Riksvei 9

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Riksvei 9
Vegnummerskilt riksvei 9
{{{navn}}}
Riksvei 9 på bro mellom Byglandsfjorden og Åraksfjorden
Strekning
HaukeliKristiansand
Riksvei 9
Riksveier Telemark Aust-Agder Vest-Agder.svg
Data
Lengde 235,7 km
Status riksvei
Tilstøtende riksveier
Riksvei E 18.svgEuropavei 18 Riksvei E 39.svgEuropavei 39 Riksvei E 134.svgEuropavei 134
Restriksjoner
Bomstasjoner 2
Kolonnekjøring
om vinteren
HaukeliHovden

Hægeland stasjon på den nedlagte Setesdalsbanen er i dag steinsenter.
Riksvei 9 gjennom Setesdalen forbinder Aust-Agder og Vest-Agder.

Riksvei 9 (Rv9) kalles gjerne Setesdalsveien og er hovedfartsåren gjennom Setesdal. Den går fra Kristiansand i sør, gjennom Setesdal til Haukeligrend i Telemark i nord hvor den møter E134. Veien går gjennom Vest- og Aust-Agder fylker. Den går via Mosby, Homstean, Skarpengland, Hægeland, Hornesund, Hornnes, Evje, Byglandsfjord, Bygland, Ose, Hylestad, Valle, Flateland, Rygnestad, Bykle, Hovden og Bjåen til Haukeli.

Veiens lengde er 235,7 km, hvorav 45,1 km i Vest-Agder, 175 km i Aust-Agder og 15,6 km i Telemark.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Nummer[rediger | rediger kilde]

Veien Kristiansand-Haukeligrend hadde nummer 400 før 1965, med de gamle veinumrene. Veien var riksvei 12 i 1965–1992. Dagens vei E12 i Nordland var da E79. Riksvei 9 var riksvei 39 i 1992–2000, og under den tiden ble riksvei 9 brukt på veien Ålesund–Dombås, nå Europavei 136.

Riksvei 9 Kristiansand-Haukeligrend fikk status som stamvei i 2003.

Veistandard[rediger | rediger kilde]

Setesdal har til alle tider vært vanskelig tilgjengelig. Folk og fe måtte i tidligere tider ta seg over fjellet fra Fyresdal og Mo i øst, fra Vinje i nord, fra Suldal, Lyse eller Sirdal i vest. Den såkalte Bispeveien gikk fra Fyresdal til Valle i Setesdal over heiedalføret Finndalen.

Det ble anlagt postvei fra sør i 1840. Fra 1867 til 1879 ble veianlegget ført fra Valle til Bykle. I 1936 var veien kommet frem til Bjåen, vel tre mil nord for Bykle kirke. Først etter andre verdenskrig ble veien bygd videre nordover til Grungedal i Telemark.

Om to av de mest kritiske punktene underveis snakker folk fremdeles. Det verste var Fånekleivi øst for Byglandsfjorden, ca. 5 km sør for Bygland, men Byklestigen sør for kirkebygda i Bykle lå ikke langt etter. Dagens veitrasé går i tunnel på 611 meter gjennom Fånefjell.

Ved Byklestigen stuper fjellet bratt ned i Otra. En smal trappevei førte opp fjellsiden. På toppen av stigen går veien langs et svaberg hvor det var lagt opp feste av stein og torv. Det var mulig å kjøre med slede om vinteren og kløvhest om sommeren. Men begge deler var vanskelig og kunne være farlig. Vinterstid måtte hestene hjelpes av folk når det var is og hålke. To mann holdt i hesten foran og én mann gikk bak og støttet.

Også på dette punktet går dagens vei i tunnel.

Kommuner og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Telemark våpen.svg Telemark fylke[rediger | rediger kilde]

Vinje
  • Riksvei E 134.svgEuropavei 134 Tallaks bru, Haukeli
  • bro Tallaksbru (Kjela, ca. 35 m)
  • info Kvervesjåtjønni
  • info Finnane, veiens høyeste punkt, 917 moh.
  • info Sigurdsbu
  • bro Hemla bru (fylkesgrense, 15 m)

Aust-Agder vapen.svg Aust-Agder fylke[rediger | rediger kilde]

Bykle

Bykleheivegen

Uten navn

Valle

Uten navn

Bygland

Uten navn

Evje og Hornnes

Uten navn

Vest-Agder våpen.svg Vest-Agder fylke[rediger | rediger kilde]

Vennesla

Uten navn

Kristiansand

Setesdalsveien

Dalaneveien
Setesdalsveien

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]