Marmor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marmor
Marmor
Hovedmineral: for det meste kalsitt
Gruppe: metamorf
Tetthet i g/cm3: Norwegian rose: 2,70
Tundra: 2,82
Bruksområde: byggningstein, interiør, skulptur, gravminner m.m.
Annet:
Liste over bergarter

Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (en krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Steinen har en utstrakt bruk som materiale til skulpturer og bygninger, og har i tillegg en mengde andre bruksområder. Det er også store forekomster av marmor i Norge.

Innen kunsthistorie og arkeologi brukes marmor som betegnelse også på andre steinarter som brukes i skulptur og arkitektur, inkludert sandstein og granitt.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Marmor dannes når de sedimentære bergartene kalkspat eller dolomitt smelter og siden forsteines igjen, noe som betyr at marmor er en metamorf bergart. Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skjell og skalldyr som er forsteinet til kalkstein. Temperaturen og trykket som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossiler og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen.

Farger

  • Ren, hvit marmor dannes ved metarmofose av veldig ren kalkstein. De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid.
  • Grønn farge kommer ofte av serpentin fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisiumurenheter. Kobber gir også en grønn farge.
  • Rosa farge kommer av mangan.
  • Svart kommer av jernoksid.
  • Blanding av farger i marmoren kommer av at det rene kalksteinen var forurenset av ulike mineraler.

Marmortyper[rediger | rediger kilde]

Marmorbrudd på øya Naxos i Hellas.

Noen historisk viktige typer av marmor har navn etter steinbruddets beliggenhet:

Den berømte italienske marmoren fra Carrara er helt hvit og har sin opprinnelse som kalkspat. Den har vært brukt til marmorskulpturer siden oldtiden. Marmor har vært favorittmaterialet til greske og romerske billedhoggere og arkitekter, og er blitt et kulturelt symbol for tradisjon og forfinet smak. I folketradisjonen assosieres marmor med det astrologiske tegnet tvillingene. Ren hvit marmor er også symbol på renhet, udødelighet og står for suksess i utdanning.

Marmor i Norge[rediger | rediger kilde]

Marmor fra Fauske i Nordland.
Lag av svart marmor i hornfels fra Hurum i Buskerud.
  • Eide på Nordmøre har hatt marmoruttak i «over 100 år». Marmoren er grå, svart og hvit, eller rosa og hvit. I dag tas marmor ut av fjellet til bygningsstein, men i liten målestokk. I flere tiår er det bare blitt tatt ut kalk fra fjellet.
  • Fauske har den mest kjente marmorforekomsten i Norge. Denne marmoren er kalkspatmarmor. Der tas flere fargevarianter av marmor ut av fjellet: Hvit og rød, hvit og grønn, hvit og blå, hvit og sort. Tre av variantene markedsføres med handelsnavnene Coloritt, Antique Fonce og Norwegian Rose. Fauskemarmoren brukes mest innendørs som bygningssten.
  • Lier i Buskerud hadde et marmoruttak for hvit marmor. Marmorbruddet ved Gjellebekk ble nærmest tømt under Dansketiden. Marmorkirken i København ble planlagt med Gjellebekk-marmor som materiale.
  • Porsgrunn hadde et uttak av en gråblå marmor som hadde handelsnavnet Hove marmor. Den var rik på fossiler. Rådhuset i Århus er bekledt med porsgrunnmarmor.
  • Snåsa har en liten produksjon av blålig/grå marmor med lysere (hvite) striper. Den består av kalkspat / dolomitt og har handelsnavnet Blå Olav.
  • Terråk har en marmorforekomst med marmor som består av kalkspat / dolomitt. Fargene er i grønt, blått, brunt og hvitt. Denne marmoren har et rolig mønster med myke overganger sett fra kløvsiden. Bustsiden får et mer urolig mønster, med striper og skiftninger i struktur og farge.

Norsk marmor i kjente byggverk[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: marble – bilder, video eller lyd