Østlandet
| Østlandet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
|
|||||
| Fylker | Akershus, Oslo, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, og Telemark | ||||
| Kommuner | 142 | ||||
| Status | Landsdel i Norge | ||||
| Areal | 94 578 km² | ||||
| Befolkning | 2 492 630 (2011) | ||||
| Bef.tetthet | 26,36 innb./km² | ||||
| Største byer | Oslo, Drammen, Fredrikstad og Skien | ||||
| Høyeste punkt | Galdhøpiggen 2 469 moh. | ||||
| Lengste elv | Glomma 623 km | ||||
.svg)
Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter hele 8 av landets 19 fylker.
Østlandet har til sammen 2 492 630 innbyggere (1. oktober 2011)[1] og 94 578 kvadratkilometer,[2] hvilket utgjør 50,1 % av Norges befolkning og 29,2 % av arealet i fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 26,4 innbyggere pr kvadratkilometer.
Østlandets andel av Norges befolkning er nå på sitt historisk høyeste nivå, det laveste nivået var 44,6 % i 1845.[3] Østlandet hadde 58,7 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. Veksten var konsentrert om Oslo og Akershus som til sammen hadde 23,0 % av befolkningen i Norge, og hele 41,2 % av landets befolkningsvekst. Til sammenligning hadde de resterende Østlandsfylkene til sammen 27,0 % av befolkningen og bare 17,6 % av befolkningsveksten i perioden.
15,5 % av befolkningen var per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarte 380 724 mennesker. Disse utgjorde 63,4 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bodde 48,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[4]
Østlandet består av 142 kommuner og har til sammen 37 byer, inklusive landets hovedstad og største by, Oslo. De åtte østlandsfylkene har en verdiskapning på 744 mrd kroner i året (2006),[5] 53,3% av Norges totale verdiskapning.[6] Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i landsdelen er 360.883 kroner, litt over landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006). Oslo fylke skiller seg imidlertid ut med en BNP per innbygger på 635.107 kroner.[7]
Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de åtte fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.
De fire andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Innhold |
Historikk [rediger]
Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til Vikingtiden da man omtalte kystområdene som Viken (derav muligens benevnelsen vikinger) og områdene nord for Oslofjorden som Opplandene. De vestlige innlandsområdene (Valdres og Hallingdal) tilhørte lenge Vestlandet og Gulatingets virkeområde, mens områdene i Viken soknet til Borgartinget og Opplandene til Eidsivatinget.
Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var altså tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder. I inndelingen av Norge som er gjort i Historia Norvegiæ fra slutten av 1100-årene er denne tenkemåten i bruk. Her er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (Maritima), Oppland (Montana) samt Finnmark.
Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («Viken»). Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.
Østlandets geografi [rediger]
På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående U-daler som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i Stor-Osloregionen og områdene på begge sider av Oslofjorden.
Østlandet har mange fjordsjøer som er utformet av isbreer under siste istid, slik som Mjøsa, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Gjende og Bygdin. Elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte meandrerende. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.
Distrikter på Østlandet [rediger]
- Halden
- Nedre Glomma
- Indre Østfold
- Mosseregionen
- Follo
- Romerike
- Akershus Vest
- Oslo
- Glåmdalen
- Hedmarken
- Østerdalen
- Gudbrandsdal
- Valdres
- Vestoppland
- Ringerike
- Hallingdal
- Numedal
- Midt-Buskerud
- Drammensregionen
- Vestfold
- Grenland
- Aust-Telemark
- Vest-Telemark
Se også: Distrikter i Norge.
Byer på Østlandet [rediger]
Rangert etter tettstedets folketall (1. januar 2007): [8]
- Oslo
- Drammen
- Fredrikstad
- Skien
- Sarpsborg
- Sandefjord
- Larvik
- Tønsberg
- Porsgrunn
- Hamar
- Moss
- Halden
- Lillehammer
- Kongsberg
- Gjøvik
- Horten
- Lillestrøm
- Hønefoss
- Elverum
- Askim
- Ski
- Drøbak
- Kongsvinger
- Hokksund
- Stathelle
- Notodden
- Holmestrand
- Mysen
- Langesund
- Kragerø
- Stavern
- Svelvik
- Rjukan
- Brevik
- Fagernes
- Otta
Se også: Liste over norske byer.
