Østlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata:
Østlandet



Landsdel i	Norge
Fylker	Akershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, og Telemark
Kommuner	142
Areal	94 577 km²
Rank i Norge	2
Innbyggere	2 398 210(2009)
Tetthet	25 pers/km²
Rank i Norge	1
Høyeste punkt	Galdhøpiggen 2 469 moh.
Største innsjø	Mjøsa 365 km²
Største byer	Oslo, Drammen, Fredrikstad, og Tønsberg
Største lufthavn	Oslo lufthavn, Gardermoen

Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter hele 8 av landets 19 fylker, og deles ofte inn i to delområder: Oslofjord med fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold, og Indre Østlandet^{[trenger referanse]} med fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark.

Østlandet har til sammen 2 398 210 innbyggere (1. januar 2009) ^[1] og 94 577,87 kvadratkilometer,^[2] hvilket utgjør 49,6 % av Norges befolkning og 29,2 % av arealet i fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 25 innbyggere pr kvadratkilometer. Landsdelen består av 142 kommuner og har til sammen 37 byer, inklusive landets hovedstad og største by, Oslo.

Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de åtte fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.

De fire andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

[rediger] Historikk

Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til Vikingtiden da man omtalte kystområdene som Viken (derav muligens benevnelsen vikinger) og områdene nord for Oslofjorden som Opplandene. De vestlige innlandsområdene (Valdres og Hallingdal) tilhørte lenge Vestlandet og Gulatingets virkeområde, mens områdene i Viken soknet til Borgartinget og Opplandene til Eidsivatinget. Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var altså tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder. I inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er denne tenkemåten i bruk. Her er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (Maritima), oppland (Montana) samt Finnmark.

[rediger] Østlandets geografi

På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående U-daler som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i Osloregionen og områdene på begge sider av Oslofjorden.

Østlandet har mange fjordsjøer som er utformet av isbreer under siste istid, slik som Mjøsa, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Gjende og Bygdin. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte meandrerende. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.