Granodioritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys)

Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat. Anortittinnholdet i plagioklasen skal være mindre enn 50 prosent, ellers blir bergarten kallt granogabbro. De mørke mineralene er ofte biotitt og hornblende, og han er som regel mørkere enn vanlig granitt.

Bergarten er ganske utbredt i fjellkjedestrøk (for eksempel oppdalitt i Den kaledonske fjellkjede i Norge).

Geologi[rediger | rediger kilde]

I snitt har den øvre kontinentalskorpa den samme sammensettingen som grandioritt. Grandioritt er en dypbergart som er dannet av en intrusjon av kvartsrik magma, som blir avkjølt i batolitter eller stokker under jordoverflaten. Den kommer vanligvis bare til overflaten etter hevning og erosjon. Den tilsvarende lavabergarten kalles dacitt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rosettasteinen er laget av granodioritt, og Plymouth Rock var ei flyttblokk av granodioritt.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer av to lignende bergarter, granitt og dioritt. Grano-rota kommer fra latin og betyr «korn».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Granodioritt i Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Granodiorite – bilder, video eller lyd