Camilla Collett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ungdomsportrett av forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Camilla Collett (1813–1895) malt av Görbitz 1839.

Jacobine Camilla Collett (født Jacobine Camilla Wergeland 23. januar 1813 i Christianssand, død 6. mars 1895 i Christiania), var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Hun var mor til historikeren Alf Collett og zoologen Robert Collett.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Camilla Colletts foreldre var sognepresten og eidsvollsmannen Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Hennes to år yngre bror var generalmajor Joseph Frantz Oscar Wergeland. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden.[trenger referanse] Hun fikk blant annet lære språk og musikk. I to år, fra hun var 14 til hun var 16 år, var hun på skole i Christiansfeld i den tysktalende delen av Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Om oppholdet har hun fortalt i erindringsboka I de lange Netter. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Forelsket i Welhaven[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Camilla, malt av faren

Camilla møtte Johan Sebastian Welhaven hos kjøpmann Herre 24. januar 1830, der Welhaven var huslærer for sønnen, Bernhard Herre. Siden var Welhaven fast gjest i huset. Herres var også omgangsvenner med familien Wergeland, og Camilla bodde hos Herres når hun var på Christiania-besøk, fram til Herre gikk konkurs i 1834. Etter det tok Camilla inn hos venninnen Emilie Diriks, datter av statsråd Diriks. Johan Sebastian Welhavens førsteinntrykk av henne har nedfelt seg i diktet «Soiree-billeder». Del to åpner slik:

Der kom en Stands i Soireen,
da Præstens Datter traadte ind,
og Sladren som gik om Theen,
blev stum ved hennes lette Trin.
Den fine Alf paa 16 Aar
var fostret i de grønne Dale,
og i vor vinterlige Dvale
vi studsede ved hennes Vaar.

De to møttes med ujevne mellomrom i årene som fulgte når hun var på sine månedlange besøk i hovedstaden. Det er åpenbart at Welhavens konfliktfylte forhold til Camillas bror og far gjorde det vanskelig å opprette noen virkelig nær kontakt. Welhaven angrep Wergelands kosmologiske verdensdikt Skabelsen, Mennesket og Messias straks det kom ut sommeren 1830, og gikk løs på hans samlede ungdomsdiktning i en hel liten bok i 1832. Året etter ble den besvart av Nicolai Wergeland. I Stumpefeiden og Demringsfeiden, del av konflikten mellom Wergeland og Welhaven var far og sønn Wergeland Welhavens motparter. Camilla sto faren og broren nær, og hun var dypt betatt av Welhaven. Han var utvilsomt også opptatt av henne.

Dagne Groven Myhren har uttalt at «Camillas sjel var det dansegulv som tidens konflikter slet på».[1] Faren tok henne i juni 1834 med på en reise til Paris. Da hun vendte tilbake fra utenlandsreisa ut på høsten, fortsatte det snart omtrent som før, men nå utveksler de også noen brev. I 1837 bestemmer hun seg for å avvikle forholdet. Hun returnerer hans siste brev og tar fatt på «frigjørelsens Aar».[trenger referanse] På det tidspunktet hadde Welhaven allerede fridd til Ida Kjerulf, en av Camillas venninner, som døde av tuberkulose ganske ung. Edvard Beyer oppsummerer tilhøvet mellom Camilla Collett og Welhaven slik: «For Welhaven ble forholdet til Camilla en «episode». For henne ble det skjebne.» [2]. Selv skriver hun i et brev til Welhaven mange år etterpå, i september 1859: «det føler jeg, var jeg bleven forenet med Dem, vilde jeg aldrig kommet til at skrive en Linie, det vilde da Alt ha gaaet i Dem.»[3]

Ekteskap og enkestand[rediger | rediger kilde]

Peter Jonas Collett.
Camilla Colletts fire sønner, 1860.

