Statkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statkraft AS
Statkraft AS
Organisasjonsform Aksjeselskap
Nøkkelopplysninger 987059699
Etablert 1. januar 1992
Hovedkontor Lilleaker (Lysaker)
Bransje Kraft og energi
Styreleder Olav Fjell
Adm. dir. Christian Rynning-Tønnesen
Antall ansatte ca. 3400 (2012)
Omsetning 28,859 mrd. NOK (2010), 22,4 mrd. NOK (2011)
Resultat 8,602 mrd. NOK (2010), 3,5 mrd. NOK (2011)
Nettside Nettside

Statkraft AS er et statseid kraftselskap som ble etablert 1. januar 1992 som et statsforetak (SF). 1. januar 2002 ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. 1. oktober 2004 skiftet selskapet selskapsform fra statsforetak til aksjeselskap (AS). Aksjene i selskapet eies av Statkraft SF. Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft har 3400 medarbeidere i mer enn 20 land.

Historie[rediger | rediger kilde]

Staten kjøpte sitt første kraftanlegg, Paulenfossen, i 1895. I 1921 ble Norges vassdrags- og energiverk etablert med blant annet ansvaret for å operere statens kraftproduksjonsanlegg. I 1986 ble kraftanleggene og sentrale kraftnett splittet i Statkraftverkene som igjen ble splittet i Statkraft og Statnett i 1992. Da ble Statkraft SF etablert som statsforetak.

På 1990-tallet og 2000-tallet kjøpte Statkraft opp flere regionale kraftselskap i Norge. I 2004 ble Statkraft reorganisert som et aksjeselskap, Statkraft AS, fremdeles heleid av staten. I 2009 gjennomførte Statkraft og E.ON AG et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,4 milliarder og den største avtalen noe norsk selskap har gjort i utlandet.

Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i desember 2010 et egenkapitalinnskudd på 14 milliarder kroner i Statkraft for at de skulle kunne realisere en investeringsplan på rundt 82 milliarder kroner. Næringsminister Trond Giske begrunnet forslaget med at Statkraft med pengene kan videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Selskapet er Norges største[1] og Nordens tredje[2] største kraftprodusent. Statkraft er også den største produsenten av fornybar energi i Europa, med en samlet installert effekt på 15 806 MW og en kraftproduksjon i 2009 på 56,9TWh.

Hovedkontoret er på Lilleaker i Oslo. Hovedsentral for Region Vest-Norge ligger i Sauda, Region Øst-Norge i Dalen, Region Midt-Norge i Gaupne og Region Nord-Norge i Korgen.

Selskapet omsatte i 2009 for 26 milliarder kroner.

Med 3400 medarbeidere i Norge og utlandet, er Statkraftkonsernet en betydelig aktør i Europa. Den største delen av Statkraftkonsernets produksjon kommer fra vannkraft. Produksjonen foregår i 233 vannkraftverk – 141 i Norge, 59 i Sverige, 11 i Tyskland, 4 i Finland og 3 i Storbritannia. Statkraft er involvert i øvrige vannkraftprosjekter i Norden og Sørøst-Europa.

Konsernet har spisskompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel, som i Norden gjennomføres på kraftbørsen Nord Pool. Statkrafts handelsaktiviteter utføres fra kontorer både i Norden og på kontinentet.

I Norge drives nett- og sluttbrukervirksomhet gjennom regionale kraftselskaper der Statkraft har eierskap i Trondheim Energi (100 %), Skagerak Energi (66,62 %), Naturkraft (50 %), Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (49,9 %) og Agder Energi (45,5 %).

Statkraft eier 60 % i SN Power og 20 % av Småkraft AS.

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Vannkraft er en miljøvennlig og fornybar energikilde. 99 % av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen. Statkraft har over 100 års erfaring med vannkraft, og er den største produsenten av strøm fra vannkraft i Europa. Den største delen av Statkraftkonsernets produksjon kommer fra vannkraft.

Produksjonen foregår i 233 vannkraftverk – 141 i Norge, 59 i Sverige, 11 i Tyskland, 4 i Finland og 3 i Storbritannia. Statkraft er involvert i øvrige vannkraftprosjekter i Norden og Sørøst-Europa. Statkraft utvikler ny produksjonskapasitet i utvalgte land i Sør-Amerika og Asia gjennom selskapet SN Power, der Statkraft eier 60 %.

Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon.

Vindkraft[rediger | rediger kilde]

Selskapet opererer tre vindparker i Norge, Smøla vindpark, Hitra vindpark og Kjøllefjord vindpark i Finnmark. I Storbritannia opererer Statkraft vindparken Alltwalis i Wales. I 2010 åpnet vindparken Totoral i Chile (SN Power. Det er en rekke vindkraftprosjekter under utvikling på land i Norge og Sverige. I Storbritannia er det prosjekter både på land og til havs. Den britiske delen av Nordsjøen har grunne havområder som egner seg godt for utbygging av bunnfaste vindparker.

Vindkraft er en av de mest miljøvennlige formene for storskala kraftproduksjon vi har tilgjengelig i dag. Norge har enorme vindressurser som nesten ikke er utnyttet. Fornybarnæringen i Norge sysselsetter allerede 40 000 mennesker og står for 62 milliarder av norsk verdiskapning.

Saltkraft[rediger | rediger kilde]

Statkraft åpnet 24. november 2009 verdens første kraftverk basert på osmose, nemlig Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype)Tofte i Hurum kommune, ved Oslofjorden.[3]

Statkraft er verdensledende innen utviklingen av saltkraft. Saltkraft er ren, fornybar energi med et potensial på verdensbasis på mellom 1 600 og 1 700 TWh. . Energien bygger på naturfenomenet osmose, definert som transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Det er slik planter absorberer fuktighet gjennom bladene – og holder på den. Når ferskvann møter saltvann, for eksempel når en elv løper ut i havet, frigjøres enorme mengder energi. Denne energien kan utnyttes til kraftproduksjon gjennom osmose.

I saltkraftverket føres ferskvann og saltvann inn i separate kamre som er atskilt av en kunstig membran. Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen og øker trykket på sjøvannsiden. Trykket tilsvarer en 120 meters vannkolonne eller en stor foss, og kan brukes i en kraftturbin.

Membranen er den viktigste komponenten i et saltkraftsystem. Statkraft har vært engasjert i utviklingen av egnede membraner i flere år, og i 2011 ble det etablert et samarbeid med en av verdenslederne innen membraner, Nitto Denko.

Fjernvarme[rediger | rediger kilde]

Fjernvarme handler om oppvarming av vann. Et fjernvarmeanlegg kan i praksis sammenlignes med et sentralvarmeanlegg som forsyner ett eller flere bygg med varmt vann. Varmtvannet sirkulerer mellom denne varmesentralen og kundens sentral i nedgravde, isolerte stålrør. Rørene legges i grøfter, ofte sammen med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler, og har et gjennomsnittlig varmetap på kunn fem til ti prosent. Kundene benytter vannet til oppvarming gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer, og til oppvarming av tappevann.

Til produksjon av fjernvarme benyttes mange forskjellige energikilder. Dette kan være avfall, biobrensel, varmepumper, deponigass, naturgass, propan/butangass, elektrisitet og fyringsolje. Flere energikilder kan benyttes samtidig i fjernvarmesystemet. Dette fører til en stabil og fleksibel forsyning av varme til kundene.

Statkraft har gjennom Statkraft Varme og Skagerak Varme fjernvarmeanlegg i Trondheim, Klæbu, Porsgrunn, Horten, Jarlsø og Tønsberg. I Sverige produserer Statkraft Värme AB 320 GWh per år, basert på flisfyrte varmesentraler i Kungsbacka, Alingsås, Trosa, Vagnhärad og Åmål.

Solkraft[rediger | rediger kilde]

Statkraft åpnet den 11. mars 2010 sin første solpark, Casale i Aprilia, syd for Roma i Italia. Solparken har en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh. Statkraft er ikke lenger eier i ette prosjektet.

Statkraft i utviklingsland[rediger | rediger kilde]

Statkraft har engasjement i vannkraft og annen energiutvikling i en rekke utviklingsland i Asia, Latin-Amerika og Mellom-Amerika. Selskapet som operativt håndterer utenlandssatsingene er SN Power, hvor Statkraft har 60 % eierskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Regjeringen.no – 2.4 Kraftproduksjon
  2. ^ Statkraft.no – Om Statkraft
  3. ^ Statkraft – «Verdens første saltkraftverk åpnet!», 24. november 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Statkraft – bilder, video eller lyd