Statkraft

Statkraft
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		987059699
Bransje		Kraftindustri, fornybar energi
Etablert		1895
Eier(e)		Nærings- og fiskeridepartementet
Datterselskap		Statkraft Energi Statkraft Industrial Holding
Eierandel i		Forewind (–2019)
Hovedkontor		Oslo
Land		Norge
Produkt(er)		energi
Adm.dir.		Christian Rynning-Tønnesen (2010)
Antall ansatte		5 300 (2023)
Nettsted		statkraft.no (no) www.statkraft.com (en) www.statkraft.de (de)
Statkraft 59°54′55″N 10°38′08″Ø

Statkraft AS er et norsk kraftselskap og Europas største produsent av fornybar energi. Konsernet produserer vannkraft, vindkraft, gasskraft, fjernvarme og solkraft, og er en global markedsaktør innen energihandel. Statkraft har 3600 ansatte i 16 land og er heleid av den norske stat.

Historie

Den norske stat kjøpte sitt første kraftanlegg, Paulenfossen i Otra-vassdraget i Vest-Agder, i 1895. I årene fra 1907 til 1920 kjøpte Staten fallrettigheter for store summer og ble Nord-Europas største vannkrafteier. Dette var gjennombruddsperioden for Norge som et industrialisert samfunn, og bærebjelken var storproduksjon av elektrisk energi.    

I 1921 ble Norges vassdrags- og energidirektorat etablert, med blant annet ansvaret for å operere statens kraftproduksjonsanlegg. Fra 1950-tallet skjøt vannkraftutbyggingen fart, og Staten bygget ut store vannkraftverk over hele Norge. Tre av de største prosjektene var Aura-utbyggingen i Møre og Romsdal, Røssåga-anleggene i Nordland og Tokke-anleggene i Telemark. En av de siste store utbyggingene til Statkraft var Ulla-Førre i Rogaland, som sto ferdig i 1988 som Norges største kraftverk.

Storglomvatn dambygging 1942, i Nordland Norge

I 1986 ble kraftanleggene og sentrale kraftnett splittet ut i Statskraftverkene, og 1. januar 1992 ble det splittet igjen til Statkraft og Statnett. Nøyaktig 10 år senere, 1. januar 2002, ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. I 2004 ble Statkraft reorganisert fra å være et statsforetak til et aksjeselskap, Statkraft AS, men var fremdeles heleid av staten.

På 1990-tallet og 2000-tallet kjøpte Statkraft opp flere regionale kraftselskap i Norge. I 2009 gjennomførte Statkraft og E.ON AG et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,5 milliarder, og dermed den største avtalen noe norsk selskap til da hadde gjort i utlandet.

Den rødgrønne regjeringen gjennomførte i desember 2010 et egenkapitalinnskudd på 14 milliarder kroner i Statkraft, for at selskapet skulle kunne realisere en investeringsplan på rundt 82 milliarder kroner. Næringsminister Trond Giske begrunnet forslaget med at Statkraft nå kunne videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi.

Frem mot 2025 vil Statkraft investere rundt 10 milliarder kroner årlig i fornybar energi, hvorav oppgraderinger og vedlikehold av nordiske vannkraftverk utgjør om lag 1,5 milliarder kroner. Øvrige investeringer er i hovedsak knyttet til landbasert vindkraft, solkraft, internasjonale vannkraftprosjekter og innen markedsoperasjoner, hvor vi ønsker å bygge ut vår kundevirksomhet. Statkraft satser også på nye forretningsmuligheter innen elbillading, datasentre, biodrivstoff og hydrogen.

Statkraft i dag

Selskapet er i dag Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent. Med 3600 medarbeidere i Norge og utlandet, er Statkraft den største produsenten av fornybar energi i Europa, med en samlet installert effekt på 19 300 MW og en årsproduksjon i 2018 på totalt 62 TWh. Selskapet hadde i 2018 en brutto omsetning på 56 milliarder kroner.

Den største delen av Statkrafts produksjon kommer fra vannkraft. Selskapet hadde 333 vannkraftverk i 2018, 226 av disse i Norge. I dag bygger Statkraft primært ut ny produksjonskapasitet i vekstmarkeder utenfor Europa. I tillegg driver Statkraft utbygging og drift av vindkraft, på land samt fjernvarme og solkraft.

Statkraft er dessuten en betydelig aktør på de europeiske markedene der energi og energirelaterte produkter kjøpes og selges. Her leverer Statkraft tjenester til ulike oppdragsgiverne, som spenner fra små produsenter som vil selge kraft fra eget kraftverk, til store industribedrifter som trenger en stor, fast kraftforsyning, til strømleverandører.

Hovedkontoret er på Lilleaker i Oslo. Hoveddriftssentralen for Region Midt-Norge ligger i Gaupne i Vestland og Region Nord-Norge i Korgen i Nordland, mens Region Sør har driftssentraler i Sauda i Rogaland og i Dalen i Telemark.

Statkraft er ikke direkte involvert i nett- og sluttbrukervirksomhet. I Norge drives nett- og sluttbrukervirksomhet gjennom regionale kraftselskaper der Statkraft har eierskap, som Skagerak Energi (66,62 %), Å Energi (45,52 %) og Eviny (43,44 %).

Virksomhetsområder

Vannkraft

Vannkraft er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Vannkraften har mange fordeler – den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon.

