Gabbro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gabbro
Gabbro
Hovedmineral: plagioklas, pyroksen,
jern, amfibol, olivin
Gruppe: magmatisk
Tetthet i g/cm3: 2,85
Bruksområde: bygningstein
Annet:
Liste over bergarter
Lyngengabbro grå fra en steinmur ved fergekaia i Lyngseidet.

Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin. Gabbro er en basisk bergart.

Den kalles også «svart granitt», noen ganger, men dette er et geologisk ukorrekt navn. Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet. Gabbro er hvit og svartspettet, og ofte med noe brunt eller grønt. Den er massiv og ganske grovt kornet. Noen ganger har gabbro en lagdeling, gjerne med koronastruktur.

Gabbro kan være svakt metamorf, da vil den ha tydeligere lyse og mørke bånd, eller bli mer grønn av farge. Dette fordi plagioklasen endres til klinozoisitt, albitt og kalsitt. Klinopyroksen endres til kloritt.

Gabbro brukes til bygningsstein, gulv, trapper, fasader og lignende. Sjeldnere som gravminner.

Gabbro er vanlig mange steder i Norge, men finnes sjeldent i store forekomster. Flere steder har det vært, eller er, bruddvirksomhet.

Anortositt er en variant av gabbro. Det er en plagioklas bergart, dannet fra en gabbrosmelte, i en egenartet dannelsesprossess. Ved Egersund har det vært bruddvirksomhet på denne bergarten. Den kan noen ganger ha labradorisering, som er en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lammer av to typer plagioklas. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i elektronmikroskop.

Peridotitt er en variant av gabbro som er meget rik på de mafiske mineralene olivin og pyroksen.

geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.