Paripolitikk
Paripolitikk er navnet på pengepolitikken Norges Bank førte mellom 1925 og 1928. Målet var å bringe markedsverdien på norske kroner tilbake til den såkalte gullpariteten (pari kurs), dvs. den verdien kronen hadde hatt før 1914, målt i gull. Dette ville knytte Norge tilbake til gullstandarden og sørge for stabile valutakurser. Politikken ble ført i form av en deflasjonstisk pengepolitikk. Gjennom å innskrenke tilgangen på kroner, ville Norges Bank presse opp markedsverdien, målt i gull eller annen gullinløselig valuta. Mange andre land førte en lignende politikk i begynnelsen av 1920-årene. Ingen andre steder varte den imidlertid så lenge som i Norge. Paripolitikken førte til mange konkurser og stor arbeidsledighet og bidro til å skape en gjeldskrise i landbruket. Uenighet om paripolitikken var trolig også sterkt medvirkende til Arbeiderpartiets første store valgseier i 1927. Paripolitikken ble i høy grad forbundet med sjefdirektør i Norges Bank, Nicolai Rygg. Det har vært vanlig å anta at pari ble oppfattet som mål for pengepolitikken alt i 1920. Bankkrisen på begynnelsen av 1920-tallet krevde imidlertid at politikken måtte utsettes. Det aller meste av kronestigningen (appresieringen) foregikk fra høsten 1924 og i etapper frem til gullinnløsning formelt ble gjeninnført, 1. mai 1928.