Hopp til innhold

Aker Solutions

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aker Solutions
Hovedkontoret til Aker Solutions i Akerkvartalet på Fornebu.
Offisielt navnAker Solutions ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer913748174
BransjeIndustriteknikk, ingeniørvitenskap, konsulent
Etablert2004
Eier(e)Aker
HovedkontorFornebu
LandNorge
StyrelederLeif-Arne Langøy
Adm.dir.Kjetel Digre [1]
Antall ansatte 11 000[2] (2023)
Salgsinntekter1 857 000 000 NOK (2022)[3]
Omsetning41 417 000 000 NOK (2022)[4]
Resultat1 179 000 000 NOK (2022)[5]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Aker Solutions
59°53′50″N 10°37′40″Ø

Aker Solutions ASA (OSE: AKSO) er et internasjonalt industrikonsern med hovedkontor på Fornebu i Bærum. Selskapet tar sitt navn etter Aker kommune og det tidligere selskapet Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt i daværende Aker kommune.

Aker Solutions ASA leder, planlegger og bygger prosjekter innen vedlikehold og utvikling av energiinfrastruktur og tilbyr et utvalg produkter og konsulenttjenester til prosjekter innen lavkarbon- og fornybar energi. De sentrale leveransene til energibransjen er systemer og tjenester som kreves for å avkarbonisere olje- og gassproduksjon, bygge infrastrukturen for løsninger for vind-til-strømnett og utvikle løsninger for CO2-fangst og lagring.[6] Virksomheten er organisert i de fire forretnings­områdene New Build, New Energies, Lifecycle og Power Solutions.

I 2020 fusjonerte Aker Solutions med Kværner.[7][8] og i 2023 ble undervannsavdelingen fusjonert med SLB i et nyetablert Joint Venture eiet av SLB (70 %), Aker Solutions (20 %) og Subsea7 (10 %) [9]

I Norge har Aker Solutions virksomhet på følgende steder: Fornebu i Bærum, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Mongstad, Stavanger, Kristiansund, Mosjøen, Egersund, Lier, Stord og Verdal.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Aker Solutions ble etablert våren 2004 som Aker Kværner, først med Kværner som hoved­aksjonær og morselskap. Etter flere etterfølgende reorganiseringer, ble Aker ASA hovedaksjonær i Aker Kværner sommeren 2004. Aker ASA kontrollerer 40 % av aksjene i selskapet gjennom eierselskapet Aker Holding (se nedenfor).

Selskapet hadde om lag 24 000 ansatte i 30 land og omsetningen var på 58 milliarder kroner i 2010. Aker Solutions’ markedsverdi på Oslo Børs var per 25. februar 2010 21,7 milliarder kroner.

Akers mekaniske verksted (1841–1982)

[rediger | rediger kilde]

Aker Solutions tar sitt navn fra det tidligere selskapet Akers mekaniske Verksted (ofte kalt Akers mek.), som ble etablert i 1841 ved bredden av Akerselva i daværende Aker kommune. Akers mek. var de første hundre årene engasjert innen mekanisk produksjon av forskjellig slag og skipsbygging.

Fra tidlig i det 20. århundre var produksjon av hvalfangst-, passasjer- og lasteskip viktig, men gradvis ble produksjon av oljetankere stadig viktigere. På midten av 1960-tallet var Akers mek. en av verdens største byggere av supertankere.

Sent på 1960-tallet orienterte Akers mek. seg mot olje- og gass­virksomheten i Nordsjøen. I første omgang leverte selskapet mekanisk utrustning til betong- og stålunderstell samt borerigger bygget etter eget design. Etter hvert deltok konsernet i byggingen av betongunderstell, dekksmoduler og sammenstilling av komplette plattformdekk. Akers mek. ble en ledende leverandør av totalprosjekter, produkter og tjenester til offshore­industrien.

Akers mekaniske verksted ble nedlagt i 1982.

Senere bruk av Aker-navnet

[rediger | rediger kilde]

Gjennom fusjon med sement- og byggevarefirmaet Norcem ble Aker-navnet videreført i Aker Norcem i 1987. Sement- og byggevarevirksomheten ble senere skilt ut som egen virksomhet og solgt i 1999.

Industrimannen Kjell Inge Røkke har som hovedeier vært en førende kraft i utviklingen av Aker siden midten av 1990-tallet. Røkkes forretnings­karriere begynte med kjøpet av en 21 meters (69 ft) tråler i 1982 i USA. Med dette utgangspunktet bygget han gradvis opp en ledende global virksomhet innen fangst og sjøbasert videre­foredling av hvitfisk. Denne suksessen gjorde det mulig å investere i andre forretningsområder, primært i USA og Norge.

I 1994 samlet Røkke sine virksomheter i det norsk-amerikanske konsernet Resource Group International, Inc. Selskapets forretningsdrift var organisert i fem forretningsområder: fiskeri, industri, distribusjon, eiendom og prosjekt/finans. I 1996 kjøpte RGI aksjer i Aker ASA og ble konsernets største aksjonær. De to selskapene ble senere fusjonert.

