Paripolitikk
Mangler kilder: Denne artikkelen mangler helt eller delvis kilder. Det er ønskelig at alle artikler på Wikipedia har oppført de kildene som er brukt under skrivingen.Paripolitikk er navnet på pengepolitikken Norges Bank førte mellom 1925 og 1928. Målet var å bringe markedsverdien på norske kroner tilbake til den såkalte gullpariteten (pari kurs), dvs. den verdien kronen hadde hatt før 1914, målt i gull. Dette ville knytte Norge tilbake til gullstandarden og sørge for stabile valutakurser. Politikken ble ført i form av en deflasjonstisk pengepolitikk. Gjennom å innskrenke tilgangen på kroner, ville Norges Bank presse opp markedsverdien, målt i gull eller annen gullinløselig valuta. Mange andre land førte en lignende politikk i begynnelsen av 1920-årene. Ingen andre steder varte den imidlertid så lenge som i Norge. Paripolitikken førte til mange konkurser og stor arbeidsledighet og bidro til å skape en gjeldskrise i landbruket. Uenighet om paripolitikken var trolig også sterkt medvirkende til Arbeiderpartiets første store valgseier i 1927. Paripolitikken ble i høy grad forbundet med sjefdirektør i Norges Bank, Nicolai Rygg. Det har vært vanlig å anta at pari ble oppfattet som mål for pengepolitikken alt i 1920. Bankkrisen på begynnelsen av 1920-tallet krevde imidlertid at politikken måtte utsettes. Det aller meste av kronestigningen (appresieringen) foregikk fra høsten 1924 og i etapper frem til gullinnløsning formelt ble gjeninnført, 1. mai 1928.
Denne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