Det var i årene etter 1837, som Camilla Collet kalte frigjørelsens år[trenger referanse] at Peter Jonas Collett, som tilhørte Welhaven-kretsen, ble Camilla Colletts fortrolige venn og støttespiller. Han hadde vært betatt av henne lenge.[trenger referanse] I 1841 giftet de seg. Han var politiker, litteraturkritiker og jurist og ble etter hvert professor. I løpet av sju år fikk de fire sønner, Robert f. 1842, Alf f. 1844, Oscar f. 1845, og Emil f. 1848. Han døde i 1851, og hans dødsfall ble foranledningen for teksten I de lange Nætter. Enkepensjonen var beskjeden, og Camilla satt igjen med fire uforsørgede barn. Hun måtte selge huset som lå bak slottet, og greide aldri å skape et nytt hjem. Robert og Oscar vokste opp hos hver sin av ektemannens brødre, mens Alf og Emil vokste opp hos sin mor. Hun reiste sammen med John Paulsen til Italia. Paulsen har gitt diverse skildringer henne.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Camilla Collett offentliggjorde en del upretensiøse tekster på 1840-tallet. Ektemannen, Peter Jonas Collett, hadde satt seg godt inn i estetikken som lå til grunn for poetisk realisme,[trenger referanse] og var en viktig veileder og støttespiller. Nogle Strikketøisbetragtninger ble utgitt anonymt i 1842. Her gis en kritisk skildring av hvordan de såkalte dannede klasser omgås hverandre i hverdag og selskapsliv. Hun skrev også noveller, bl.a. Kongsgaard. Collett døde av nervefeber før hennes mest kjente skjønnlitterære verk, Amtmandens Døttre, ble utgitt. Hun samarbeidet ellers også med eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen, for eksempel i rammefortellingen til «Graverens Fortællinger»).[trenger referanse]

Camilla Collett fotografert i 1860.

Amtmandens Døtre kom ut i to deler i 1854 og 1855; mit livs lenge tilbakeholdte skrik kalte hun den selv.[trenger referanse] Romanen tilhører den poetiske realisme, men peker framover mot det moderne gjennombrudd − den regnes i dag[av hvem?] som den første tendensroman i norsk litteratur. Den ble den eneste egentlige roman Collett skrev. Første del ble gitt ut anonymt, men det ble snart allment kjent hvem som hadde skrevet den.[trenger referanse] I sitt doktorgradsarbeid fra 1947, Diktning og virkelighet, skriver Ellisiv Steen at man ut fra en rent estetisk vurdering må anerkjenne boka som «et diktverk av høi kunstnerisk rang, men ikke uten reservasjoner».[4]

I sitt trebindsverk Diktaren og bygda kommer Rolv Thesen inn på andre sider ved verket. Han trekker fram hvordan Collett lar sin kvinnelige hovedperson vinne en forståelse for behovet for sosialomsorg i slekt med Henrik Wergelands, og at prosten Rein, som hun til slutt blir gift med, og som driver en skole i prestegården i filantropisk ånd, i noen grad er tegnet etter Nicolai Wergeland. Thesen mener dertil at Collett selv «med år og alder» mer og mer nærmet seg sin bror Henrik, og fikk «noko av hans hjartelag og sosiale kjensle, noko av hans livssyn.»

I de lange Nætter (1862) er tittelen på en erindringsbok om livet i prestegården på Eidsvoll, med portretter av blant annet broren Henrik og foreldrene. Hun kommer inn på dikterbroren også andre steder.[5] Mange av Colletts senere skrifter har essayistisk karakter og er viet kvinnesaken. Her kan f.eks. nevnes Fra de stummes Leir og Mod Strømmen. Hun skrev også noveller.

Brev og dagbøker[rediger | rediger kilde]

Collett skrev brev og dagbøker som etter hennes død er utgitt i flere bind. Foruten å være viktige kilder til viten om Camillas eget liv, forteller de også mye om andre sentrale personer fra hennes nærmeste familie og omgangskrets, mange av dem sentrale personligheter i hennes samtid. Bindet Optegnelser fra Ungdomsårene inneholder dokumentene vedrørende det uforløste forholdet til Welhaven. I tillegg til dokumenter fra 1830-tallet foreligger det en brevveksling med Welhaven fra 1859 og et oppsummerende brev stilet til venninnen Thora Hansteen, skrevet flere år senere.[trenger referanse] Denne var ikke ment for offentligheten, i alle fall ikke i hennes levetid.[trenger referanse] I ettertid har den vært omtalt som «1800-tallets kjærlighetsroman».[6] I 1926 ble disse dokumentene utgitt av professor Leiv Amundsen. Amundsen har også gitt ut de øvrige brev og dagbøker etter Camilla Collett med innledninger og kommentarer. Når brev og dagbøker regnes med, har Camilla Collett en omfangsrik produksjon.

Hennes bøker gir god innsikt i overklassekvinners posisjon på 1800-tallet.[trenger referanse] De ble viktige for den tidlige kvinnesaken, og Collett oppnådde å bli æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Camilla Colletts betydning i samtid og ettertid[rediger | rediger kilde]

Camilla Colletts grav på Vår Frelsers gravlund
Statue av Camilla Collett i Kristiansand

Diktere som Jonas Lie, Alexander Kielland og Henrik Ibsen har vedkjent seg sin gjeld til Collett og hennes forfatterskap.[trenger referanse] Til hennes 60-årsdag i 1873 har Alexander Kielland uttrykt seg på denne måten: «…hvergang nogen nuomstunder rører ved en Pen, rører han ved Kvinden, og hvergang nogen herhjemme rører ved Kvinden, rører han ved Camilla Collett.” [7].

