Søgne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°05′47″N 007°48′53″Ø

Søgne

Våpen

Kart over Søgne

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Adm. senter Tangvall
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&151.18&151,18 km²
3&502&144.08&144,08 km²
3&500&7.1&7,1 km²
Befolkning 3&504&11 005&11 005[a]
Kommunenr. 1018
Målform Bokmål
Internettside www.sogne.kommune.no
Politikk
Ordfører Åse Severinsen (H) (2011-)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Søgne

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Søgne (uttales Søngne) er en kystkommune i Vest-Agder. Den grenser mot bykommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Marnardal i nord og Songdalen i nordvest. Kommunesenteret ligger på Tangvall. Tettstedet Søgne har 8 754 innbyggere per 1. januar 2012[1].

Det meste av arealet benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.

Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.

Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[2] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Søgne har vært eget formannskapsdistrikt/kommune fra 1837. Opprinnelig omfattet området også Greipstad som ble skilt ut som egen kommune med 822 innbyggere 1. juli 1913. Søgne hadde 2 609 innbyggere etter at Greipstad var fradelt.

1. januar 1964 ble Stubstadområdet i Holum med ni innbyggere og Brunvatne krets i Øyslebø med 44 innbyggere tillagt Søgne kommune. 1. januar 1965 ble Svalemyren, en ubebodd del av Mandal kommune, overført til Søgne.

Søgnes administrasjonssentrum fra ca. 1775 til 1974 lå på Lunde (Søgne), som ligger noe lenger vest og inn i landet i forhold til dagens sentrum beliggende på Tangvall.

Ved en brygge på Hummervikholmen utenfor Søgne ble det i 1996-97 funnet skjelettrester av en kvinne, som er datert tilbake til om lag år 6500 f Kr. Skjelettet ble avdekket ved rydding av sjøbunnen på én meters dyp i et tynt mudder- og skjellag.[4] Dette er de eldste levninger etter mennesker som er funnet i Norge. Hun har fått navnet Sol, og omtales ofte som Søgnekvinnen.

I Høllen og på Ny-Hellesund lå det tidligere båtbyggerier/verft.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Areal og sysselsetting[rediger | rediger kilde]

Ca. 2/3 av kommunens areal er produktiv skog. Bygging av boligfelt og næringsområder reduserer dette, da Søgne samtidig med utbyggingen fører en politikk for å bevare jordbruksområdene (ca. 3 %) til jordbruk.

Sysselsettingen preges av nærhet til bykommuner. Ca. 40 % av befolkningen jobber i Kristiansand.

Søgne gamle kirke[rediger | rediger kilde]

Søgne gamle kirke, «Gamlekjerka», fra 1640 regnes som severdighet. Sannsynligvis har det vært en kirke her også tidligere. Prest og prestegård omtales i skriftlige kilder fra 1344 og Søgne prestegjeld fikk egen sogneprest 10. juli 1604.

Kirken er en langskipskirke i bindingsverk. Den har 350 sitteplasser. Kirkeskipet har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-1700-årene. Disse ble overmalt med blågrå og hvit oljemaling i to omganger, først i 1833. Fra 1954 til 1957 ble overmalingen fjernet og dekorasjonene restaurert.

Koret er bygd i 1643. Altertavlen er fra 1665. Kirken fikk galleri i 1726 og sakristi i 1743. Våpenhus og tårn er bygd 1760.

Bak kirka er det reist et minne om Syvert Amundsen Eeg som representerte Søgne under riksforsamlingenEidsvoll i 1814.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Genius Loci er et kunstprosjekt som ble gjennomført både i 2000 og 2002. I 2002 ble det oppført kunstverk innen en rekke sjangere i Ny-Hellesund. Flere av disse er fortsatt mulig å se.

Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk på prestegården i Søgne noen ganger i de 16 årene faren var sogneprest. Vilhelm Krag hadde en eiendom i Ny-Hellesund fra 1904 til 1906. I 1917 fikk har en annen eiendom i gave av venner og bodde her store deler av året frem til sin død i 1933.

Bjørnsonfamilien og Søgne[rediger | rediger kilde]

Fra Søgne gamle prestegård
Søgne gamle kirke

Peder Bjørnson (f. 1798) (far til Bjørnstjerne Bjørnson) ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og flyttet til prestegården i juni 1853. Han var prest i bygda frem til 1869.

Prestens datter, Mathilde Bjørnson, døde i Søgne 26. juni 1865. Broren skrev da disse ordene som står å lese på gravstøtten: «Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.»

Bjørnstjerne oppholdt seg flere ganger i Søgne i løpet av årene faren var sogneprest her. Fra mai til september 1855 var Bjørnstjerne formannskapssekretær for faren i prestegården. Han oppholdt seg her også i 1856. Han forlovet seg med Karoline Reimers den 16. mai 1858 og faren viet dem i sin sognekirke den 11. september 1858. Bjørnson var tilbake i Søgne i 1859, 1860, 1863 og 1867.

Skuespillet «Mellem Slagene», deler av skuespillet «Halte-Hulda» og novellen «Faderen» er skrevet i Søgne, og motiver til bl.a. bondefortellingen «Arne» er hentet herfra.

Kjente søgnesokninger[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  3. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  4. ^ Digitale dødninger. Kulturnett Troms (30.11.2005). Besøkt 30.07.2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]