Omtrent 99 % av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen. Statkraft har over 100 års erfaring med vannkraft, og er den største produsenten av strøm fra vannkraft i Europa. Den største delen av konsernets produksjon kommer fra vannkraft.

Per 2018 foregår produksjonen i mer enn 300 vannkraftverk verden over. De aller fleste av disse vannkraftverkene er i Norge, men Statkraft har også anlegg i:

• Sverige
• Tyskland
• Storbritannia
• Albania
• Peru
• Chile
• Tyrkia
• India
• Brasil
• Nepal

Statkraft utvikler ny produksjonskapasitet i utvalgte land i Sør-Amerika og Sør-Asia. Selskapet legger til grunn at den største veksten i elektrisitetsbehov.

Vindkraft

Vindkraft er en av de mest miljøvennlige formene for storskala kraftproduksjon vi har i dag. Statkraft har produsert vindkraft siden 2002, da Statkraft åpnet Smøla, Norges største vindpark.

Flere områder har enorme vindressurser som ennå ikke er utnyttet. Den britiske delen av Nordsjøen har grunne havområder som egner seg godt for utbygging av bunnfaste vindparker. Statkraft solgte sin del av havvindparken Sheringham Shoal i 2017. Norge har også store vindressurser som omtrent ikke er utnyttet. Vindkraft kan i motsetning til vannkraft ikke magasineres, og er dermed en mindre pålitelig forsyningskilde med betydelig større prisvariasjoner. Vindkraft er dermed en av faktorene som utløste behov for AMS-målere.

Per 2014 foregår produksjonen av vindkraft i vindparker i:

• Norge
• Sverige
• Storbritannia
• Brasil
• Irland

Markedsoperasjoner

Statkraft er en av de største aktørene på det europeiske engrosmarkedet for elektrisitet. I tillegg opererer selskapet på det finansielle markedet. Statkraft handler blant annet sikringsprodukter med industribedrifter, kraftprodusenter og distribusjonsselskaper. Statkraft er også en av de største aktørene i verden innen handel med CO2-kvoter. Innenfor Markedsoperasjoner ser Statkraft på forretningsmuligheter innen distribuert energi og småskala solkraft.

Gasskraft

Gasskraftverk har de laveste CO2-utslippene av alle kraftverk som er basert på fossile brensler, og kan erstatte den langt mer forurensende olje- og kullbaserte elektrisitetsproduksjonen. Kraftverkene genererer elektrisitet ved hjelp av både gassturbiner og dampturbiner.

Statkraft eier to gasskraftverk i Tyskland og har eierandeler i et tredje.

I 2014 varslet Statkraft at nye investeringer kun vil bli gjort innen fornybar energi.

Fjernvarme

Fjernvarme er transport av varmt vann til flere brukssteder for oppvarming. Et fjernvarmeanlegg kan betraktes som et sentralvarmeanlegg som forsyner ett eller flere bygg med varmt vann, som blir brukt til oppvarming gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer, og til oppvarming av tappevann.

Til produksjon av fjernvarme benyttes mange forskjellige energikilder. Dette kan være avfall, biobrensel, varmepumper, deponigass, naturgass, propan/butangass, elektrisitet og fyringsolje. Flere energikilder kan benyttes samtidig i fjernvarmesystemet. Dette fører til en stabil og fleksibel forsyning av varme til kundene.

Gjennom Statkraft Varme og Skagerak Varme har Statkraft-konsernet fjernvarmeanlegg i Trondheim, Stjørdal, Namsos, Levanger, Harstad, Nannestad, Moss, Sandefjord, Ås, Gardermoen, Porsgrunn, Skien, Tønsberg og Horten. I Sverige har Statkraft Värme produksjon fra flisfyrte varmesentraler i Kungsbacka, Trosa, Vagnhärad og Åmål.

Solkraft

Solkraft er en viktig fornybar energikilde i fremtidens kraftproduksjon. Statkraft utvikler og eier solkraftanlegg i India og Nederland, og ser etter muligheter for å ekspandere både i Europa og Sør-Amerika.

11. mars 2010 åpnet Statkraft sin første solpark, Casale, i Aprilia, syd for Roma i Italia. Solparken har en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh. Statkraft er ikke lenger eier av dette prosjektet.

Tidligere virksomhetsområder

Saltkraft

Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype) ble åpnet på Tofte i Hurum kommune, ved Oslofjorden i 2009, og nedlagt i 2014.

Saltkraft er ren, fornybar energi som bygger på naturfenomenet osmose, definert som transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Når ferskvann møter saltvann, for eksempel når en elv løper ut i havet, frigjøres enorme mengder energi. Denne energien kan utnyttes til kraftproduksjon gjennom osmose. I saltkraftverk føres ferskvann og saltvann inn i separate kamre som er atskilt av denne kunstige membranen. Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen og øker trykket på sjøvannsiden. Trykket tilsvarer en 120 meters vannkolonne eller en stor foss, og kan brukes i en kraftturbin.

Litteratur

• Rønningsbakk, Kjell (1998). Statkraft. Høvik: Statkraft. 
• Sekne, Ivar (2011). De temmet vannet - Statkrafts tekniske kulturhistorie. ISBN 9788215018775. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (de) Offisielt nettsted
• (en) Statkraft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons