner. I tillegg fikk Aker en rente på 4,5 % per år fram til overdragelsen formelt fant sted i fjerde kvartal 2007.

Aker solgte den 2. april 2009 eierandeler i fire datterselskaper i Aker Solutions for nær 1,4 milliarder kroner. Samtidig økte Aker Solutions sin eierandel i Aker Clean Carbon fra 30 til 50 prosent.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «- www.akersolutions.com»
  2. ^ «- Aker Kværner er holdningsløse», John Peder Egenæs i Amnesty International Norge om Aker Kværners involvering i fangeleiren på Guantánamo, januar 2005
  3. ^ a b «Guantanamo kontraktene», Aker Kværners kontrakter om deltakelse i Operation Enduring Freedom, og teknisk drift av basen inkludert bygging, vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff. Også drivstoff til sivile og militære fly, blant annet CIA's hemmelige «tortur-fly»
  4. ^ «Aker Kværner ute av Guantánamo», Norwatch-artikkel om Aker Kværners medvirkning, kritikk mot selskapet, samt tap i konkurranse om fornyet kontrakt, januar 2006
  5. ^ «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?», utredning for Amnesty International Norge utført av advokatfirmaet Stabell & co
  6. ^ «Aker Kværner har medvirket til tortur på Guantánamo», pressemelding fra Amnesty International Norge, 10. januar 2007
  7. ^ «Norway rejects Guantánamo probe of Aker Kvaerner» Melding fra Reuters at påtalemyndigheten henlegger saken.
  8. ^ «Å levere strøm til tortur er ikke straffbart» Amnesty International Norges kommentarer til Riksadvokatens henleggelse, 6. desember 2007.
  9. ^ dagbladet.no: «- Brustad har en dårlig sak»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]