Hun banet vei for senere kvinnelige forfattere, som Amalie Skram og Sigrid Undset.[trenger referanse] Lyrikeren og littearturviteren Åse Marie Nesse har sammenfattet hennes livsskjebne slik: «Du frys i dine Sjal, Camilla Collett.» Åse Marie Nesse framstiller hennes skapingsstunder som brennende, «kvitglødande» i en «tapper og tidleg kamp / mot dei heilage allmenne kvinneburet». Men kampen er åpenbart ikke over. Diktet slutter slik:

Du frys på din sokkel
ennå -
er ikke istida slutt?[8]

I tillegg til Vigelands statue i Oslo, finnes det monumenter over Camilla Collett også på Eidsvoll og i Kristiansand. Anerkjennelsen av Camilla Collett fikk et også et uttrykk da hennes bilde ble preget på portrettsiden av den norske 100-kroneseddelen fra 1979-1997. I 1963 ble hun avbildet på et norsk frimerke. Litteraturforskerne Ellisiv Steen og Torild Steinfeldt er blant dem som har skrevet bøker om Camilla Collett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagne Groven Myhren i tidsskriftet Bokvennen nr. 2 1997.
  2. ^ Edvard Beyer, 1978: Norsk litteraturhistorie s. 169
  3. ^ Collett 1926, s. 316 i Optegnelser fra Ungdomsaarene.
  4. ^ Ellisiv Steen: Diktning og virkelighet s. 261
  5. ^ Henrik Wergeland sett med søsterens, Camilla Colletts, øyne
  6. ^ Jf. Leiv Amundsens innledning i Optegnelser fra ungdomsårene
  7. ^ Ellsiv Steen, 1954, Den lange strid s. 330
  8. ^ Jf. Åse Marie Nesse 1973, «Camilla Collett» i samlingen Til ord skal du bli.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Benterud, Aagot: Camilla Collett : en skjebne og et livsverk, Oslo: Dreyer, 1947
  • Bergsøe, Clara: Camilla Collett : et Livsbillede, København: Gyldendal, 1902
  • Gran, Gerhard: «Camilla Collett», i Norsk aandsliv i hundrede aar III. Kristiania: Aschehoug, 1913.
  • Hareide, Jorunn: «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I boka: Bokhistorie. Tore Rem (red.). Gyldendal, 2003. Om Camilla Collett og Magdalene Thoresen
  • I de lange nætter ; med et etterord av Jorunn Hareide. Gyldendal, 1994
  • Heber, Lilly: Camilla Collett, Kristiania: Gyldendal, 1913
  • Nielsen, Ragna: Camilla Collett, Stockholm, 1913
  • Paulsen, John: Mine Erindringer. København: Gyldendal, 1900. (s. 88-134)
  • Siri Senje Biografien om Camilla Collett : stemmen fra "de stummes leir" 2013 ISBN 978-82-05-45205-3
  • Steen, Ellisiv: Diktning og virkelighet : en studie i Camilla Colletts forfatterskap, 1947
  • Steen, Ellisiv: Den lange strid : Camilla Collett og hennes senere forfatterskap, 1954
  • Steen, Ellisiv: Camilla Collett, et minneskrift til 150-års jubileet for hennes fødsel 23. januar 1963, 1963
  • Steen, Ellisiv (red): Camilla Collett om seg selv, 1985
  • Etterord i Amtmandens døttre i ulike utgaver: 1969 ved Ellisiv Steen; 1992 ved Torill Steinfeld; 2006 ved Birgitte Huitfeldt Midttun
  • Steinfeld, Torill: Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie. Gyldendal, 1996
  • Thesen, Rolv: «Camilla Collett» I: Diktaren og bygda, 1965. (b. 3 s.55-65)
  • Ørjasæter, Kristin: «Kjærlighet og kvinnesyn i Camilla Colletts forfatterskap». I: P2-akademiet, W, 2002
  • Ørjasæter, Kristin: Camilla. Norges første feminist. Cappelen, 2003
  • Littforsk 107 bøker, artikler og avhandlinger om Collett.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Camilla Collett – originaltekster av og om forfatteren
Wikiquote Wikiquote: Camilla Collett – sitater