Garnison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En garnison (fra fransk garnison, som kommer fra garnir, «å utstyre») er en militær styrke som er stasjonert på et spesielt sted. I den opprinnelige betydningen av ordet hadde denne styrken til oppgave å vokte stedet, gjerne en festning, et slott eller en by. Byer som har en militærforlegning kalles ofte garnisonsbyer.

Senere har man begynt å bruke ordet om styrker som er stasjonert et spesielt sted uten at de har noen oppgaver knyttet til nettopp dette stedet. Ordet brukes på denne måten i Norges forsvar, der man f.eks. har Garnisonen i Porsanger og Garnisonen i Sør-Varanger. Noe lignende gjelder i Storbritannia, der de større militære basene, med mer enn en leir og eget hovedkvarter, kalles garnisoner.

I Israel er en garnisonsenhet (hebraisk חיל מצב; cheil matzav) en regulær enhet som forsvarer et spesifikt område som en by, en provins, en festning eller en enkelt bygning.