I 2000 kjøpte Aker ASA gjennom datterselskapet Aker Maritime en stor aksjepost i industrikonsernet Kværner.

Kværner var etablert i 1853 i Oslo og utviklet seg med utgangspunkt i norske naturressurser. I første del av 1900-tallet var Kværner en ledende leverandør av turbiner til norske vannkraftprosjekter. Maskiner og annet utstyr til treforedling utgjorde en annen viktig del av selskapets produksjon. I 1965 startet en ny epoke med byggingen av det første tankskipet for transport av LNG. Noen år senere engasjerte også Kværner seg i offshore­virksomhet.

I 1996 kjøpte Kværner det britiskbaserte industrikonglomeratet Trafalgar House. Med dette kjøpet ble Kværner en internasjonal aktør innen skipsbygging og leverandør til olje- og gassvirksomhet, treforedling og prosessindustri. Kjøpet av Trafalgar House skulle vise seg å bli et større løft enn Kværner kunne klare. Høsten 2001 opplevde Kværner en akutt likviditets­krise som nesten veltet konsernet over ende.

Gjennom finansielle operasjoner vinteren 2001/2002 klarte Aker ASA og andre aktører å hindre en konkurs for Kværner, og Aker ble etter dette stående som Kværners største aksjonær.

Guantánamo

[rediger | rediger kilde]

I 2005 stilte Amnesty International spørsmål om Aker Kværners engasjement i den omstridte amerikanske fangeleiren på Guantánamo.[10] Aker Kværners heleide datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) leverte strøm, vann og vedlikeholdstjenester til militærleiren Guantanamo fra midten av 1990-tallet. Selskapet hadde omkring 500 ansatte i virksomhet der og hadde kontrakter med USAs regjering på 100-200 millioner kroner årlig. Fangeleiren som ble etablert på militærbasen i 2001 har vært gjenstand for omfattende kritikk for tortur og mishandling av fanger. Den norske journalisten Erling Borgen laget en dokumentarfilm (Et lite stykke Norge) hvor det hevdes at Aker Kværners anleggsutstyr skal ha blitt brukt til å bygge cellene til fangene på Guantanamo. Det påstås også at Aker Kværner skal også ha vedlikeholdt utstyr som kan ha blitt brukt til vanntortur og lydtortur.

KPSIs kontrakt for arbeid på Guantanamo-basen utløp i 2005, og selskapets arbeid på basen opphørte endelig tidlig i 2006. KPSI er siden nedlagt.

Overfor Utenriksdepartementet og den norske offentligheten har Aker Solutions (Aker Kværner) forsøkt å belyse omfanget av KPSIs virksomhet på Guantanamo. De har vist til det amerikanske forsvaret når det gjelder offentliggjøring av kontraktene. Kontraktene er tilgjengelig i USA i henhold til den amerikanske offentlighetsloven. Av disse framgår det at KPSI har hatt oppdrag knyttet til teknisk drift og vedlikehold på basen inkludert bygging, daglig vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff.[11]

En rekke andre aktører, blant annet OECD,[12] har også kritisert Aker Kværner for sin involvering i denne basen.[13]

Den 11. januar 2007 offentliggjorde Amnesty International Norge en rapport bestilt fra advokatfirmaet Stabell & co, som utreder spørsmålet om «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?».[14][15] 6. desember 2007 henla Riksadvokaten anmeldelsen av Aker Kværner, med hovedbegrunnelse at Aker Kværner på grunn av at selskapsstrukturen ikke har hatt tilstrekkelig instruksjons- og kontrollmulighet overfor datterselskapet på Guantánamo.[16][17]

I Dagbladet for tirsdag 6. februar 2007 ble det hevdet at KPSI sammen med det amerikanske oljeselskapet Willbros leverte drivstoff til flyene som ble brukt til å transportere fangene til og fra Guantanamo. Dette er de såkalte «CIA tortur-flyene» som blir brukt til frakt av fanger mellom landene de har blitt hentet ut fra, land som utfører tortur, og fangeleiren på Guantanamo. I kontraktene for KPSIs arbeid på basen går det fram at KPSI også hadde forpliktet seg til å levere drivstoff.[11]

Sellafield

[rediger | rediger kilde]

Norge har flere ganger – med forskjellige regjeringer – protestert kraftig mot kjernekraftanlegget Sellafield på kysten av England. 11. februar 2008 viste NRK Brennpunkt at Aker Kværner gjennom en årrekke har hatt oppdrag knyttet til utvikling og leveranse av teknologi og løsninger til kjernekraftanlegget.

Ifølge NRK har Aker Kværner hatt tre kontrakter på to kontroversielle anlegg på Sellafield de siste ni årene: i forbindelse med reprosessering av atombrensel på Thorpe og produksjon av atombrensel på MOX.

Fusjonen i 2020 og 2023

[rediger | rediger kilde]

I november 2020 ble Aker Solutions og Kværner fusjonert til et selskap. Bakgrunnen for fusjonen var å styrke konkurransekraften innenfor sine fokusområder.[18] I 2023 kunngjorde Aker Solutions, SLB og Subsea7 etableringen av den nye virksomheten OneSubsea, hvor Aker Solutions blir 20% eier etter å ha solgt resten av undervansvirksomheten til SLB og Subsea7.