Tettsteder på Østlandet [rediger]
Østlandet har 365 tettsteder. Rangert etter tettstedets folketall ( 2012[9]):
| Tettsted | Innbyggere | Tettstedet er i følgende kommunner |
|---|---|---|
| Oslo | 925 242 | Asker, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Oppegård, Oslo, Rælingen, Røyken, Skedsmo, Ski og Sørum |
| Fredrikstad/Sarpsborg | 105 545 | Fredrikstad og Sarpsborg |
| Drammen | 101 995 | Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Øvre Eiker |
| Porsgrunn/Skien | 88 860 | Bamble, Porsgrunn og Skien |
| Tønsberg | 49 093 | Nøtterøy og Tønsberg |
| Moss | 43 553 | Moss, Rygge og Vestby |
| Sandefjord | 42 212 | Larvik og Sandefjord |
| Hamar | 30 921 | Hamar, Ringsaker og Stange |
| Larvik | 24 422 | Larvik |
| Halden | 23 897 | Halden |
| Lillehammer | 20 857 | Lillehammer |
| Kongsberg | 19 861 | Kongsberg |
| Gjøvik | 19 261 | Gjøvik |
| Horten | 18 713 | Horten |
| Jessheim | 17 319 | Ullensaker |
| Hønefoss | 14 860 | Ringerike |
| Elverum | 13 913 | Elverum |
| Ski | 13 891 | Ski og Ås |
| Askim | 13 407 | Askim |
| Drøbak | 13 006 | Frogn |
| Nesoddtangen | 12 020 | Nesodden |
| Kongsvinger | 11 589 | Kongsvinger |
| Råholt | 11 070 | Eidsvoll og Ullensaker |
| Brumunddal | 9 282 | Ringsaker |
| Ås | 9 127 | Ås |
| Notodden | 8 762 | Notodden |
| Fetsund | 7 328 | Fet |
| Kløfta | 7 061 | Ullensaker |
| Holmestrand | 6 741 | Holmestrand |
| Raufoss | 6 516 | Vestre Toten |
| Vestby | 6 425 | Vestby |
| Mysen | 6 159 | Eidsberg |
| Åmot/Geithus | 5 971 | Modum |
| Stavern | 5 716 | Larvik |
| Tranby | 5 567 | Lier |
| Kragerø | 5 433 | Kragerø |
| Rotnes | 5 166 | Nittedal |
De 55 neste med over 2000 innbyggere ( 2012[10]) er: Spydeberg ( 5034) · Brandbu/Jaren ( 4614) · Lierbyen ( 4662) · Jevnaker ( 4441) · Sørumsand ( 4394) · Rakkestad ( 4276) · Eidsvoll ( 4341) · Moelv ( 4151) · Svelvik ( 3952) · Årnes ( 3864) · Flateby ( 3659) · Vear ( 3585) · Togrenda ( 3725) · Sætre ( 3466) · Ytre Enebakk ( 3576) · Rjukan ( 3277) · Røyken ( 3331) · Vestfossen ( 3150) · Tofte ( 3047) · Maura ( 3104) · Stokke ( 2997) · Åsgårdstrand ( 3010) · Vikersund ( 2926) · Bø ( 2982) · Dokka ( 2891) · Gol ( 2851) · Aursmoen ( 2894) · Bjørkelangen ( 2855) · Aulifeltet ( 2756) · Ulefoss ( 2726) · Løten ( 2735) · Stange ( 2562) · Teigebyen ( 2533) · Lervik ( 2553) · Ryggebyen ( 2531) · Vinstra ( 2499) · Tynset ( 2524) · Grønlund ( 2392) · Innbygda ( 2489) · Geilo ( 2355) · Ål ( 2367) · Tjøme ( 2334) · Selvik ( 2326) · Skarnes ( 2301) · Sem ( 2345) · Revetal/Bergsåsen ( 2297) · Fagerstrand ( 2192) · Nesbyen ( 2172) · Spetalen ( 2148) · Årøysund ( 2043) · Vang ( 2073) · Hov ( 2071) · Rena ( 2092) · Skjeberg ( 2037) · Kapp ( 2040)
Politikk [rediger]
Ved de tre siste stortingsvalgene ble landsdelens 79 (i perioden 2001-2005 var antallet 75) stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: [11]
| Parti | 2009 – 2013 | 2005 – 2009 | 2001 – 2005 |
|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 32 | 32 | 20+1 |
| Fremskrittspartiet | 17 | 18 | 11+2 |
| Høyre | 15 | 10+3 | 18+1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3+3 | 6+1 | 11 |
| Kristelig Folkeparti | 0+4 | 0+2 | 7 |
| Senterpartiet | 2+1 | 2+2 | 2+1 |
| Venstre | 2 | 3 | 1 |
Mandatfordelingen er i tabellen angitt som distriktsmandater + utjevningsmandater.
Referanser [rediger]
- ^ ssb.no: befolkningsendringer
- ^ statkart.no: fylkesareal
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
- ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011
- ^ Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430). Statistisk sentralbyrå (17. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
- ^ Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.. Statistisk sentralbyrå (27. mars 2009). Besøkt 16. september 2009.
- ^ ssb.no: befolkning i tettsteder
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
- ^ regjeringen.no: valgresultater
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
|
|||||||||||