Eierforhold

[rediger | rediger kilde]

Hovedaksjonær var Aker ASA som hadde 40,01 % av aksjene fram til juni 2007, da aksjene ble overført til det nyopprettede selskapet Aker Holding AS med Aker (60 %), den norske stat (30 %), det svenske teknologiselskapet SAAB (7,5 %) samt Investor AB (som er kontrollert av Wallenberg-sfæren) (2,5 %) som eiere. I 2022 solgte den norske staten seg ned til en eierandel på 6,1 %.[19]

I forbindelse med overtagelsen som ble annonsert i juni 2007 ble verdien av Aker Holding satt til 16 milliarder kroner, som tilsvarte 145,60 kroner per aksje i Aker Kværner, som selskapet da het. Verdien ble beregnet ut fra gjennomsnittlig børskurs siste fire uker før overtagelsen ble offentlig kjent. Transaksjonen innebar at Aker fikk frigjort 6,4 milliarder kroner. I tillegg fikk Aker en rente på 4,5 % per år fram til overdragelsen formelt fant sted i fjerde kvartal 2007.

Aker solgte den 2. april 2009 eierandeler i fire datterselskaper i Aker Solutions for nær 1,4 milliarder kroner. Samtidig økte Aker Solutions sin eierandel i Aker Clean Carbon fra 30 til 50 prosent.[20]

Aker Business Services AS er heleid av Aker Solutions. ABS leverer blant annet IT- og IS-tjenester til Aker Solutions i hele verden. Selskapet ble dannet 1. mai 2008 og er et resultat av sammenslåingen av Aker Maritime og Kværner Oil & Gass. ABS ble i 2016 solgt til Cognizant.[21][trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Management» (på engelsk). Aker Solutions. Besøkt 27. februar 2024. «Kjetel Digre Chief Executive Officer» 
  2. ^ http://www.akersolutions.com.
  3. ^ https://www.akersolutions.com/globalassets/huginreport/2022/annual-report-2022.pdf; besøksdato: 25. oktober 2022.
  4. ^ https://www.akersolutions.com/globalassets/huginreport/2022/annual-report-2022.pdf; besøksdato: 25. oktober 2023.
  5. ^ https://www.akersolutions.com/globalassets/huginreport/2022/annual-report-2022.pdf.
  6. ^ «This is Aker Solutions». Aker Solutions (på engelsk). Besøkt 28. februar 2024. 
  7. ^ [1]
  8. ^ «Contact». Aker Solutions (på engelsk). Besøkt 2. februar 2023. 
  9. ^ «Aker Solutions og Schlumberger slår sammen subsea-avdelingene». e24.no. 30. august 2022. Besøkt 19. januar 2024. 
  10. ^ «- Aker Kværner er holdningsløse» Arkivert 19. oktober 2010 hos Wayback Machine., John Peder Egenæs i Amnesty International Norge om Aker Kværners involvering i fangeleiren på Guantánamo, januar 2005
  11. ^ a b «Guantanamo kontraktene», Aker Kværners kontrakter om deltakelse i Operation Enduring Freedom, og teknisk drift av basen inkludert bygging, vedlikehold, renhold, og forsyning av vann, strøm og drivstoff. Også drivstoff til sivile og militære fly, blant annet CIA's hemmelige «tortur-fly»
  12. ^ «Aker Kværner ute av Guantánamo»[død lenke], Norwatch-artikkel om Aker Kværners medvirkning, kritikk mot selskapet, samt tap i konkurranse om fornyet kontrakt, januar 2006
  13. ^ Vidar Ystad (7. november 2006). «Røkke må svare om Guantanamo». Bergens Tidende. Besøkt 6. april 2015. 
  14. ^ «Kan Aker Kværner holdes strafferettslig ansvarlig for sin virksomhet på Guantánamo Bay?» Arkivert 20. november 2010 hos Wayback Machine., utredning for Amnesty International Norge utført av advokatfirmaet Stabell & co
  15. ^ «Aker Kværner har medvirket til tortur på Guantánamo» Arkivert 20. november 2010 hos Wayback Machine., pressemelding fra Amnesty International Norge, 10. januar 2007
  16. ^ «Norway rejects Guantánamo probe of Aker Kvaerner» Melding fra Reuters at påtalemyndigheten henlegger saken.
  17. ^ «Å levere strøm til tortur er ikke straffbart» Arkivert 20. november 2010 hos Wayback Machine. Amnesty International Norges kommentarer til Riksadvokatens henleggelse, 6. desember 2007.
  18. ^ https://www.dn.no/bors/kvarner/kjell-inge-rokke/kjetel-digre/aker-solutions-og-kvarner-fusjonerer/2-1-844375
  19. ^ [2]
  20. ^ dagbladet.no: «- Brustad har en dårlig sak»
  21. ^ DN.no (3. oktober 2016). «Akastor selger Frontica Business Solutions til Cognizant». www.dn.no. Besøkt 31. januar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aker_Solutions&oldid=24724826»